​– Vi ønsker ikke at det skal være så store forskjeller, sier Per Magne Mikaelsen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Statistisk sentralbyrås tall viser at tannhelsen er dårligst i Finnmark. Her har over 80 prosent av 18-åringene hull, eller de har hatt hull i tennene.

DMFT er en indikator for tannhelse, og står for decayed, missing, and filled teeth, eller oversatt; tenner som har hull, er tapte eller har fyllinger. Ved DMFT lik null har det aldri vært et behov for å legge fyllinger. I Finnmark er det kun 18 prosent av 18-åringene som faller inn under denne kategorien.

Landstall

For hele landet finner vi at 25 prosent av 18-åringene har klart seg uten operativ tannbehandling. Best tannhelse med høyest andel DMFT lik null finner vi i Hedmark, med litt over 37 prosent. Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Akershus og Oslo følger, med resultater som viser at over 30 prosent av 18-åringer har klart seg uten fyllingsterapi.

– Tannhelsen blant unge i Norge har vært i stadig bedring gjennom mange år, sier Per Magne Mikaelsen. - Også Finnmark har hatt en fin nedgang, selv om de fortsatt har lavest andel DMFT lik null.


– Samtidig ser vi et forbedringspotensial når rundt 10 prosent av undersøkte 18-åringer i en tredel av norske fylker har mer enn ni tenner som er tapte, har hull eller fylling, sier Mikaelsen. - Vi ønsker at ungdommene skal gå over i voksenlivet med best mulig tannhelse. Grunnlaget for god helse legges i tidlige år.

Godt arbeid

Den offentlige tannhelsetjenesten har arbeidet systematisk med forebygging i alle år. Dagens 18-åringer er en ny fluorgenerasjon. De har vokst opp med å bruke fluor og har av den grunn mye bedre tannhelse enn generasjonene før cirka 1970. Den viktigste forebyggingen som den enkelte kan gjøre er fremdeles å pusse tennene med fluortannkrem to ganger daglig. En fortsatt god trend i tannhelsen er avhengig av en videreføring av denne praksisen og at viktigheten av dette formidles til alle grupper i befolkningen.

– Dårlig tannhelse er i større grad enn tidligere noe som rammer enkelt individer eller grupper, og vi må intensivere tiltak for å nå disse, sier Mikaelsen.

Videre satsing

I år publiserer Helsedirektoratet første del av Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge 0–20 år. I denne retningslinjen gis kunnskapsbaserte anbefalinger om helsefremmende og forebyggende tiltak rettet både mot alle barn og unge, samt spesifikke tiltak rettet mot barn og unge med høyere risiko for tannsykdom. - Retningslinjen er et godt verktøy for tjenesten til å oppnå enda bedre resultater i årene som kommer, sier Mikaelsen.

Folkehelseinstituttet har tidligere gitt ut en rapport som kan være med på å forklare hvordan sosiale ulikheter påvirker befolkningens helse generelt.