​Arbeidet med dette fagområdet bør foregå kontinuerlig og omfatter alle sykehjem. Gjennom tilstrekkelig kompetanse og rutiner skal det gis et godt lindrende behandlingstilbud og omsorg mot livets slutt – uavhengig av sykdomsårsak og prognose.

Halvparten av alle som dør i Norge, dør på sykehjem (fhi.no).  Seks av 10 langtidsopphold varer under ett år.

Forberede

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt er ikke et nytt arbeidsområde for sykehjemmene, men det arbeides ulikt. Det er derfor viktig å kartlegge dagens tjenestetilbud, arbeidsverktøy og ansattes kompetanse om og interesse for fagområdet.

Det er viktig å kartlegge forventinger og oppfattelse av dagens tjenestetilbud hos innbyggerne, dagens pasienter og pårørende.

Ut i fra kommunens langsiktige plandokumenter med fremskrivning av den demografiske utviklingen, bør kommunen utarbeide en strategi for sitt tilbud innenfor lindrende behandling og omsorg mot livets slutt. F.eks. om det skal etableres egen lindrende enhet eller «øremerkede lindrende senger». Selv om det ikke opprettes «øremerkede lindrende senger», skal alle sykehjem tilrettelegge for et forsvarlig tilbud innenfor lindrende behandling og omsorg for livets slutt. Per juni 2016 var det 132 sykehjem som hadde opprettet lindrende enheter eller et særskilt tilbud med «lindrende senger» i sykehjem.

Hvis kommunen ikke selv har kompetanse, må en knytte til seg nødvendig kompetanse på fagfeltet i forbindelse med det forberedende arbeidet. Dette kan. hentes inn fra samarbeidende kommuner eller fra spesialisthelsetjenesten. Det anbefales at fagområdet omtales i samarbeidsavtalen med helseforetaket.

Planlegge

Lindrende behandling og omsorg mot livets slutt bør introduseres tidlig i sykdomsforløpet ved en livstruende sykdom, slik at omsorgen kan tilpasses den enkeltes behov og ønsker.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer palliasjon slik: «Palliativ behandling, pleie og omsorg er en tilnærmingsmåte som har til hensikt å forbedre livskvaliteten til pasienter og deres familier i møte med livstruende sykdom, gjennom forebygging og lindring av lidelse, ved hjelp av tidlig identifisering, grundig kartlegging, vurdering og behandling av smerte og andre problemer av fysisk, psykososial og åndelig art» . Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. Helsedirektoratet legger disse definisjonene til grunn for arbeidet innenfor fagområdet lindrende behandling og omsorg mot livets slutt.

I forskrift om en verdig alderdom (lovdata.no) heter det at «tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel og sikre at medisinske behov blir ivaretatt».

Områdene det skal tas hensyn til er:

  • lindrende behandling,
  • ivaretakelse av åndelige/eksistensielle behov 
  • verdig død

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen gir anbefalinger til tjenestetilbudet innenfor lindrende behandling og omsorg mot livets slutt ved sykehjem.

Nasjonale faglige retningslinjer

Selv om hovedfokus i handlingsplanen er kreftpasienter vil de generelle forhold som er omtalt i dokumentet også i stor grad gjelde for alvorlig syke og dødende pasienter med andre diagnoser.

Handlingsprogrammet gir en rekke anbefalinger for sykehjem og det er viktig at sykehjemmene setter seg godt inn i dette dokumentet. Kommunene står fritt til å følge anbefalingene, men Helsedirektoratet legger til grunn at anbefalingene utgjør grunnlaget for et forsvarlig tjenestetilbud.

Handlingsprogrammet legger til grunn at alle sykehjem har èn ressurssykepleier med videreutdanning innenfor kreft/palliasjon. Ressurssykepleier forutsettes å delta i de etablerte fylkesvise fagnettverkene. Disse fagnettverkene omfatter mer enn 2.000 fagpersoner og skal være lokale ressurser innenfor palliasjon, blant gjennom å spre kompetanse og bidra til bedre samarbeid mellom helsepersonell, mellom nivåene i helsetjenesten og med pasienter og pårørende. 

Hvordan gi et forsvarlig lindrende behandlingstilbud og omsorg mot livets slutt?

Forskning viser at en tidlig integrering av en helhetlig tenkning for lindrende behandling og omsorg gir gevinster for symptomlindring, tilfredshet og livskvalitet for pasienter og pårørende.


I en helhetlig tilnærming er tverrfaglig team det sentrale «arbeidsredskapet». Dette omfatter lege, sykepleier med kompetanse på området og annet helse- og sosialfaglig personell.

Helhetlig ivaretakelse betyr også at den fysiske utformingen av lokaler/omgivelser har betydning. Både omgivelser og innhold skal bidra til at pasienten og pårørende opplever at «dette er et godt sted å være».

