Rapportering av tid på tjenestene

Hvordan registres timer per uke? 

​Som direkte tid i henhold til vedtak, angis som timer/uke. Kan angis i timer og minutter. 

Hvordan beregnes tiden når tjenesten ytes av flere tjenesteytere? 

​Det er den faktiske tiden i henhold til vedtak, dvs. direkte tid som ytes til tjenestemottaker som skal dokumenteres. Tiden skal ikke ganges opp der to eller evt. flere tjenesteytere bistår tjenestemottaker samtidig. Bruker mottar kun den faktiske/direkte tiden uavhengig av antall tjenestemottakere. Ressursbruken til kommunene kommer ikke frem i IPLOS-opplysningene. 

Hvordan registres vedtakstimer per uke for avlastning(variasjon av dager per måned)? 

​Ett eksempel på registrering av timer per uke: ”Avlastning utenfor institusjon/bolig: vedtak 24 timer i mnd. = 6 timer pr. uke.”

Antall timer per måned skal deles på 4.

En måned er ikke eksakt 4 uker, men 4,33 uker (52/12=4,33). Dere skal likevel dele på 4.

Et eksempel er der tjenestemottaker mottar 24 timer per måned (24/4,33=5,54) = 5,54 timer per uke. 

Forskjellen fra eksempelet over blir ca. 1 døgn på ett år. Det vil si at det utgjør en ubetydelig differanse som ikke har noe å si for statistikken.

Hvor registreres tid brukt til forberedelser/administrativ tid/møter/planarbeid? 

​Det er kun den direkte brukerrettede tiden som står i vedtaket/beslutningen som skal registreres. Forberedelse til møter, tid og planarbeid er ikke vedtakstid og skal ikke rapporteres til IPLOS-registeret. Denne tiden må registreres på annen måte.

Hvordan registreres tid brukt til å ivareta pårørende? 

​I IPLOS-registeret er det kun individrettet tid, tid i vedtaket som skal rapporteres. Tid brukt til samtaler med pårørende skal derfor ikke rapporteres til IPLOS-registeret. 

Hvordan dokumenteres tid /medisinadministrasjon? 

​Det er den tiden i vedtaket som skal registreres. Medisinadministrasjon/dosettfylling som gjøres i brukerens hjem eller på tjenestekontor, skal registreres i IPLOS. 

Hvordan registreres timer til personer som mottar tjenester 24 timer i døgnet? 

​Mer enn 168 timer/uke er ikke tillatt registrert på en og samme tjeneste, det vil også utløse feilmeldinger i EPJ(det er 168 timer i en uke). I saksbehandlingen skal vedtak fattes på bakgrunn av hva som er formålet med tjenestene. Hva er årsaken til at tjenesteyter er tilstede og hva er det faktiske omfanget av tjenestene i vedtaket? I for eksempel vedtak til tjenestemottakere i bolig med heldøgns bemanning, må saksbehandler vurdere hvert enkelt individs behov for de ulike tjenestene. Kommunens organisering kommer ikke fram i IPLOS, men hvert enkelt individ sine behov for bistand og tjenester.

Hvor mange timer ytes det helsehjelp (medikamenthåndtering, sårstell, nødvendig helsehjelp for å opprettholde funksjonsnivå og forebygge utagerende /selvskadende atferd)?

Hvor mange timer ytes praktisk bistand opplæring (der formålet er opplæring til selvstendighet), og hvor mange timer ytes bistand til daglige gjøremål?

Spørsmål du kan stille deg:

  • Ved vedtak om praktisk bistand 168 timer per uke, ytes denne tjenesten også om natten?

  • Ytes det bistand til alminnelig husarbeid også om natten?

  • Ved vedtak om praktisk bistand opplæring 168 timer per uke, gis opplæring også om natten eller er det en annen tjeneste? 

Skal transport til dagaktivitetstilbud/dagopphold inngå i registrering av timer per uke? 

​Nei. 

Trygghetsalarm. Skal oppdrag og tjenestetid føres her? 

