Overtale til atferdsendring

Gå sammen med sidemannen. En er rådgiver og en er pasient. Rådgiver bruker versjon A til å spørre pasienten. Når dere har gjennomført versjon A, bruker rådgiver versjon B.

Versjon A

Nå vil jeg snakke med deg om dette med å spise frukt og grønnsaker.

  • Hvor mange porsjoner frukt og grønnsaker spiser du hver dag?
  • Du burde spise minst 4-5 porsjoner frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen.
  • Det eneste du behøver å gjøre, er å spise grønnsaker til alle måltider, og ta en frukt iblant som mellommat.
  • Har du f. eks. prøvd å ta med deg et eple i vesken? Det er så greit å ha om man skulle bli sulten.
  • De fleste forklaringene på at man ikke spiser nok frukt og grønnsaker er egentlig unnskyldninger. Hvis man vil, så får man det til!
  • For at jeg skal kunne hjelpe deg som rådgiver, er det viktig at du investerer i dette.

Versjon B

Kan vi snakke litt om dette med å spise frukt og grønnsaker?

  • Det er en helsegevinst i å spise minst 4-5 porsjoner frukt og grønnsaker hver dag. Hvordan høres dette ut for deg?
  • Hva er du ikke så glad i når det gjelder frukt og grønnsaker?
  • I tilfelle du har bekymringer om inntaket ditt av frukt og grønnsaker, hva skulle de være?
  • Hvilke forandringer kunne du ha tenkt deg å gjøre når det gjelder frukt og grønnsaker?
  • Som helserådgiver vil jeg gjerne oppmuntre deg til å spise mer frukt og grønnsaker. Det vil gi deg bedre helse og mer motstandskraft mot sykdommer. Men det er selvfølgelig du som bestemmer når det kommer til stykket. Hva tenker du om dette?

Oppsummering i plenum

  • Hvordan var det å være pasient i versjon A versus versjon B?
  • Hva tenkte du, hvilke følelser, reaksjoner fikk du underveis?
  • Hva førte tankene og reaksjonene dine til med hensyn til å endre vaner?

Forklaring eller utforskning

Rollespill

  • Velg en pasient du kjenner som burde endre på noe. Gjør kort rede for situasjonen
  • Velg en annen til å rollespille pasienten
  • Følg punktene i «forklaringsoppskriften»
  • Etter rollespillet: diskuter effekten av denne samtalen

Forklaringsoppskrift

  • Forklar hvorfor pasienten bør gjøre endringen
  • Vis til minst tre goder med å gjøre endring
  • Forklar hvordan endring kan skje
  • Understrek hvor viktig det vil være for pasienten å gjøre en endring
  • Be pasienten gjennomføre det

Ektespill

  • Tenk på en helserelatert endring som kunne vært aktuell for deg
  • Velg en klient og en rådgiver
  • Gjennomfør en samtale etter «utforskingsoppskriften»

Etter samtalen, diskuter denne opplevelsen i kontrast til den forrige.

Utforskingsoppskrift

  • Hvorfor kan du tenke deg å gjøre denne endringen?
  • Hvordan kan du gjøre det for å nå målet ditt?
  • Hva er de tre beste grunnene til å forsøke?
  • På en skala 1–10, hvor viktig tenker du det er for deg å gjøre denne endringen?
  • ...og hvorfor er du på ___ , og ikke på null ?

Oppsummere endringsmotivasjon

Lag en kort oppsummering av personens motivasjon for endring:

  • Grunner til endring
  • Ønsker om endring
  • Evne til endring

Endringssnakk

Hva mener du vil være bra for klienten å snakke videre om?

Gå sammen tre og tre. En er rådgiver, en er klient og en observatør. Bytt roller.

Bruk spørsmål for å få fram:

  • opplevelse av problem
  • uttrykk for bekymring
  • ønske og intensjon om endring
  • planer og fremgangsmåter
  • tiltro til egen mestringsevne

Bruk oppsummeringer og refleksjoner etter hvert åpne spørsmål.

Spørsmålene bør være direkte, åpne og ikke-konfronterende eller stigmatiserende.