Enhver dødende har rett til

  • Å være informert om sin tilstand
  • Å ha enerom
  • Å slippe å være alene
  • Å få lindring av smerte og andre plager
  • Å få anledning til å snakke om åndelige og eksistensielle spørsmål

Sentrale elementer i en helhetlig tilnærming innenfor lindrende behandling er

  • Helhetlig tilnærming til den alvorlig syke og dødende pasient og dennes pårørende
  • Respekt for pasient, pårørende og medarbeidere med fokus på pasientens beste
  • Anerkjennelse av døden som en naturlig del av livet
  • Aktiv og målrettet holdning til diagnostikk, forebygging og lindring av symptomer
  • Forutseende planlegging og tilrettelegging med tanke på behov og komplikasjoner som kan komme til å oppstå
  • Fokus på åpen kommunikasjon og informasjon
  • Tverrfaglig arbeid
  • Koordinere tjenester og systematisk samarbeid på tvers av nivåene
  • Systematisk samarbeid med andre medisinske fagområder

For å etablere et forsvarlig tilbud ved sykehjem, må minst fem punkter være oppfylt

  1. Sykehjemmet har etablert eller knyttet til seg tilstrekkelig kompetanse om helhetlig tilnærming innenfor lindrende behandling, samt gjennomført opplæring av alle ansatte, inkludert system for løpende opplæring av nyansatte innen temaet.
  2. Sykehjemmet har innarbeidet lindrende behandling og omsorg mot livets slutt som en naturlig del av sitt kvalitetssystem og arbeidsrutiner. Dette betyr bl.a. at
    a) Sykehjemmet gjennomfører forberedende samtaler med pasientene for løpende å kartlegge ønsker og hva som er viktig for den enkelte pasient gjennom oppholdet på sykehjemmet, herunder tanker om livets sluttfase når dette blir aktuelt.
    b) Sykehjemmet utarbeider og aktivt følger opp palliativ plan
    c) Sykehjemmet bruker aktivt tilgjengelige kartleggingsverktøy
    d) Sykehjemmet tilbyr etterlatte samtaler og vektlegger pårørendearbeid
    e) Etisk refleksjon er en del av arbeidshverdagen
  3. Sykehjemmet arbeider tverrfaglig med fagfeltet og har helsepersonell med relevant videreutdanning, herunder ressurssykepleier.
  4. Sykehjemmet følger WHO sine anbefalinger og relevante anbefalingene i nasjonal handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen.
  5. Det hentes inn inspirasjon og erfaringer fra andre kommuner på hvordan de har tilrettelagt sitt tjenstestetilbud og innarbeidet rutiner innenfor lindrende behandling og omsorg mot livets slutt. Flere kommuner har laget egne håndbøker, slik som. Tromsø kommune – Håndbok i palliasjon for sykehjem
    Stavanger kommune – Standard for omsorg og behandling ved livets slutt
    Kongsberg kommune – Håndbok i palliasjon ved sykehjemme 

Utføre

Implementeringen av nasjonal kvalitetsstandard vil for mange sykehjem medføre behov for kompetanseoppbygging, introduksjon av nye arbeidsverktøy og holdningsendring gjennom endret arbeidstilnærming.

Før denne fasen av kvalitetsutviklingsarbeidet kan starte, må kommunen har knyttet til seg tilstrekkelig kompetanse, valgt kartleggingsverktøy og etablert en plan for gjennomføring. Det er viktig at kommunen er tidlig ut med og i flere faser gir tilpasset informasjon til pasienter og pårørende om endringer som skal gjennomføres og hvorfor dette gjøres. 

E -læringskurs: Lindrende behandling og omsorg mot livets slutt rettet mot tjenester til personer med demens (Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse) – Foreligger våren 2017.

Informasjon til og opplæring av alle ansatte ved sykehjemmet er viktig. Dette må både omfatte prinsippene for helhetlig tilnærming, minimumskravene som fremkommer her, introduksjon til nye arbeidsverktøy og hvordan lindrende behandling og omsorg mot livets slutt er innarbeidet i kvalitetssystemet og følges opp.

Evaluere

Kommunen bør innenfor fagfeltet etablere egne kvalitetsindikatorer, slik at utviklingen kan følges og effekter måles.

Kommunen velger selv indikatorer, men det er nærliggende å legge vekt på:

  • Om sykehjemmet har tilstrekkelig kompetanse innen fagfeltet
  • Om et system med «forberedende samtaler», «palliativ plan» og «etterlattesamtaler» følges opp i praksis

For alt kvalitetsutviklingsarbeid bør det etableres en gevinstrealiseringsplan. (Link til innovasjon)

Følge opp

Se modell for kvalitetsforbedring. 

Sist faglig oppdatert: 8. desember 2016

skriv ut del på facebook del på twitter