​Nei. Det skal registreres dato for vedtak/beslutning om trygghetsalarm, start/- slutt evt. avslag og klage. 

Hvordan rapporteres trygghetsalarm? 

​Trygghetsalarm som er tildelt for å dekke tjenestemottakers behov for helse- og omsorgstjenester skal rapporteres til IPLOS-registeret. Trygghetsalarm som tildeles etter andre kriterier skal ikke rapporteres. 

Hvordan registrere tid for avlastning, skal den tiden barnet er på skolen trekkes fra? 

​De timene barnet er på skole trekkes ikke fra. Vedtaket som er gitt er på døgnbasis. Tjenesten har ansvar og barnet har "formelt" avlastning i tidsperioden det er gitt vedtak for. Avlastningsplassen er som oftest ikke ledig for andre/fristilt når barnet er på skolen. 

I tenkte situasjoner kan det oppstå sykdom hos barnet slik at de ikke kan gå på skolen men oppholder seg da i avlastningsboligen, i noen tilfeller må evt. personalet følge til og fra osv.

Hvordan registreres hvilende vakt med varierende grad av utrykning? 

​Hvilende nattevakt skal ikke registreres, bortsett fra den tiden nattevakten bruker på planlagte (vedtatte) tjenester til den enkelte, for eksempel der en bruker har behov for bistand til å bytte stilling i løpet av natten.

I tillegg skal det registreres om boligen har fast tilknyttet personell, hele døgnet eller deler av døgnet.

Hvordan beregnes tildeling av timer i vedtak i bolig med fast bemanning (heldøgns- eller dagbemanning)? 

​Personer som får vedtak om bolig med tjenester skal ha enkeltvedtak med spesifisering av hvilke tjenester de skal motta i boligen og omfanget av disse tjenestene i timer/uke.(f.eks. praktisk bistand, praktisk bistand opplæring, dagtilbud, støttekontakt). Det er den direkte brukerrettete tiden som er beskrevet i vedtaket som skal registreres. 

Dersom en tjenesteyter deler sin tid på flere brukere samtidig, f.eks. ved fellesaktiviteter, er det likevel den direkte tiden den enkelte bruker har fått vedtak om som skal registreres på brukeren.

Det er viktig å merke seg at det ikke er alle personellressursene som skal registreres i IPLOS, men tiden i de individuelle vedtakene. Personell på vakt som kun er til stede, men ikke yter direkte tjenester vedtatt til den enkelte, skal ikke registreres som tid i IPLOS. (eks. nattvakt, administrasjon, møtevirksomhet o.l.)

Dette betyr at beboere i samme bolig kan registreres med ulike tjenester og ulikt antall timer, avhengig av det enkeltvedtak den enkelte har fått.

Det skal registreres om boligen har tilknyttet fast personell hele eller deler av døgnet og om boligen er en del av den ordinære boligmassen. 

Tjenester og lovhenvisning

Hvorfor er lovhenvisning tilknyttet de ulike tjenestene fjernet i veilederen? 

​Lovhenvisningene er fjernet i beskrivelser og registreringskrav og står omtalt i et eget kapittel. Dette fordi lovverket nå er endret slik at tjenestene ikke lenger er hjemlet i lovverket på samme måte som det var før. Flere av de opplistede tjenestene/paragrafene kan nå ligge under samme tjeneste som skal rapporteres til IPLOS-registeret.

Pasienters og brukeres rettigheter er selvstendig regulert i pasient- og brukerrettighetsloven. Vedtak og avgjørelser om tjenester skal fattes med hjemmel i pasient- og brukerrettighetsloven. Det vil si at man ikke hjemler tjenestene etter Helse- og omsorgstjenesteloven.

Kommunens plikter er uttømmende regulert i helse- og omsorgstjenesteloven – men ikke uttømmende listet opp. Grensene mellom tjenestene har med hensikt blitt mer uklare.

