Mål og mandat

Nasjonale faglige retningslinjer skal bidra til å sikre at helse- og omsorgstjenestene:

  • har god kvalitet
  • gjør riktige prioriteringer
  • ikke har uønsket variasjon i tjenestetilbudet
  • løser samhandlingsutfordringer
  • tilbyr helhetlige pasientforløp

Helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 og spesialisthelsetjenesteloven § 7-3, fastslår at Helsedirektoratet er eneste aktør med mandat til å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere.

Oppdrag om å sette i gang arbeidet med en nasjonal faglig retningslinje kommer oftest fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), men det kan også ha utgangspunkt i et initiativ fra Helsedirektoratet eller en forespørsel fra et eksternt fagmiljø. Arbeidet må uansett behandles og besluttes i Helsedirektoratets ledelse før oppstart. 

Normerende rolle og rettslige status

​Nasjonale faglige retningslinjer inneholder systematisk utviklede faglige anbefalinger som etablerer en nasjonal standard for utredning, behandling og oppfølging av pasientgrupper, brukergrupper eller diagnosegrupper.

Anbefalinger gitt i nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende ved å peke på ønskede og anbefalte handlingsvalg. Individuelle vurderinger skal imidlertid alltid gjøres i forbindelse med hvert handlingsvalg.

I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger, bør dette dokumenteres. En bør også være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.

Helsetjenestens eiere og ledelse har ansvar for tilrettelegging av virksomheten slik at anbefalinger gitt i nasjonale faglige retningslinjer kan følges.

Retningslinjemetodikk

Nasjonale faglige retningslinjer utarbeides etter internasjonalt anerkjente metoder og gir uttrykk for hva som anses som god praksis på utgivelsestidspunktet. Sentrale fagmiljøer og tjenestemottakere er aktivt involvert i utarbeidelsen.

​​Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (IS-1870) er utgitt av Helsedirektoratet for å systematisere prosess og retningslinjemetodikk for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer i helse- og omsorgstjenesten.

For utarbeidelse av Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer, er det i tillegg laget en egen Metodebok som beskriver arbeidsprosessen internt i Helsedirektoratet.

Sentrale fagmiljøer og tjenestemottakere er aktivt involvert når nasjonale faglige retningslinjer utvikles, men Helsedirektoratet har det endelige ansvaret for og eierskapet til publikasjonen.

Gradering av kunnskapsgrunnlag og anbefalinger 

Kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget graderes for at leseren skal vite i hvilken grad resultatene i de studiene som retningslinjene bygger på, er til å stole på.
Anbefalingene i retningslinjene graderes for å si noe om i hvilken grad man kan stole på at det gjør mer nytte enn skade å følge anbefalingene.

Helsedirektoratet benytter verktøyet Grading of recommendations assessment, development and evaluation (GRADE) til gradering av kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget og styrken på anbefalingene. Synliggjøring og dokumentering av vurderinger som danner grunnlaget for retningslinjens anbefalinger, regnes som en betydelig styrke hos GRADE sammenlignet med tidligere brukte graderingsverktøy.

Sist faglig oppdatert: 7. september 2016