Hvordan vurdere skår på bistandsvariablene?

Skårinndeling

  1. Utgjør ingen problemer/utfordringer for søker tjenestemottaker. Ikke behov for personbistand

  2. Ikke behov for bistand/assistanse/helsehjelp Utfører/klarer selv (eventuelt med hjelpemidler), men har utfordringer eller endret standard. Endret standard vil si hvordan enkeltindividet utfører/klarer aktiviteten i forhold til tidligere. Ikke behov for personbistand.

  3. Middels behov for bistand/assistanse/helsehjelp. Utfører/klarer deler av aktiviteten selv, men trenger personbistand til andre deler av aktiviteten. Bistandsyter kan eventuelt gå til og fra. Behov for personbistand.

  4. Store behov for bistand/assistanse/helsehjelp. Utfører/klarer deler selv, men med bistandsyter til stede hele tiden. Bistandsyter er til stede for assistanse/tilrettelegging/veiledning. Behov for personbistand.

  5. Fullt behov for bistand/assistanse/helsehjelp. Behov for personbistand til alle aktivitetene.

9. Ikke relevant. Opplysningen er ikke relevant for å kartlegge ressurser og vurdere behov for personbistand. Det foreligger ikke behov for bistands/assistanse/helsehjelp på registrerings-tidspunktet og opplysningen er ikke relevant for en helhetlig vurdering.

Ved vurdering av behov for bistand/assistanse/helsehjelp skal personens egne ressurser og selvstendige delhandlinger/aktiviteter vurderes ut fra beskrivelsene i hver variabel. Det skal alltid foretas en individuell vurdering. Les teksten i skårinndelingen grundig i forhold til hver enkelt variabel. Spørsmål du kan stille deg:

  • Hvilke delhandlinger/aktiviteter kan tjenestemottakeren utføre selv?

  • Hvilke delhandlinger/aktiviteter er det behov for bistand til?

  • Er det behov for bistand til alle delhandlinger/aktiviteter eller kun noen?

  • Kan tjenestemottakeren utføre delhandlinger/aktiviteter selv, men har behov for assistanse/veiledning/tilrettelegging samt være tilstede i alle handlinger/aktiviteter?

  • Har tjenestemottakeren behov for personbistand til alle aktivitetene?

Hvordan dokumenteres opplysningene ved uenighet og samtidig ivareta brukermedvirkning?

​Det skal være en individuell vurdering av hver enkelt søker/tjenestemottaker og det er ressurser og behov for bistand/assistanse/helsehjelp ved registreringstidspunktet som skal dokumenteres. Søker/ tjenestemottaker (eventuelt verge eller pårørende) skal tas med på vurdering av hvilke opplysninger som er relevante for å vurdere ressurser og bistandsbehov. I enkelte tilfeller kan det være slik at fagpersoner ser at det er behov for bistand på ulike områder, men at søker/tjenestemottaker ikke selv ønsker tjenester. Der tjenestemottaker motsetter seg helsehjelp og/eller det er uenighet i forbindelse med utførelse av tjenesten, skal dette journalføres i henhold til forskrift om pasientjournal § 8 j.

«Om pasienten har samtykket til eller motsatt seg nærmere angitt helsehjelp. Pasientens alvorlige overbevisning eller vegring mot helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven § 4-9. Pasientens samtykke eller reservasjon vedrørende informasjonsbehandling. Pasientens øvrige reservasjoner, krav eller forutsetninger».

Respekt for den enkelte søker/tjenestemottakers selvbestemmelsesrett, egenverdi og livsførsel, sammen med faglig vurdering av ressurser og behov for bistand/assistanse/helsehjelp skal gi grunnlag for fastsetting av skår.

Hvordan vurderes bistandsvariablene for institusjonsbeboere?

Bistandsvariablene gir opplysninger om ressurser og behov for bistand/assistanse/helsehjelp til dagliglivets gjøremål og personlig egenomsorg. Grunnleggende behov som er viktige for alle og derfor også relevant å kartlegge for alle søkere/tjenestemottakere uavhengig av årsak, diagnose, alder og hvor søker/tjenestemottaker befinner seg.

Bor tjenestemottaker i institusjon, og man ikke får gjort en reell vurdering av hvordan han/hun utfører dagliglivets aktiviteter (eks. alminnelig husarbeid, skaffe seg varer og tjenester, lage mat), skal personen likevel vurderes ut fra hva han/hun kan klare/mestre. Informasjonen er viktig for å opprettholde og vedlikeholde funksjoner hos tjenestemottakere på institusjon. Vurderingen som lå til grunn for vedtak om institusjonsplass kan være veiledende for senere vurdering av bistandsbehov. (Veileder for registrering)

Hvordan vurderes bistandsvariablene når søker/tjenestemottaker har et behov, men ikke ønsker bistand?