Det er ikke skarpe skiller mellom de ulike tjenestetypene og helse- og omsorgspersonell vil normalt yte tjenester som er omfattet av flere av bestemmelsene.

Rapporteringen til IPLOS-registeret er uavhengig av om det er fattet et vedtak eller tatt en avgjørelse om at tjenesten skal gis. Man må se på hvilke tjenester som skal rapporteres og dersom tjenesten skal rapporteres så skal variablene i IPLOS registreres.

Hva innebærer de ulike tjenestene og hvordan rapporteres de?

Hvordan skal tjenesten «Øyeblikkelig hjelp - døgnopphold» rapporteres til IPLOS registeret? 

​Tjenesten skal registreres med dato tjenestestart, tjenesteslutt- og organisasjonsnummer. 

Øyeblikkelig hjelp - døgnopphold som skal rapporteres til IPLOS registeret, omfatter personer som allerede mottar tjenester som skal rapporteres. Både før og etter et slikt ø-hjelps opphold kan det være endringer i bistandsbehov - diagnoseopplysninger eller evt. andre opplysninger/endringer i vedtak. 

Hvordan skal rapportering av øyeblikkelig hjelp-døgnopphold til IPLOS-registeret være når det er interkommunalt samarbeid?

  • Til IPLOS- registeret rapporteres individdata på brukere som allerede mottar omsorgstjenester (og som da har IPLOS opplysninger dokumentert i journal).
  • Skal registreres med start –slutt og organisasjonsnummer.  Organisasjonsnummeret vil vise om plassene er i egen kommune eller evt. i en annen kommune.
  • Mange kommuner har etablert plasser i samarbeid med andre kommuner, da er rutinene slik:
  • Vertskommune rapporterer plassene i KOSTRA skjema 5 om plasser totalt  også de som er «solgt» til andre kommuner.​
  • ​Brukerne fra vertskommunen og som mottar omsorgstjenester og som blir innlagt på ØHD plass, registrerer start, stopp og organisasjonsnummer i den enkeltes EPJ. (disse blir dermed rapportert til IPLOS registeret)
  • ​Brukerne fra en kommune som blir innlagt ØHD plass i vertskommune og som mottar omsorgstjenester i sin hjemkommune registrerer start og stopp og orgnummeret på ØHD plassene de kjøper i vertskommunen . (disse blir også rapportert til IPLOS registeret)
  • Per nå rapporteres det ikke individdata for gruppen som blir innlagt på ØHD plasser og som ikke mottar omsorgstjenester – men altså antall plasser fanges opp i KOSTRA. Det betyr at det i en periode nå  ikke fanger opp all aktiviteten nasjonalt – kun de som mottar omsorgstjenester samtidig. KOSTRA tallene og IPLOS rapporteringen sees i sammenheng.

Hvordan denne rapporteringen blir i framtiden diskuteres i et fremtidig kommunalt pasient- og brukerregister. (der også IPLOS registeret skal ha en sentral plass)

Skal tjenesten «hjemmekonsulent» rapporteres til IPLOS-registeret? 

​Noen kommuner har en tjeneste som kalles hjemmekonsulent. Hjemmekonsulenten kan yte bistand i hjemmet til familier med syke foreldre, syke barn og familier i spesielt vanskelige situasjoner. For å knytte denne tjenesten opp mot aktuell tjeneste som skal rapporteres til IPLOS registeret, må man se på formålet med tjenestene som ytes i hvert enkelt tilfelle.  Er noen av tjenestene praktisk bistand, avlastning, helsetjeneste eller lignede? 

Psykologtjenester utenfor hjemmet; Skal tjenester utført av faggruppen psykologer rapporteres til IPLOS-registeret? 

​Dersom en person er henvist til eller oppsøker psykolog og ikke har andre tjenester som skal rapporteres til IPLOS registeret så skal den ikke med. Dersom psykolog utfører en av tjenestene som skal rapporteres til IPLOS-registeret (f.eks helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand opplæring mv.) så skal tjenesten rapporteres. Tjenestene er profesjonsnøytrale. 

