- Vi må ta vare på antibiotika slik at vi også i fremtiden kan behandle folk som blir syke, skal gjennom kreftbehandling eller større kirurgiske inngrep, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Helt siden den britiske legen Alexander Fleming ved en tilfeldighet oppdaget penicillin i 1928, har antibiotika vært et kraftfullt botemiddel mot bakterieinfeksjoner. Men vi bruker for mye antibiotika, og dette fører til resistente bakterier. Antibiotikaresistens setter dagens kreftbehandling i fare, og kan også føre til at risiko ved å gjennomføre keisersnitt, hofteoperasjoner og hjertekirurgi blir for stor.

I handlingsplan mot antibiotikaresistens er målet å redusere antibiotikabruken i Norge med 30 prosent innen 2020. Mange av tiltakene er rettet mot helsetjenestene og legene som skriver ut antibiotika. Ett tiltak er mer informasjon til befolkningen om temaet.

Derfor går Helsedirektoratet i samarbeid med Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet ut med informasjon til befolkningen om hvilke konsekvenser antibiotikaresistens kan få.

Film: Den dagen antibiotika ikke lenger virker 

- Det viktigste vi kan gjøre for å bremse utviklingen av resistens, er å bruke mindre antibiotika. Hvis vi alle har mer kunnskap om antibiotika og resistens, er det lettere for legen å si nei til antibiotika når det ikke er nødvendig, sier Guldvog.

Vaksiner og vanlige smittevernråd som håndvask og å hoste i albuekroken er tiltak som vil redusere antall infeksjoner og dermed minske behovet for antibiotika.

Antibiotikabruken i Norge går ned, men tall fra Folkehelseinstituttet viser at det fremdeles er langt til målet.

Mer informasjon:
www.helsenorge.no/antibiotika 

skriv ut del på facebook del på twitter