Registrering av kommunenummer 

Hvordan registreres «gjestepasienter»?

Registreringsrutinen blir som følger: 

  • Ved ferieopphold i annen kommune, er det også søker/tjenestemottakers bostedskommune som registreres.

  • Hvor tjenesten ytes kommer fram av organisasjonsnummer og ved innsending av data fra kommunen som yter tjenester. 

  • Ved ferieopphold i annen kommune stoppes tjenesten i bostedskommunen, og feriekommunen saksbehandler og tildeler tjenester. Feriekommunen registrerer søker/tjenestemottakers faste bostedskommune. Feriekommunens ytelser vises ved kommunens innsending av IPLOS-data.

Når ferien er over registreres tjeneste stopp i feriekommunen og bostedskommunen starter sine tjenester igjen. 

Feriekommunen vil da kunne dokumentere hvor mange tjenestemottakere de har hatt i løpet av sommeren, inklusive mottakere som kommer fra andre kommuner.

Hvordan registreres det når kommunen kjøper tjenester av privat leverandør? 

Det er tjenestemottakers bostedskommune som er ansvarlig for tjenestetilbudet til mottakeren, også når det kjøpes tjenester i en annen kommune.

«Ved kjøp/salg av tjenester i annen kommune er det fortsatt bostedskommunens kommunenummer som skal registreres. Det er kommunen der søker/tjenestemottaker bor (i henhold til folkeregisteret) som skal behandle søknaden, dokumentere og fatte vedtak. Blir det endringer i bistandsbehov, skal oppholdskommunen (kommunen som yter tjenestene) registrere disse og melde fra til bostedskommunen om behov for endringer og eventuelt nytt vedtak. Ansvarlig kommune synliggjøres gjennom bostedskommunen».

Gjennom registrering av organisasjonsnummer vil det komme fram hvor tjenestene ytes (annen kommune eller privat leverandør). Ved langtidsopphold, der folkeregistrert adresse endres, er det fortsatt kommunenummeret til den kommunen som har forvaltningsansvaret som skal registreres på brukeren.

Rapportering av fødselsnummer

Kjønn 

Kjønn kommer fram ved det midterste tallet i de fem siste sifre i fødselsnummeret. Partall viser kvinner og oddetall menn. 

Utenlandske statsborgere 

Det vanlige er at personen får et midlertidig fødselsnummer (D-nummer) fra Skatteetaten. 

Rapportering av husstand

Bor alene 

Selv om leilighetene har utgangsdør som går ut i fellesareal, skal de registreres som «bor alene» så lenge de har kjøkken, bad og oppholdsrom i leiligheten. 

Bor sammen med andre 

Bor sammen med kjærester, ektefelle, samboer o.l. skal registreres i alternativ to, «Bor sammen med andre».  I beskrivelsen står det at dette alternativet også skal benyttes for personer i bofellesskap som ikke har egen leilighet. 

Privat ikke betalt hjelp

Hvorfor rapporteres «privat ikke betalt hjelp»? ​

Denne variabelen skal gi en indikasjon på omfanget av privat ikke betalt hjelp. 

Skal hjelp fra frivillige organisasjoner rapporteres under «privat ikke betalt hjelp»?

All privat ikke betalt hjelp som gjelder nødvendig hjelp i dagliglivet skal registreres. Det gjelder også hjelp fra frivillige organisasjoner. 

Rapporteres bistand fra verge til IPLOS-registeret? 

Vergen kan få dekket tapt arbeidsfortjeneste og utlegg i rimelig utstrekning fra overformynderiet eller fra den det gjelder. Hvis vergen får økonomisk kompensasjon for hjelpen er det å betrakte som betalt hjelp og skal ikke registreres her. Men yter vergen hjelp utover det som kompenseres for (det må være nødvendig hjelp i dagliglivet) skal dette rapporteres som «privat ikke betalt hjelp». Det må med andre ord alltid gjøres en individuell vurdering. 

Hva skal ikke rapporteres som «privat ikke betalt hjelp»? 

Dette skal ikke rapporteres under «privat ikke betalt hjelp»:

Hjelp fra verge

  1. Vergen kan få dekket tapt arbeidsfortjeneste og utlegg i rimelig utstrekning fra overformynderiet eller fra den det gjelder. Hvis vergen får økonomisk kompensasjon for hjelpen er det å betrakte som betalt hjelp og skal ikke registreres her.
  2. Den hjelpen som dekkes av hjelpestønad fra NAV og omsorgslønn fra kommunen.
  • Omsorgslønn: Hovedformålet med omsorgslønnsordningen er å støtte opp under og ta vare på den familiebaserte omsorgen, og å gjøre det mulig for private omsorgsytere som har et særlig tyngende omsorgsarbeid å fortsette med dette. Omsorgslønnsordningen tar ikke sikte på gi de som utfører tyngende omsorgsarbeid full lønn for hver time de arbeider, men har som formål å gi godtgjøring til de som utfører omsorgsarbeider nærstående. Dette vil bety at de får en kompensasjon for noe av tiden det ytes omsorg for.
  • Det må gjøres en vurdering i forhold til antall timer som vil være å anse som «privat ikke betalt hjelp».
  • Hjelpestønad: Det innvilges hjelpestønad dersom en har et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller en medfødt funksjonshemming. Det er en forutsetning at det foreligger et privat pleieforhold eller at hjelpestønaden setter en i stand til å opprette et slikt privat pleieforhold. Når hjelpebehovet vurderes, vil det også legges vekt på behovet for stimulering, opplæring og trening som skjer i hjemmet.
  • Det må gjøres en vurdering i forhold til antall timer som vil være å anse som «privat ikke betalt hjelp» som går utover den hjelpen som er dekket av hjelpestønaden. 

Skal «privat ikke betalt hjelp» til institusjonsbeboere rapporteres?

​​Når det gjelder registrering av privat, ikke betalt hjelp, er dette uavhengig av hvor man oppholder seg. I enkelte tilfeller kan familie, venner/personer fra nærmiljøet/frivillige gi bistand i dagliglivet. (Eks. Skaffe varer som klær/sko, rydde på rommet og tørke litt støv, følge til lege/tannlege, hjelp til å betale regninger etc). Dersom det gis bistand og assistanse i dagliglivets aktiviteter som er viktig for personen, skal dette registreres som privat ikke betalt hjelp. 

 

Sist faglig oppdatert: 27. februar 2017