Hvor skal tjenestene ytt av fysioterapeuter/ergoterapeuter/psykisk helsearbeider/vernepleier/sykepleier dokumenteres? 

​Det er ikke de ulike yrkesgruppenes innsats som rapporteres, men tjenester som ytes til enkeltindividet. 

I saksbehandlingen er dette relevante spørsmål:

  • Hva er formålet med tjenesten som ytes? 

  • Er det helsehjelp?

  • Behandling?

  • Praktisk bistand opplæring?

  • Praktisk bistand? 

  • Rehabilitering? 

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a gir pasienter og brukere rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen.  Vedtakene skal hjemles i pasient- og brukerettighetsloven, kommunens plikter er beskrevet i helse- og omsorgstjenesteloven.

 

HOL § 3-2 er ikke bygget opp med skarpe grenser mellom de ulike tjenestetypene. Snarere tvert i mot. En rekke kommunale helse- og omsorgstjenester faller på samme tid inn under flere ledd i samme bestemmelse. En og samme tjenesteyter kan yte tjenester omfattet av flere ledd i samme bestemmelse i lovverket til en og samme bruker.

 

Et eksempel: tjenester ytt av en sykepleier/vernepleier/psykisk helsearbeider/fysioterapeut/ergoterapeut mfl. vil kunne yte tjenester etter:

 

bokstav 6 nr. a ”helsetjenester i hjemmet" 

og samtidig

b praktisk bistand, 

nr. 5 medisinsk habilitering og rehabilitering” eller 

nr 4 behandling. 

 

Dette fremkommer også i forarbeidene. Det kommer også frem at tjenestene skal være profesjonsnøytrale.

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 er ikke er uttømmende med hensyn til hvilke tjenester kommunen er forpliktet til å yte.

Hva skal rapporteres under helsetjenester i hjemmet? 

​Med helsetjenester i hjemmet menes ulike helsetjenester som ytes til hjemmeboende.

I Pasient- og brukerrettighetslovens kap. 1-3 bokstav c defineres helsehjelp på denne måten: "Handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende eller pleie- og omsorgsformål…»

Det betyr at det er helsetjenester som ytes til hjemmeboende som skal rapporteres. Det kan også innebære helsetjenester som ytes utenfor hjemmets fire vegger som skal rapporteres her.

Hvordan rapporteres de ulike tjenestene? 

​Om tjenestene til enkeltpersoner defineres under helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand eller re-/habilitering osv. er saksbehandlers ansvar og må defineres ut i fra formålet med tjenesten i hvert enkelt tilfelle. 

​Det er opp til saksbehandlerne i kommunene å utøve sitt faglige skjønn og gjøre en individuell vurdering av søker/tjenestemottaker om vedkommende trenger helsehjelp eller praktisk bistand. 

Praktisk bistand – opplæring: daglige gjøremål. Hva inngår her? 

Med opplæring i dagliglivets gjøremål menes tiltak med formål å gjøre den enkelte mest mulig selvstendig i dagliglivet, som for eksempel opplæring i husarbeid og matstell, personlig hygiene, påkledning og boveiledning. 

Hva er praktisk bistand – brukerstyrt personlig assistanse (BPA)? 

​BPA er en alternativ måte å organisere tjenesten praktisk bistand. Skal registreres uavhengig av hvem som har arbeidsgiveransvaret: Tjenestemottaker, andelslag av tjenestemottakere som ULOBA eller kommunen. 

Dagaktivitetstilbud (dagsenter/dagtilbud)- hvilke tilbud skal rapporteres til IPLOS registeret? 

​Formålet med tjenesten dagaktivitetstilbud kan være hjelp til egenomsorg, sosial støtte, aktivisering og opplæring i dagliglivets gjøremål og lignende. Dagaktivitetstilbud er ingen lovpålagt oppgave, men kan være en måte for kommunene å organisere tjenestene sine på.

Dagaktivitetstilbudet kan være organisert som en egen enhet eller det kan ligge under samme tak som for eksempel ett bofellesskap eller et sykehjem.

