​Dette er noen av funnene fra publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer. I alt publiseres resultater på 104 indikatorer, hvorav 9 er nye ved denne publiseringen (se oversikt nederst i saken). Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem omfatter nå i alt 172 indikatorer.

God utvikling i overlevelse etter kreft

Indikatorene for fem års overlevelse (hvor stor andel av behandlede pasienter som lever fem år etter avsluttet behandling) viser måloppnåelse for de fleste av kreftformene det måles på (tykktarmskreft, endetarmskreft, brystkreft, lungekreft, høyrisiko prostatakreft). Unntaket er lungekreft, hvor målet nås for kvinner, men ikke for menn.

Litt svakere gjennomstrømning i Pakkeforløp for kreft

Mange kreftpasienter får behandling i pakkeforløp. Kvalitetsindikatoren Nye kreftpasienter i pakkeforløp for 24 kreftformer viser at målet om at 70 prosent av nye kreftpasienter skal være i et pakkeforløp blir nådd.

Imidlertid er gjennomstrømningen i pakkeforløpene litt svakere enn ønsket. Kvalitetsindikatoren Pakkeforløp for 26 organspesifikke kreftformer viser at målet om 70 prosent gjennomførte pakkeforløp innen maksimal anbefalt forløpstid ikke blir nådd.

De fire store pakkeforløpene som ble innført 1.1.2015 var Pakkeforløp for brystkreft, lungekreft, tykk- og endetarmskreft og prostatakreft. Av disse er det kun Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft som oppnår målet om 70 prosent kreftpasienter inkludert i et pakkeforløp, og 70 prosent gjennomførte pakkeforløp innen maksimalt anbefalt forløpstid. 

Varierte resultater i behandling av hjerneslag og hjertelidelser

Det publiseres nye resultater for åtte eksisterende kvalitetsindikatorer innen behandling av hjerneslag, og én eksisterende indikator innen behandling av hjerteinfarkt.
Tallene viser at det på landsbasis har vært en positiv utvikling fra 2015 til 2016 på disse ni indikatorene, men med noe variasjon mellom regionale helseforetakene og til dels store forskjeller mellom behandlingsstedene. 

Det publiseres også fire nye indikatorer som omhandler hjerne- og hjertelidelser. Det er imidlertid for tidlig å si noe bestemt om utviklingstrekk på disse.

Færre komplikasjoner for barn med diabetes

Det er nedgang i alvorlige akutte komplikasjoner og sykehusinnleggelser blant barn og unge med type 1 diabetes. Andelen som har opplevd alvorlige akutte komplikasjoner i forbindelse med insulinbehandling har gått ned fra 9,5 prosent i 2014 til 5,6 prosent i 2016, som er mer enn en halvering.

En tilsvarende reduksjon ses for andel barn og unge med diabetes type 1 som har blitt innlagt på sykehus for ketoacidose der andelen har gått fra 5,1 prosent i 2014 til 2,6 prosent i 2016.

Flere får dialyse hjemme

Hjemmedialyse er et kostnadseffektivt behandlingstilbud som også sparer pasienten for reisetid frem og tilbake til sykehuset og gir pasienten større frihet og derved bedre livskvalitet.

Det er et mål at andelen dialysepasienter med kronisk nyresvikt som får hjemmedialyse skal være på minst 30 prosent.

I andre tertial 2017 fikk 20,4 prosent av alle pasienter (landsbasis) med kronisk nyresvikt hjemmedialyse. Andelen har økt litt hvert tertial siden andre tertial 2016, da den var på 18,0 prosent.

Helse Nord har nådd den nasjonale målsetningen, og hadde i andre tertial 2017 en andel på 31,6 prosent. Helse Vest RHF hadde lavest andel med 10,7 prosent.

Flere får dagaktivitetstilbud

Dagaktivitetstilbud er en type aktiv omsorg som skal tilby meningsfulle og nyttige aktiviteter som brukerne mestrer og har glede av. Demensplan 2020 har dette som et av flere mål.

Andelen hjemmeboende personer med demensdiagnose i IPLOS-registeret som hadde vedtak om dagaktivitetstilbud var på 25 prosent i 2016. Av de største kommunene har Trondheim, Bergen, Oslo og Asker høyest andel på mellom 40 og 48 prosent.

Andelen personer med et dagaktivitetstilbud til personer med utviklingshemming på 34 prosent i 2016. I noen kommuner har alle personer med utviklingshemming et dagaktivitetstilbud. Dette er i hovedsak små kommuner.

Brukerundersøkelser i psykisk helsevern for voksne

Tilbakemeldinger fra pasientene er viktige for å utvikle gode helsetjenester.

Det er gjennomført en brukerundersøkelse blant alle pasienter 18 år og eldre som var innlagt ved en døgnenhet i psykisk helsevern.

Spørsmålene handler om miljø, pasientorientering og utbytte av oppholdet. Pasientene gir høyest skår på spørsmålene om miljø (68 poeng av 100).

Barne- og ungdomsgarantien nesten helt innfridd

Barne- og ungdomsgarantien er nær innfridd i alle helseregioner. 98,4 prosent av alle med henvisning er vurdert innen 10 dager. 99 prosent av alle barn og unge med henvisning har startet helsehjelpen innen 65 dager.

Kortere ventetid, men økende andel fristbrudd i somatikken

Den gjennomsnittlige ventetiden i somatisk helsetjeneste fortsetter å gå ned. Landsnittet for andre tertial 2017 var 58 dager. Det er under målet, som er 60 dager. 

Andelen brudd på vurderingsgarantien har sunket fra 2,9 prosent til 2,6 prosent fra andre tertial 2016 til andre tertial 2017.

Andelen fristbrudd for pasienter på venteliste i somatisk spesialisthelsetjeneste har økt fra 0,6 i første tertial 2016 til 1,2 prosent i andre tertial 2017. Det er relativt store regionale forskjeller. Høyest er Helse Vest med 1,5 prosent, og lavest er Helse Midt med 0,5 prosent.

Økning i andelen fristbrudd for pasienter som har startet helsehjelp i somatisk helsetjeneste er fra 1,4 prosent i 2. tertial 2016 til 2,5 prosent i 2. tertial 2017. Andelen har økt i alle de regionale helseforetakene, og det er relativt store regionale forskjeller.

Hoftebrudd opereres for sent

Det har vært en nedgang i andelen hoftebrudd operert innen 24 timer og innen 48 timer fra 2. tertial 2016 til 2. tertial 2017. Andelen operert innen 24 timer har sunket fra 64,0 prosent til 58,9 prosent. Andelen operert innen 48 timer har sunket fra 91,9 prosent til 86,9 prosent.

De 9 nye kvalitetsindikatorene som publiseres for første gang 30. november 2017