​Det skal være en individuell vurdering av hver enkelt søker/tjenestemottaker og det er ressurser og behov for bistand/assistanse/helsehjelp ved registreringstidspunktet som skal dokumenteres. Det vil si at det er den faktiske situasjonen som skal registreres. Enkelte mennesker har ikke selv et uttrykt ønske om å utføre aktiviteter eller ønske om bistand. For enkelte er ikke dette noen utfordring. For andre derimot, kan dette på sikt føre til blant annet store helseproblemer. Det kan da være viktig å iverksette tiltak. Skår 3-5 kan brukes fordi personen utfører lite eller ingenting av det som er beskrevet i variabelen. Da vil denne skåren være et utrykk for at personen har udekkede behov (er passiv) og viser at det er et behov for bistand/assistanse/helsehjelp.

Bistand/assistanse/helsehjelp variablene skal skåres uavhengig av årsak og diagnose. Det er behovet som skal danne grunnlag for skår. Er det behov for bistand/assistanse/helsehjelp er det skår 3,4 eller 5.

Hvis en person har angst, er utrygg og ikke tør å gå ut, kan det få konsekvenser for dagliglivets aktiviteter (bistandsvariablene).
For eksempel sosial deltakelse: Har personen behov for bistand/assistanse til å ta kontakt med personer i nærmiljøet, familie og venner? Hvis ja, så blir det skår 3 -5 på denne variabelen. Trenger personen bistand/assistanse til å skaffe seg varer og tjenester? ja? Hvor mye bistand/assistanse? Mangler personen initiativ? Hvilke behov for bistand til daglige gjøremål kan det føre til? (personlig hygiene, daglige beslutninger, skaffe seg varer og tjenester,…)

Trenger personen bistand/assistanse til personlig hygiene? Hvis personen har behov for bistand/assistanse og veiledning til å utføre aktiviteten så betyr det at personen har behov for personbistand = skår 3-5. Angst og utrygghet kan også føre til behov for bistand til ulike aktiviteter i dagliglivet.

Personer med ulik grad av demens eller problemer med hukommelse, kan ha utfordringer som gir ikke bare utslag på hukommelse, men ofte også på andre variabler som å skaffe seg varer og tjenester, sosial deltakelse, lage mat m.v.

Dersom en person på grunn av smerte ikke kan gjennomføre alle dagligdagse oppgaver, kan vedkommende ha bistandsbehov til hele eller deler av aktiviteten.

Hvordan vurderes svingende behov for bistand/assistanse/helsehjelp?

Noen tjenestemottakere har et svingende bistandsbehov. Noen ganger går det bra og vedkommende har ingen problemer/utfordringer, andre ganger kan det være vanskelig og vedkommende trenger mye bistand/assistanse.

Skår 3 vil være en riktig skår å sette i tilfeller der det er svingende behov for bistand/assistanse. «Middels behov for bistand/assistanse/helsehjelp. Utfører klarer deler av aktiviteten selv, men må ha personbistand til andre deler av aktiviteten. Bistandsyter kan eventuelt gå til og fra.»

Hvordan vurderes barn i forhold til alder og utviklingstrinn?

​Barn gis skår etter forventet aldersadekvat utvikling. Dette betyr at vi kan lese det som står i den enkelte beskrivelsen og spørre oss selv om vi kan forvente at barn i den aktuelle aldersgruppen kan gjøre noe av det som er beskrevet. Generelt vil det være store svingninger innenfor det vi betrakter som normalt blant barn. Noen barn kan kle på seg selv når de er 3 år og andre trenger mye hjelp. Det er normalt.


Eksempler
Variabel Sosial deltakelse: «Har behov for bistand/assistanse til å styrke og opprettholde et sosialt nettverk, ha/ta kontakt med familie, venner, kolleger og personer i nærmiljøet». Opprettholder en femåring et sosialt nettverk? Ja, barnet har venner i barnehagen/nabolaget. Tar femåringen kontakt med andre barn i barnehagen eller må barnet ha hjelp av personalet i barnehagen for å finne en lekekamerat? Evner barnet å leke med andre barn? (f.eks vil barn med autisme ha utfordringer her og sannsynligvis, etter en individuell vurdering, få en skår fra 2-5)

Toalett: «Har behov for bistand/assistanse til å utføre toalett besøk/-funksjoner». Trenger barnet hjelp til å gå på toalettet? Er den hjelpen barnet får normal for en på det alderstrinnet. Klarer en femåring å tørke seg selv? Hva kan forventes? Man forventer vel at en 8 åring kan gå på toalettet selv?