Et vedtak eller beslutning om dagaktivitetstilbud kan gis til personer med ulike behov, diagnoser og ulik alder. 

Der hele eller deler av formålet er å gi nødvendig helsehjelp, for eksempel sårstell eller medisinering, kan dagaktivitetstilbud blant annet gis som dagopphold i kommunal institusjon.

Skal åpne psykiatriske dagaktivitetstilbud rapporteres til IPLOS registeret? 

​Dersom dagaktivitetstilbudet er et element i kommunens psykiske helsearbeid, (for eksempel bidrag til å mestre eget liv), og kommunen fatter enkeltvedtak/ beslutning om denne tjenesten, skal IPLOS benyttes. 

Lavterskeltilbud/åpne kommunale tilbud der personer gjøres oppmerksom på tilbudet og kan komme og gå uten avtaler, skal ikke rapporteres.  

Skal fengselshelsetjeneste rapporteres til IPLOS-registeret? 

​Fengselshelsetjeneste gitt av fengslets egne ansatte, skal ikke registrere/rapportere til IPLOS-registeret. Men dersom kommunens hjemmetjeneste har dette som fast oppgave over tid, skal kommunen saksbehandle og fatte enkeltvedtak for hver bruker og rapporteres til IPLOS-registeret. 

Skal psykisk helsetjeneste rapporteres til IPLOS – registeret? 

​Ja, men det er noen unntak (psykologtjenester utenfor hjemmet, Lavterskeltilbud/åpne kommunale tiltak uten vedtak).

I forarbeidene til Helse- og omsorgstjenesteloven presiseres det at nummeropplistingene i § 3-2 helse- og omsorgstjenester gjelder for tjenester som ytes til alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Det presiseres også at nummeropplistingen er profesjonsnøytral. Kommunens helse- og omsorgspersonell vil normalt yte tjenester omfattet av flere av bestemmelsens nummeralternativer, enten alene eller i samarbeid med annet personell.

 

Kommunene har forskjellig praksis for hvordan tilbudene til ulike grupper av tjenestemottakere er organisert, integrert eller som særskilte enheter og hva tjenestene kalles. Det vesentlige er at tjenestemottakernes rettigheter og det faglige innholdet i tjenestene er ivaretatt og kravet til god saksbehandling er i henhold til regelverket. 

Psykiske lidelser kan gi utslag i funksjonstap på områder som er viktig å kartlegge for å vurdere behov for kommunale helse- og omsorgstjenester.

Det kan for eksempel være utfordringer med:

  • å delta i samfunnslivet

  • å ta vare på egen helse, håndtere egen sykdom og medisiner eller ta kontakt med behandlingsapparatet 

  • alminnelig husarbeid som å gjøre rent, vaske klær, kaste søppel og så videre

  • å lage seg mat 

  • å ta eller opprettholde kontakt med familien 

  • personlig hygiene

  • å ta beslutninger i dagliglivet

  • å styre atferd

  • kognitiv svikt

  • sosial deltakelse

Det er personens ressurser og behovet for bistand/assistanse/helsehjelp i dagliglivets gjøremål som skal danne grunnlag for skår. 

Hva mestrer personen? Hvilke behov for assistanse/helsehjelp har personen?

 

Viser til veileder for registrering:

Der pårørende eller andre personer i nærmiljøet yter personbistand til å ivareta aktiviteter i dagliglivet, er dette å vurdere som relevant informasjon. Det reelle bistandsbehov skal komme fram av skår. Omfanget av den bistand som ytes skal registreres i variabelen: ”Får privat ikke betalt hjelp”.

 

Hvilke målgrupper som mottar tjenester vil gå fram igjennom diagnoseopplysninger.

Ofte vil behov for bistand/assistanse/helsehjelp og videre oppfølging til mennesker med psykiske vansker og lidelser utføres av ulike tjenester og personellgrupper i kommunen, å omfatte mange av de tjenestene som skal rapporteres til IPLOS -registeret. 

