Helsedirektoratets områdeledere informerer og veileder AMK-sentralene, legevaktsentralene, kommunene og helseforetakene gjennom prosessen. For å sikre at flest mulig er tilstrekkelig orientert til å budsjettere og planlegge innføringsløpet har Helsedirektoratet sendt flere orienteringer per brev til kommuner og helseforetak. Det har også vært gjennomført informasjonsmøter i samtlige AMK-områder for kommuner og helseforetak.

Organisering

  • Innføringen av nødnett i helsetjenesten organiseres rundt hvert AMK-område. I hvert område er det etablert en prosjektorganisasjon med en områdeleder fra Helsedirektoratet som koordinerer arbeidet og veileder i innføringen i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
  • Helseforetaket har utpekt en lokal prosjektleder felles for AMK-sentral, ambulansetjeneste og akuttmottak. 
  • Legevaktsentralen har tilsvarende prosjektleder. Ved interkommunale legevaktsentraler må lokal prosjektleder også ivareta innføring av Nødnett i kommunene i opptaksområdet.
  • Lokal prosjektleder har ansvaret for at nødvendige lokale tekniske tilpasninger/ endringer er utført før installasjon og at personell blir forberedt til å ta i bruk Nødnett.
  • Forberedelsene til å ta imot det nye utstyret startet nær 2 år før planlagt enkelte enheten skal ta det i bruk, med informasjon og kartlegginger.
  • Fra lokal prosjektetablering til Nødnett tas i bruk tar det normalt mellom ni og tolv måneder.

24-12 måneder før nødnett tas i bruk

  • I denne perioden er det gjennomført ulike informasjonsaktiviteter og en foreløpig kartlegging av organisatoriske og tekniske forhold for området sett under ett og for hvert installasjonssted (lokasjon).

  • Det er gjennomført felles innledende orienteringsmøter for ledere og andre ressurspersoner i alle landets kommuner og helseforetak, for å gi en generell innføring om sentrale forhold og forutsetninger for utbyggingen av nødnett. Målet med orienteringsmøtene har vært å sørge for at kommuner og helseforetak får tilstrekkelig basiskunnskap for å starte nødvendige forberedelser lokalt og tilstrekkelig tid til å budsjettere lokale kostnader.

  • Fram mot at det lokale prosjektet formelt ble etablert har kommunene og helseforetakene måtte vurdere om det har måttet foretas større eller mindre endringer i organiseringen av tjenestene, om eksisterende lokaler er egnet og om eventuelle andre forhold.

  • For hver enkelt kommunikasjonssentral har det blitt avholdt et lokalt informasjonsmøte med en befaring av teknisk rom og operatørplassene. Budsjettelementer er gjennomgått for hver enhet, og lokale prosedyrer og rutiner drøftet. Hensikten med dette tidlige møtet har vært å etablere kontakt mellom sentralt prosjekt og lokal ledelse, informere om løsning og prosess, og klargjøre hvem som har ansvar for hva og hvilke tekniske tilpasninger som må settes i gang tidlig.

  • I dette tidsrommet har arbeidet med revisjon og tilpasning av prosedyrer for samband og samarbeid i det enkelte AMK-område startet opp.

 

Prosjektetablering: 12-9 måneder før nødnett tas i bruk

  • Helsedirektoratets områdeleder og prosjektleder fra RHF/HF møter lokale prosjektledere/ressurser ved hvert installasjonssted for å utforme prosjektplan og definere samarbeidsform, roller og ansvar.

  • Det etableres en egen lokal prosjektgruppe som styres av en lokal prosjektleder. Vedkommende vil få ansvaret for å lede mottaket av det nye nødnettet, naturligvis under kyndig veiledning av Helsedirektoratets områdeleder, rapportere til områdeleder, være kontaktperson mot leverandør og ha det daglige oppfølgingsansvaret.  

Lokale tekniske forberedelser

  • Det gjennomføres en formell teknisk befaring på lokale legevaktsentraler, akuttmottak og AMK. Teknisk befaring avdekker hva enheten må forberede før installasjon av nødnett-utstyret. Det vesentligste er gjennomgang av lokaler og beslutte plassering av utstyr, trekking av kabler ol. 

  • Det gjennomføres et teknisk oppstartsmøte med gjennomgang av arbeidsoppgaver med de involverte teknikerne. Installasjonsstedet må foreta de nødvendige tilpasningene, før klarsignal gis til leverandøren om leveranse og installasjon av utstyr.  

Installasjon: 6 måneder før nødnett tas i bruk

  • Leverandøren installerer og tester kontrollromutstyret på AMK-sentral, akuttmottak og legevaktsentraler. Radioer installeres i kjøretøy. Installasjon av radioterminal i ambulansehelikopter følger egen plan.