Alminnelig husarbeid: «Har behov for bistand/assistanse til å utføre vanlig husarbeid som å gjøre rent, vaske klær, bruke husholdningsapparater, lagre matvarer og kaste avfall». Spedbarn forventes ikke å utføre noe her, men barn er ikke så store før en kan forvente aktiviteter på dette område som å rydde leker osv. i forhold til aldersadekvat utvikling.

Hvordan brukes «9 - ikke relevant»?

​Kommunen har etter forvaltningslovens § 17 plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før enkeltvedtak treffes.

Ved kartlegging av behov er det viktig at det gjøres en individuell vurdering. Dette betyr at det ikke kan settes regler for hva som er relevant eller ikke. Lov, forskrifter og veiledere gir ingen entydige svar på hva som er relevante opplysninger og hva som ikke er relevant. Fem stikkord synes å være sentrale:

  • Saken skal være tilstrekkelig opplyst

  • Brukermedvirkning

  • Relevans

  • Helhetlig vurdering

  • Skjønn

Definisjonen av skår 9:
«Ikke relevant: Opplysningen er ikke relevant for å kartlegge ressurser og vurdere behov for personbistand. Det foreligger ikke behov for bistand/assistanse/helsehjelp på registreringstidspunktet og opplysningen er ikke relevant for en helhetlig vurdering».

Selv om personen på registreringstidspunktet ikke har behov for personbistand på ett eller flere områder, vil opplysningen allikevel være relevant. Det er relevant å vite om vedkommende klarer seg selv eller har behov for bistand.

Hvis man etter en individuell og helhetlig vurdering fastslår at personen kun har behov for bistand til sårskift, men klarer de andre aktivitetene selv, vil det være riktig å sette skår 1 på de andre variablene fordi det vil være en del av begrunnelsen for at personen kun trenger bistand til sårskift og ikke de andre områdene. Dette fordi skår 9 ikke vil gi noen opplysninger om personens egne ressurser og vil heller ikke gi noe informasjon til de som skal gi bistand til sårskift. I tjenesteytingen er det viktig å ivareta og opprettholde tjenestemottakerens egne ressurser.

Hvordan dokumentere store endringer i bistandsbehov ved kortvarig sykdom (UVI, influensa ol.)?

Når det medfører endring i tjenestebehovet er det viktig å justere IPLOS skår i henhold til nye behov for bistand/assistanse/helsehjelp.

Ny vurdering og registrering foretas ved informasjon om endring i tjenestemottakers situasjon, ressurser og bistands-/assistansebehov. Informasjonen kan komme fra både tjenestemottaker og tjenesteyter. I de opplysningene (variablene) det ikke er endring gjelder siste registrering.

Hvordan dokumenteres skår ved bruk av hjelpemidler?

​Skår 2:
«Ikke behov for bistand/assistanse. Utfører/klarer selv, (eventuelt med hjelpemidler) men har utfordringer eller endret standard. Endret standard vil si hvordan enkeltindividet utfører/klarer aktiviteten i forhold til tidligere».

Personen klarer fremdeles aktiviteten selv uten personbistand, men benytter hjelpemiddel.

Men hva slags hjelpemiddel personen har vil ikke komme frem.

Hvordan skille mellom skår 3 og 4?

​Det som er sentralt er hvor mye klarer personen selv / personbistand som vedkommende trenger. Skille mellom skår 3 og 4: Skår 3 – kan gå til og fra / Skår 4 – må være til stede hele tiden for assistanse/tilrettelegging/veiledning.

Eks: Behov for personbistand til matlaging. Tjenesteyter må stå ved siden av og bistå under hver delhandling. Det vil være skår 4. Hvis personen klarer delhandlinger selv uten hjelp av instrukser eller veiledning og kan gå til og fra så vil det være skår 3.

Hvordan skille mellom skår 4 og 5?

​To problemstillinger:

  • Hva om en person faktisk kan, men ikke utfører noen deler selv og bistandsyter faktisk må utføre alle deler oppgaven? 

  • Dersom det eneste personen gjør selv er å ta tabletten sin og svelge den når bistandsyter står ved siden av. Glemmer/klarer ikke ta medisinene sine bare ved hjelp av muntlig beskjed, men må ha bistandsyter stående ved siden av. er dette en skår 4 eller 5?

Forskjellen på skår 4 og 5:
Skår 4 – Utfører / klarer deler selv, men med bistandsyter til stede hele tiden.
Skår 5 – Fullt bistandsbehov til alle aktivitetene.