  • Følgende tjenester er særlig aktuelle: 

  • Personlig assistanse herunder praktisk bistand og opplæring og brukerstyrt personlig assistanse.

  • Dagaktivitetstilbud. Kommunale dagsentra med ulike aktiviteter, uavhengig av målgruppe. 

  • Arbeidstrening i regi av A-etat skal ikke registreres.

  • Avlastning – utenfor institusjon

  • Avlastning – i institusjon

  • Støttekontakt

  • Matombringing

  • Bolig (omsorgsbolig og annen bolig)

  • Helsetjenester til hjemmeboende

  • Sosial og psykososial rehabilitering/habilitering.

  • Innleggelse til døgnopphold – spesialisthelsetjenesten (herunder DPS og psykiatrisk sykehusavdeling)

  • Om det er utarbeidet individuell plan, om den er virksom og om det er oppnevnt koordinator.

Der disse tjenestene er aktuelle skal IPLOS benyttes – uavhengig av årsak, diagnose og alder eller hvilken yrkesgruppe/profesjon som yter tjenesten.  

Hvilke del av tjenesten til psykisk helse skal ikke rapporteres? 

​Det er noen tjenester som ikke skal rapporteres til IPLOS-registeret: 

  • psykologtjenester ved forebyggende psykisk helsearbeid som oppfølging etter ulykker, familiekonflikter, skilsmisse, sorggrupper og lignende.

  • lavterskeltilbud/åpne kommunale tilbud der personer gjøres oppmerksom på tilbudet og kan komme og gå uten avtaler og/eller det ikke fattes vedtak om tjenesten.

Skal deltakelse på KID-kurs rapporteres til IPLOS-registeret? 

​KID = Kurs i depresjonsmestring. 

Tilbudet gis av medarbeidere i psykisk helseteam, og er basert på en terapeutisk modell fra spesialisthelsetjenesten.  

KID-kurs skal ikke rapporteres til IPLOS-registeret.

Skal LAR- Legemiddelassistert rehabilitering rapporteres til IPLOS-registeret? 

​Det registreres i tjenestevariabel helsetjenester i hjemmet. 

Skal vedtak om avlastning etter lov om barneverntjenester rapporteres til IPLOS-registeret? 

​Nei, barnevernstjenester rapporteres ikke til IPLOS registeret. 

Skal vedtak om støttekontakt etter lov om barneverntjenester rapporteres til IPLOS registeret? 

​Nei. 

Vedtak om støttekontakt er innvilget, men ingen til å yte tjenesten. Hvordan registreres dette? 

​Det registreres dato for søknad og dato vedtak med timer per uke. Når tjenesten iverksettes skrives dato for tjenestestart. 

Hva er habilitering og rehabilitering? 

​Viser til forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator kapittel 2 § 3, der habilitering og rehabilitering defineres: 

"Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasienten og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet." 

Det som skal rapporteres til i IPLOS-registeret er:

- Den rehabilitering og habilitering utenfor institusjon der tjenester som skal rapporteres til IPLOS-registeret er integrert.

Der en ergoterapeut tilpasser hjelpemidler og fysioterapeut samtidig driver trening og disse samarbeider om tjenestene i en tidsavgrenset, planlagt prosess ..... (jf. forskriften), skal tjenesten rapporteres til IPLOS-registeret. Ergoterapeut og fysioterapeut er to aktører som begge, i denne sammenhengen, yter rehabilitering og habilitering.

Skal tjenester ytt av kommunefysioterapeuten rapporteres? 

Yter fysioterapeuten tjenester som kan plasseres under tjenestene som skal rapporteres til IPLOS-registeret, som helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand, praktisk bistand – opplæring eller rehabilitering og habilitering så skal tjenestene rapporteres. 

Hvis tjenesten fra fysioterapeuten ytes på et fysikalsk institutt uten at andre tjenesteytere er involverte, skal ikke tjenesten registreres i IPLOS.