Videre diskusjonsoppgave

  • Hva har klienten godt av, og hva har klienten ikke godt av å høre seg selv si?
  • Hva vil du at klienten skal si til deg?
  • Hva tror du at klienten har godt av å høre seg selv si? Hvorfor?
  • Hva vil du ikke at klienten skal si til deg?
  • Hva tror du at klienten ikke har godt av å høre seg selv si? Hvorfor?

Enkle refleksjoner

Valg av refleksjon får konsekvenser for hvor klienten beveger seg videre i samtalen.

Eksempel

Jeg trives ikke på jobben. Sjefen overøser meg med oppgaver og jeg har vanskelig for å si nei. Noen ganger vurderer jeg å slutte, men jeg vet ikke om jeg kan få en ny jobb.

  • «Du trives ikke på jobben.» Klienten går videre med det som er dårlig på jobben.
  • «Du har vansker med å si nei og å sette grenser.» Klienten går videre med dette.
  • «Din sjef forstår ikke hvordan du har det.» Klienten går videre med å beskrive sin sjef.
  • «Du vil ha en ny jobb.» Klienten går videre med tanker om å bytte jobb.
  • «Du føler deg låst, ettersom du er redd for å bli arbeidsløs.» Klienten går videre med sin vanskelige situasjon.
  • «Du vet ikke om du kan få en ny jobb». Klienten går videre med hva hun tenker om dette.

Hvilken refleksjon ville du ha valgt? Hvilket spor er mest hjelpsomt for klienten å utforske videre sammen med deg som rådgivere?

Øvelse i par

Øv to og to på ulike refleksjoner til dette utsagnet: «Jeg sover så dårlig og føler meg ofte trøtt og slapp. Jeg kjenner meg liksom aldri glad, og klarer ikke jobben så godt. Jeg trenger virkelig hvile.»

Komplekse refleksjoner

Gå sammen i par. Lag refleksjoner av underliggende meninger og/eller følelser. Forsøk å få frem, og forsterke skjult motivasjon, mestring og beslutningstaking.

  • «Jeg holdt opp i fire uker for et par år siden».
  • «Jeg har aldri klart å få det til».
  • «Det er barnevernet som synes at jeg skal gjøre noe med dette».

Motstridende tanker og følelser

Øvelse i å bruke åpne spørsmål, refleksjon og oppsummeringer til å utforske ambivalens.

Gå i grupper på tre. Rollene er forteller, intervjuer og observatør.

  • Fortelleren presenterer et personlig tema som han\hun har motstridende følelser og tanker i forhold til.
  • Intervjuer bruker åpne spørsmål, refleksjoner (særlig komplekse) og oppsummeringer for å få fram og forstå så godt som mulig fortellerens situasjon.
  • Observatøren registrerer intervjuerens ytringer.

Bytt om på rollene slik at alle får prøvd seg i de ulike rollene.

Følge opp ambivalente utsagn

Hvordan svarer du på denne typen ambivalensytringer?

Skriv ned forslag til respons:

  • «Jeg har forstått at jeg burde kutte ut alkoholbruken, men jeg vet ikke om det er verd det.»
  • «Jeg drikker ett glass vin i blant, men jeg er usikker på om det er så lurt.»
  • «Det er sikkert lurt å ikke drikke i svangerskapet, men jeg kjenner flere som har tatt et glass vin uten at barnet har tatt skade av det.»
  • «Jeg har jo lyst til å prøve å kutte helt ut, men jeg er usikker på om jeg greier å gjennomføre det helt og holdent.»
  • «Ja, jeg vet jo at man frarådes helt å drikke, men jeg tror ikke et glass vin en sjelden gang skader på noen måte.»

Motiverende respons på ambivalens

Ulik respons fra helsepersonell påvirker motivasjon for endring.

  • Skriv ned forslag til respons på tenkbare utsagn fra kvinner som kommer til svangerskapskontroll.
  • Prøv dem ut i ulike mini-rollespill to og to.

Legg merke til hvordan ulik respons fra helsepersonell påvirker kvinnens motivasjon for endring og hvordan hun snakker videre om saken.

