Helseberedskapsloven lovfester ansvarsprinsippet: den virksomhet som har ansvaret for en tjeneste, har også ansvaret for å nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste, herunder finansiering, under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid.

Beredskapsplikt

Loven pålegger kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten og utarbeide beredskapsplan for de helse- og sosialtjenestene de skal sørge for tilbud av eller er ansvarlig for. Sykehus, vannverk og næringsmiddelkontrollen har en selvstendig planplikt. Beredskapsplanleggingen skal gjøre det mulig for virksomhetene å kunne fortsette og om nødvendig legge om og utvide driften under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. Plikten til å utarbeide beredskapsplan er også slått fast i helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, sosialtjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. I loven fastslås plikten til å samordne egen beredskapsplan med andre samarbeidende aktører.

Fullmaktsbestemmelsene

Loven inneholder særskilte fullmaktsbestemmelser som kan iverksettes under krig eller når krig truer eller under kriser og katastrofer i fred etter beslutning i statsråd. Fullmaktene gir på bestemte vilkår rett til rekvisisjon av fast eiendom m.v. til tjenesteplikt og beordring og til å pålegge virksomheter som omfattes av loven til å ta imot og behandle pasienter, legge om driften og iverksette omsetningsrestriksjoner. Helse- og omsorgsdepartementet utløste for første gang fullmaktene i kgl. res av 16. april 2010 i forbindelse med vulkanutbruddet på Island. Siden hele Norge var rammet, valgte departementet å utløse fullmaktsbestemmelsene som et føre var-tiltak. Det ble ikke behov for å benytte fullmaktene.

Sist faglig oppdatert: 30. januar 2017