​Avdelingsdirektør Kristin Mehre i Avdeling omsorgstjenester i Helsedirektoratet lanserte i dag anbefalingene fra rapporten «Anbefalinger om responstjenester for trygghetsskapende teknologier» under den store EHIN 2016-konferansen i Oslo Spektrum.
«Responstjeneste» er en tjeneste som tar i mot, vurderer, dokumenterer og responderer på varsler fra velferdsteknologiske løsninger hos brukerne av for eksempel hjemmetjenesten. Responstjenesten må imidlertid ikke forveksles med legevaktsentraler eller akuttmedisinske sentraler.

De nye anbefalingene er rettet mot kommuner og andre som organiserer mottak av varsler fra trygghetsskapende teknologier, og har ansvar for å respondere på varslene. Rapporten gir innspill til kommuner som vurderer hvordan de skal organisere å ta i mot og og svare på slike varsler fra digitale trygghetsskapende løsninger.

Faglig forsvarlig

- Når velferdsteknologiske løsninger integreres i kommunenes helse- og omsorgstjenester, må det etableres en responstjeneste som kan respondere på varsler fra løsningene. En slik tjeneste kan for eksempel etableres i egen kommune, i samarbeid med andre kommuner eller via kjøp av responstjenester fra private aktører. Det er også mulig med ulike kombinasjoner av flere alternativer. De grunnleggende vurderingsmomentene er at responstjenestene er forsvarlige og kostnadseffektive, sier Kristin Mehre.

En kommune som ønsker å etablere en responstjeneste, må vurdere investeringen i forhold til tjenesten som skal ytes. For å oppnå faglig forsvarlighet må blant annet kriteriene kompetanse, bemanning og beredskap vurderes. Etter Helsedirektoratets vurdering er det ikke faglig forsvarlig å ha responstjeneste med kun en medarbeider på vakt ut fra disse kriteriene.

To alternativer for responstjeneste

Det anbefales at flere kommuner går sammen om å anskaffe responstjeneste, enten som komplett responstjeneste med teknisk løsning og bemanning, eller kun å anskaffe responsløsning. I begge tilfeller anbefales en minimumsbemanning med to personer på vakt samtidig. Minst en av disse skal ha relevant utdanning på bachelornivå og gode egenskaper i muntlig dialog og menneskeforståelse. I responstjenesten må man kunne skrive og snakke flytende norsk og beherske engelsk muntlig. Samisk språk må beherskes der hvor lokale behov tilsier dette. Tolketjenester skal benyttes etter behov.

Kvalitetskrav til responstjeneste

I tillegg stiller anbefalingene kvalitetskrav:

  • Responstjenesten skal være tilgjengelig hele døgnet
  • Minst 95 prosent av varslene skal besvares innen ett minutt
  • For at responstjenesten skal yte forutsigbare og forsvarlige trygghetstjenester, må det stilles krav til den utførende tjenesten som reiser ut til tjenestemottaker. Kommunene anbefales å sette krav til utførende tjeneste i egen kommune. Kravene vil variere mellom ulike kommuner på grunn av ulike geografiske og trafikale forhold.

Rådgiving tilgjengelig fra Helsedirektoratet

Helsedirektoratet vil følge opp anbefalingene ved å bidra til etablering av en felles kompetansemodul (e-læringsmodul) for personell i responstjeneste. Videreutvikling av IPLOS-registeret settes i gang for å dekke forventet utvikling innenfor velferdsteknologiområdet og sikre tilgang til nødvendig statistikk og styringsinformasjon. I tillegg vil det frem mot avslutning av velferdsteknologiprogrammet i 2020 gjøres en grundig faglig og økonomisk analyse av responstjenester. Det vil også være rådgivere tilgjengelig for diskusjoner og rådgivning knyttet til anbefalingene.

- Frem mot 2020 og avslutningen av velferdsteknologiprogrammet anbefaler vi at det gjennomføres en grundig faglig og økonomisk analyse av responstjenester. Både tjenesteperspektivet, den tekniske plattformen og øvrig teknologisk utvikling vurderes med bakgrunn i forsvarlighetsprinsippet. Helsedirektoratet vil følge med på utviklingen av responstjenester og komme med nye anbefalinger når det foreligger flere erfaringer, sier Kristin Mehre.

Rapporten om anbefalinger om responstjenester for trygghetsskapende teknologier må sees i sammenheng med rapporten «Anbefalinger knyttet til tekniske krav for trygghetsskapende teknologi» som er utgitt fra Direktoratet for e-helse.