Dersom personen kan, men gjør det ikke og tjenestene går inn med bistand på alle områder innenfor den enkelte oppgave, er dette en skår 5.

Der personen glemmer medisinene og bistandsyter står ved siden av og veileder/minner på = skår 4.

Skår 4 forteller at personen utfører/klarer deler selv men er avhengig av at bistandsyter er tilstede hele tiden. NB! «Glemmer» vil også vurderes under variabelen «Hukommelse».

Der personalet doserer, gir medisinen og personen kun tar tabletten som gis av personalet, svelger den, og heller ikke klarer å ivareta andre deloppgaver som å ta kontakt/gi beskjed ved sykdom/skader etc. = skår 5 på variabelen «Ivareta egen helse».

Hvordan dokumenteres skår på institusjonsbeboere (alminnelig husarbeid/skaffe seg varer og tjenester mv.)?

Bor tjenestemottaker i institusjon, og man ikke får gjort en reell vurdering av hvordan han/hun utfører dagliglivets aktiviteter (eks. alminnelig husarbeid, skaffe seg varer og tjenester, lage mat), skal personen likevel vurderes ut fra hva han/hun kan klare/mestre. Informasjonen er viktig for å opprettholde og vedlikeholde funksjoner hos tjenestemottakere på institusjon. Vurderingen som lå til grunn for vedtak om institusjonsplass kan være veiledende for senere vurdering av bistandsbehov.

Hva slags konsekvenser kan feil/ubevist bruk av skår 9 få?

Hvis for eksempel institusjonsbeboere rutinemessig registreres med skår 9 på flere av variablene (alminnelig husarbeid, skaffe seg varer og tjenester, lage mat) begrunnet i at personene ikke «behøver» å utføre disse oppgavene med bakgrunn i institusjonens organisering, vil dette få store konsekvenser for samlemålet i sumrapportene. Utslaget kan bli at disse institusjonsbeboerne kommer i en annen kategori enn hva som er den reelle situasjonen (For eksempel i kategorien 1: «noe/avgrenset bistandsbehov)». Det samme gjelder barn.

Vær oppmerksom på at: Samlemålet beregnes kun med utgangspunkt i bistandsvariablene med skår fra 1 til 5.
Blir skår 9 brukt kan dette gi et veldig misvisende bilde av situasjonen i statistikken. Dersom man velger at skår 9 skal tolkes som skår 1, betyr det at data blir beregnet inn i samlemålet under verdien for «skår 1: utgjør ingen problem/utfordring». Dersom man velger at skår 9 skal tolkes som «uoppgitt» vil data ekskluderes fra samlemål.

Ut fra beskrivelsene over vil vi si at skår 9 skal benyttes i svært få tilfeller. IPLOS er et minimum datasett bestående av aktiviteter i dagliglivet som er relevante å mestre for oss alle og at det er viktig for de som skal yte tjenester å ha kunnskap om den enkeltes ressurser (som vil synliggjøres ved å benytte skår 1).

Hvordan kommer psykisk helse og rus frem?

​Dersom det foreligger diagnose-opplysninger er det viktig at dette dokumenteres.

I statistikken vil diagnose-opplysningene gi mulighet for å skille ut grupper tjenestemottakere.

Diagnosen vil gi viktige tilleggsinformasjon og kunne forklare noe av årsaken til bistandsbehovet.

Fordi ulike psykiske diagnoser og rusavhengighet kan ha utslag på flere aktiviteter i dagliglivet som dokumenteres i journal og rapporteres til IPLOS-registeret:

  • skaffe seg varer og tjenester (eks. tør ikke gå ut i butikken)
  • ivareta egen helse (pga angst trenger man oppfølging ift sykdommen, evt. bistand med kontakt med hjelpeapparatet).
  • angst/depresjon kan også medføre en situasjon der en person for eksempel: ikke klarer å ivareta oppgaver som alminnelig husarbeid/personlig hygiene etc. (en alvorlig angsttilstand kan «lamme» en person slik at dagliglivets aktiviteter ikke ivaretas og dermed behov for personbistand i form av tilstedeværelse og støtte slik at personen klarer å gjennomføre aktiviteten)
  • variablene (aktivitetene) er ikke betinget at det er en fysisk tilstand/funksjonssvikt (utenom bevege seg innendørs og/eller utendørs, se veilederens beskrivelser) – en psykisk sykdom kan også ligge til grunn for at man ikke mestrer å ivareta mange av dagliglivets aktiviteter.

Det er viktig å se den enkelte persons behov og gjøre en individuell vurdering.

Sist faglig oppdatert: 14. juni 2016