Skal tjenester ytt av ergoterapeuter rapporteres? 

​Tjenestene som ergoterapeuter yter i kommunen skal rapporteres til IPLOS-registeret hvis det er helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand, praktisk bistand – opplæring, som et ledd i en rehabilitering og habilitering eller som en del av en annen tjeneste i institusjon eller i hjemmet. Men der ergoterapeut eller en annen tjenesteyter kun bistår med søknadsbehandling/utredning vedrørende en enkeltstående tilpasning av hjelpemidler så skal ikke dette rapporteres til IPLOS-registeret. 

Hvilke opplysninger må innhentes, der det kun er vedtak om trygghetsalarm? 

Tildelte trygghetsalarmer skal rapporteres til IPLOS registeret, det vil si at dersom en person har fått tildelt en trygghetsalarm gjennom en individuell vurdering, gjelder siste registrering dersom det ikke er endring. Vedtaket gjelder fram til evt. ny søknad om andre tjenester, eller til kommunen evt. velger å ta en revurdering. 

IPLOS er et minimum datasett og kun en del av den totale dokumentasjonen og saksbehandlingen. IPLOS-opplysningene alene fanger ikke opp alle faktorer som skal kartlegges rundt en tjenestemottaker. Det kan godt være personer som ikke har noe bistandsbehov i dag har vedtak om trygghetsalarm. Personene får tildelt en alarm på bakgrunn av et forebyggende perspektiv eller for eksempel utrygghet, redd for å falle, sykdom, sviktende syn, svimmel. Noen av disse faktorene fanges ikke opp av IPLOS.

Hvordan registreres rullerende avlastningsopphold i institusjon? 

​Ved rullerende avlastningsopphold, skal det foretas avkrysning (ja/nei) og registreres antall timer per uke. Det kommer ikke fram hvor ofte avlastningen skjer og hvor lenge den varer hver gang. I stedet får vi en gjennomsnittstid per uke. Start dato og stopp dato skal være den perioden vedtaket gjelder for. 

Hvordan registreres det når tjenestemottaker reiser på ferie og har med seg tjenesteyter(e)? 

​Hvis dette ikke medfører endringer i tjeneste/vedtak skal det ikke registreres noen endringer. 

Hvem skal saken registreres på når barn er på avlastningsopphold fordi foreldrene er syke? 

​Dersom vedtaket fattes etter lov om barnevern, skal IPLOS ikke benyttes.

Fattes det vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven skal IPLOS benyttes og saken skal registreres på den som har utløst behovet.

Avlastning-nattopphold 

Brukere er på opphold kun på natt i perioder de ikke er på døgn avlastning.

Dette er også å betrakte som avlastning i institusjon/bolig etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 6 bokstav d. plass i institusjon, avlastningstiltak. IPLOS skiller ikke mellom fullt døgnopphold og nattopphold. 

Avlastning-dagopphold 

​Brukere som er på skole etc. kommer til avlastningsboligen etter skole og er der frem til for eksempel kl. 19.30.

Dette er også avlastning i institusjon/bolig, jf. over. Er avlastningen rullerende skal det foretas avkrysning for dette og timer per uke skal registreres. 

Avlastningsopphold ettermiddag og natt 

​Dette er avlastning i institusjon/bolig. Dersom det er rullerende avlastning skal det foretas avkrysning for dette og timer per uke skal registreres. 

Hvem registrerer man IPLOS-bistandsvariabler på ved vedtak om omsorgslønn? 

​Dokumentasjonen av bistandsvariablene er en del av kartleggingen som gjøres i saksbehandlingen når tjenester blir vurdert. Det er den person som utløser behov for bistand som kartlegges og ikke den som mottar omsorgslønn for å yte bistand. Vedtaket registreres på den som utløser behovet, men det er naturlig at vedtaksbrevet går til den som skal motta omsorgslønn for å yte omsorg for den som har et bistandsbehov. ​

Sist faglig oppdatert: 30. juni 2016

skriv ut del på facebook del på twitter