Opplæring av operatører og radiobrukere: 60-0 dager før Go Live

  • Opplæringen for alle brukergrupper starter med en forberedende e-læringsmodul, deretter et oppmøtebasert kurs med fokus på praktisk trening.
  • Opplæringen skal gi helsepersonell faglig kompetanse, ferdigheter og motivasjon til å bruke nødnett i samsvar med regelverk og prosedyrer og sikre at helsepersonellet kan samhandle innad i helsetjenesten og samvirke med de øvrige nødetatene.
  • Opplæringen er tilpasset den enkelte brukergruppe og er en formell forutsetning for å kunne ta i bruk nødnettet.

Ferdigstilling: 60-0 dager før nødnett tas i bruk

  • På hvert kontrollrom gjennomføres en formell systemtest utført av leverandøren, for å sikre at leveransen har stabilitet, funksjonalitet og ytelse i samsvar med kontrakt. Testen gjennomføres med HDO som observatører. I tillegg gjennomføres fritesting (egentest) i regi av lokale instruktører. Helsedirektoratet i samarbeid med HDO utarbeidet en arbeidspakke for egentesten.

Go-Live

  • Hver enhet gjennomfører et internt beslutningsmøte for å gå gjennom tekniske forhold, personellsituasjonen, prosedyrer og rapport fra gjennomførte tester, og gir innstilling til beslutning om å ta i bruk løsningen til avtalt tidspunkt.
  • Deretter gjennomføres et Go-Live beslutningsmøte mellom lokalt prosjekt/enheten, DSB (tidligere DNK) og leverandøren. Gjennomgang av Go-Live kriterieliste og beslutning om nødnett skal tas i bruk. Alle tre parter signerer på kriterieliste.

 Avtaler

​Før nødnettet kan installeres og tas i bruk må hver enhet inngå totalt fem formelle avtaler med henholdsvis  Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB),tidligere Direktoratet for Nødkommunikasjon (DNK),og Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO). Avtalene vil bli gjennomgått med partene før de signeres. Under følger en kort oversikt.

Kommunikasjonssentralavtalen

  • Før installasjon skal det inngås en kommunikasjonssentralavtale mellom enheten og DNK.
  • Hensikten er å fastlegge de rettigheter og plikter som gjelder mellom enheten og DNK i forbindelse med utstyret i nødnettleveransen ved kommunikasjonssentralen. Dernest skal avtalen sikre at kommunikasjonssentralen tar nødnettet i bruk etter at utstyret er installert.
  • Avtalen utløser kvartalsvis betaling for datalinjer som skal tilknyttes utstyret. Betaling løper fra når utstyret er installert, testet og testrapport godkjent. I dette så ligger det at kommunikasjonssentralen og tilhørende utstyr er klare for operativt bruk.

Kundeavtalen (abonnementsavtale)

  • Kundeavtalen skal tegnes mellom enhet og DNK og gjelder for hver operatørplass og hver radioterminal (håndholdt, kjøretøymontert og bordmontert).
  • Kundeavtalen utløser brukerbetaling (mer informasjon finnes på www.dinkom.no).


Tjenesteavtalen

  • Tjenesteavtalen, også kalt SLA-avtalen (SLA; Service Level Agreement), skal tegnes mellom enheten og HDO. Avtalen fungerer som et styringsverktøy som etablerer felles forventninger og forståelse mellom enheten og HDO. Formålet med avtalen er å sikre brukerstøtte, forvaltning og teknisk drift på de tjenestene som er listet i avtalen.
  • Gjennom tjenesteavtalen tilbyr HDO drift- og brukerstøtte 24/7 hele året.


Samarbeidsavtalen

  • Samarbeidsavtalen er avtale som tegnes mellom en valgt leverandør av lokal teknisk støtte og HDO.
  • For spesialisthelsetjenesten vil dette ofte være tilhørende regional IKT-leverandør, mens for kommunehelsetjenesten avtales dette for hver enkelt kommunikasjonssentral da det er store variasjoner
    i hva som finnes av relevante samarbeidspartnere her.
  • Avtalen skal fungere som et styringsverktøy for å regulere ansvarsforholdet og oppgavefordelingen mellom HDO og lokalt teknisk personell tilknyttet de ulike kommunikasjonssentralene. Formålet er å legge forholdene til rette for samarbeid, og gjennom dette få en kostnadseffektiv og sikker drift av de enkelte kommunikasjonssentraler.


Databehandleravtalen

  • Databehandleravtalen er en underliggende avtale til Tjenesteavtalen og skal tegnes med HDO.
  • Avtalen inngås for å regulere partenes rettigheter og plikter som henholdsvis databehandlings-ansvarlig og databehandler i forbindelse med behandling av personopplysninger under Tjenesteavtalen. Med behandling av personopplysninger menes enhver behandling av slike opplysninger, herunder innsamling, registrering, sammenstilling, lagring, utlevering og sletting eller en kombinasjon av disse.

Sist faglig oppdatert: 9. mars 2017

skriv ut del på facebook del på twitter