Registeret ble etablert i 1997. I februar 2007 vedtok Stortinget å endre helseregisterloven for å etablere et personidentifiserbart, kryptert Norsk pasientregister.

Norsk pasientregisters formål

Bruk av data i tråd med formålet er viktig for rettssikkerhet og personvern for de registrerte. Derfor kan opplysninger fra Norsk pasientregister bare brukes som følge av formålene etter Norsk pasientregisterforskriften § 1–2:

  • Danne grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester, herunder finansiering.
  • Bidra til medisinsk og helsefaglig forskning, herunder forskning som kan gi viten om helsetjenester, behandlingseffekter, diagnoser, og sykdommens årsaker, utbredelse og forløp og forebyggende tiltak.
  • Danne grunnlag for etablering og kvalitetssikring av sykdoms- og kvalitetsregistre og videreformidling av kontaktopplysninger til den nasjonale kjernejournalen.
  • Bidra til kunnskap som gir grunnlag for forebygging av ulykker og skader.

Bred anvendelse av data

NPR er den sentrale kilden for styringsdata for spesialisthelsetjenesten. Data blir i økende grad brukt som datakilde for forskningsprosjekter som omhandler befolkningens helsetilstand. Data fra registeret brukes jevnlig til:

  • Styringsdata for RHF, HF, sentrale myndigheter og kommuner
  • Statistikk over aktivitet og ventetider i spesialisthelsetjenesten
  • Innsatsstyrt finansiering 
  • Nasjonale kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten 
  • Dekningsgradsanalyser og kvalitetssikring av andre registre
  • Kjernejournal
  • Grunnlag for Hjerte- og karregisteret (HKR)
  • Grunnlag for analyse- og forskningsprosjekter

Retningslinjer for utlevering av data sikrer at personvernet blir ivaretatt i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Les mer om hvordan Helsedirektoratet ivaretar personvern og informasjonssikkerhet ved behandling av helseopplysninger.

 

Sist faglig oppdatert: 30. november 2017