Nesten halvparten av befolkningen var i kontakt med den somatiske spesialisthelsetjenesten i 2016. Dette inkluderer kontakt med offentlig finansierte tjenestetilbud, herunder offentlige helseforetak, private sykehus med avtale og private avtalespesialister. Andelen pasienter i befolkningen øker kraftig med høyere alder. Blant barn og unge voksne under 30 år var omtrent en tredjedel i kontakt med en eller flere av disse tjenestene, mens andelen var på over 80 prosent for aldersgruppen 80-89 år. Blant de aller eldste går andelen litt ned igjen.

Den eldre befolkningen er oftere pasienter i spesialisthelsetjenesten, har flere kontakter, og blir langt oftere innlagt enn yngre, spesielt som øyeblikkelig hjelp. «Sykdommer i øyet og øyets omgivelser», «sykdommer i sirkulasjonssystemet», «sykdommer i øre og ørebensknute», og «skader og forgiftninger» er hoveddiagnosekategorier (ICD-10) som utgjør en langt større andel blant eldre enn blant yngre. Når det gjelder ressursbehov er imidlertid «sykdommer i sirkulasjons­systemet», «skader og forgiftninger» (ofte bruddskader), og «svulster» de største hoveddiagnosekategoriene.

Gjennomsnittlig ressursbehov i sum per pasient er beregnet til å være tre ganger så høy for pasienter over 80 år sammenlignet med pasienter mellom 30 og 40 år. Både diagnosene og større innslag av pasienter med et komplekst sykdomsbilde påvirker dette. Vekst i antall og andel eldre vil derfor påvirke innretning og ressursbehov i spesialisthelsetjenesten gitt dagens bruk av tjenester og helsetilstand i befolkningen. Det var 92 790 flere innbyggere i befolkningen over 67 år ved utgangen av 2016 enn ved samme tidspunkt i 2012, en vekst på nesten 14 prosent. Det en særlig økning i antall personer i aldersgruppen 67-72 år i femårsperioden, en vekst på drøye 24 prosent.

Befolkningsveksten de siste fem årene har i seg selv bidratt til flere innleggelser og konsultasjoner blant eldre. I tillegg viser analysen at antall pasienter og konsultasjoner per innbygger også har økt, mens innleggelsesraten går noe ned.

Det var betydelig variasjon mellom bostedsområdene når det gjelder eldrebefolkningens bruk av spesialisthelsetjenester. Antall polikliniske konsultasjoner per innbygger (inklusive avtalespesialister) var omtrent 1,5 ganger høyere for områdene med høyest rate sammenlignet med områdene med lavest rate.

Variasjonen i antall døgnopphold per innbygger og gjennomsnittlig liggetid var også stor. Det var omtrent 2 dagers forskjell mellom bostedsområdene med lavest og høyest gjennomsnittlig liggetid. Det var forskjeller mellom områdene i hvor stor grad den gjennomsnittlige liggetiden blir påvirket av liggetiden til utskrivningsklare pasienter.

Analysene presenteres i notatet Bruk av spesialisthelsetjenester i den eldre befolkningen, som er en del av Helsedirektoratets prosjekt SAMDATA Spesialisthelsetjenetesten 2016.