Motstandsutsagn

  • Gå i grupper på 4-5
  • Skriv tre motstandsutsagn
  • En av gruppene gir ut utsagn til en av de andre gruppene som får ½ - 1 minutt på å finne refleksjon og sende den tilbake
  • Fortsett slik for alle gruppene

Dempe motstand med refleksjon

Del 1

Gå sammen i grupper på fire.

Finn fram til seks forskjellige motstandsytringer dere har møtt i jobbsammenheng.

Skriv disse ned og forsøk å klassifisere dem i forhold til motivasjon, mestring, beslutningstaking, bakgrunnen for kontakten, målsetting eller relasjon.

Del 2

Gå sammen i grupper på fire.

Diskuter og skriv ned forslag til refleksjoner for å håndtere ulike motstandsytringer.

En person prøver ut en eller flere av motstandsytringene i et rollespill hvor de tre andre gruppedeltakerne tar felles ansvar for å forsøke å møte utsagnene, enten ved å bruke de nedskrevne refleksjonene eller med nye.

Bytt roller og prøv å møte nye utsagn.

Husk at hensikten er å forsøke å dempe motstanden for at den i minst mulig grad skal komme i veien for endring.

Åpne og lukkede spørsmål

​Lag åpne og lukkede spørsmål til hvert av følgende tema:

  • Konsekvenser av å fortsette som nå...
  • Bekymring over nåværende situasjon
  • Behov for endring
  • Endringens resultat; håp, tro og optimisme
  • Tillit til å klare, tiltro til å lykkes
  • Måter å løse problemet på
  • Kjennskap til metoder
  • Veier å gå

Skalering

Deltakerne skal stille seg langs en «skala» med tall fra 0-10 som legges ut på gulvet. Leder av øvelsen intervjuer deltakerne ut fra hvor de befinner seg langs skalaen.

Tema for egen skalering: Hvordan vil du vurdere ditt nåværende nivå med hensyn til å praktisere MI?

Leder stiller spørsmål med mål om å hente frem motiverende utsagn.

  • Hva er det som gjør at du har valgt å stille deg her (tall)?
  • Hvorfor her og ikke på (et lavere tall)?
  • Hva skal til for at du skal bevege deg fra (det valgte tallet) til (høyere tall)?
  • Hvordan kan du jobbe videre med dette? 

Tilbakefall 

Gå sammen med sidemannen. En er pasient og en er rådgiver. Rådgiver bruker følgende åpne spørsmål, i tillegg til å reflektere og oppsummere svarene:

  • Når du ser tilbake, hva var det som gjorde at du begynte igjen å…..?

  • Hva utløste tilbakefallet?

  • Du hadde et tilbakefall, og … i en måned, men så sluttet du for en uke siden.

  • Hvordan klarte du å slutte/stoppe?

  • Hvorfor bestemte du deg for å slutte igjen?

Bytt roller.

Oppsummere en samtale

To og to går sammen, en forteller, en lytter

  1. Fortelleren snakker uavbrutt i 90 sekunder om en vane, atferd eller situasjon man tenker å endre. Det er også mulig å snakke om en klient man er opptatt av.
  2. Lytterens oppgave er å høre nøye etter og gi en oppsummering av det fortelleren har fortalt. Du skal ikke si noe, eller spørre om noe underveis. Bare lytte interessert. Når du gir oppsummeringen skal du forsøke å UNNGÅ å legge til noe nytt eller å forandre på noe av det som er sagt. Forsøk å gi en så nøyaktig oppsummering som mulig.

Bytt roller.

Bytt samtalepartner.

  1. Fortelleren snakker uavbrutt i 90 sekunder om den samme vanen, atferden eller situasjonen man tenker å endre.
  2. Lytterens oppgave er å høre etter og gi en oppsummering av det fortelleren har fortalt. Du skal ikke si noe, eller spørre om noe underveis. Bare lytte interessert. Når du oppsummerer skal du ta med det du vurderer som er underliggende mening eller følelser i det som er sagt, det du tror er betydningsfullt eller kjernen i fortellerens dilemma.

Bytt roller.

Sist faglig oppdatert: 7. mars 2017

skriv ut del på facebook del på twitter