Planlegging og dokumentasjon av utdanning og vurderinghttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4561Planlegging og dokumentasjon av utdanning og vurderingVurdering av kompetanse hos leger i spesialiseringRetningslinjeseksjon6FalseVurdering av kompetanse hos...<p> Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å lage en veileder i vurdering av kompetanse hos leger i spesialisering (LIS) (jfr. brev fra HOD 17.12.15). Veilederen utgjør en del av det omfattende prosjektet for utvikling og gjennomføring av ny modell for spesialistutdanning for leger. </p><p> Rammene for arbeidet med vurdering av LIS følger av ny forskrift om spesialistutdanning av leger (Forskrift 8. desember 2016 nr. 1482 om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger). Ansvaret for arbeidet med vurdering er lagt til foretakene, kommunene og eventuelt andre offentlige og private arbeidsgivere med ansatt LIS. Dette vil kreve god vurderingskompetanse, gode metoder og et system for vurdering som fremmer læring hos den enkelte. Innholdet i læringen er bestemt gjennom forskriftsfestede læringsmål. Kvalitet, likebehandling og etterprøvbarhet i vurderingene i utdanningsvirksomhetene vil være av stor betydning for å sikre trygghet for den enkelte LIS, men også for å sikre lik kompetanse nasjonalt innen den enkelte spesialitet. </p><p> Innføring av læringsmål med tilhørende læringsaktiviteter og vurderinger er nytt i spesialistutdanningen. Bak ligger ønsket om å skifte fokus fra hva LIS har gjennomført av aktiviteter og tjeneste til hva LIS faktisk kan. Vekt på kompetansevurdering innebærer innføring av nye metoder for vurdering med blant annet strukturerte tilbakemeldinger og vurderinger i form av muntlig tilbakemelding og systematiske vurderinger basert på observasjons- og vurderingsverktøy. </p><p> Vurderingen har to hovedformål: </p><ol><li>å vurdere oppnådd kompetanse (hvorvidt læringsmålene er innfridd), og </li><li>å vurdere underveis i læringsløpet slik at LIS på bakgrunn av tilbakemelding kan utvikle sin kompetanse. Det skal utarbeides individuell utdanningsplan for den enkelte LIS med både læringsaktiviteter og vurderingsformer knyttet til det enkelte læringsmål. Dokumentasjon av kompetanse vil foregå fortløpende. </li></ol><p> Innføring av nye vurderingsformer må skje gradvis ved å bygge på god praksis og metoder som finnes ved spesialistutdanningen i gammel ordning, samtidig som det jobbes systematisk med innføring av nye metoder. Kompetanseutvikling, planlegging og innføring av nye vurderingsmetoder må være lederforankret og en integrert del av daglig drift. Involverte i spesialistutdanningen på alle nivåer må i en overgangsfase få valgmulighet og handlingsrom for prøving og tilpasning av både læringsaktiviteter og vurderingsformer. </p><p> Samtidig er læringsmålene nasjonale og gjelder for alle LIS, og det er viktig å finne samarbeidsformer mellom virksomhetene for å sikre en nasjonal standard for utdanning og vurderingsformer. </p><p> <strong>Målet for denne veilederen er:</strong></p><ul> <li>Å gi praktiske anbefalinger til organisering og gjennomføring av arbeidet med vurdering av kompetanse hos LIS.</li> <li>Å gi praktiske anbefalinger om utvikling av vurderingskompetanse hos veiledere og de som skal supervisere og undervise LIS. </li> </ul><p> <strong data-redactor-tag="strong">Veilederen henvender seg først og fremst til følgende målgrupper: </strong> </p><ul> <li>Ledere, veiledere, supervisører og andre med direkte ansvar for vurdering og godkjenning av kompetanse hos LIS</li> <li>Enheter og personell med administrative og faglige oppgaver og interesse for spesialistutdanningen som utdanningskomiteer ved foretakene og de regionale utdanningssentrene for leger i spesialisering </li> <li>Spesialitetskomiteene i Legeforeningen som kan gi råd om læringsmål, aktiviteter og vurderingsformer og er involvert i kvalitetsoppfølgingen av utdanningen. </li> <li>Leger i spesialisering</li> </ul><p> <strong data-redactor-tag="strong">Arbeidsgruppen har bestått av: </strong> </p><ul> <li>Kristine Wiencke, overlege Oslo universitetssykehus, leder av spesialitetskomiteen i fordøyelsessykdommer i Dnlf</li> <li><span></span>Sverre Lundevall, spesialist i allmennmedisin, veiledekoordinator i Dnlf</li> <li>Ieva Martinaityte, lege i spesialisering Universitetssykehuset Nord-Norge, styremedlem i Norske yngre indremedisinere i Dnlf</li> <li>Kristin Bjørnland, professor i barnekirurgi, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus</li> <li>Ingvild Skinstad Fossum, spesialrådgiver Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering, Helse Sør-Øst</li> <li>Pål Morten Mellemstrand-Paulsen, anestesilege Stavanger Universitetssykehus</li> <li>Torbjørn Dahl, avdelingsoverlege, St. Olavs Hospital</li> <li>Monika Kvernenes, førsteamanuensis i medisinsk- og helsefaglig pedagogikk, spesialrådgiver Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering, Helse Vest</li> <li>Anne Clarine Hygen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> </ul><p> <strong>Referansegruppe har bestått av:</strong> </p><ul> <li>Henning Mørland, fylkeslege Fylkesmannen i Vestfold</li> <li><span></span>Vikas Kumar Sarna, lege i spesialisering ved Oslo universitetssykehus, Leder av Norske yngre indremedisinere, Dnlf, styremedlem i Norsk indremedisinsk forening</li> <li>Knut Lundin, professor ved Universitet i Oslo, overlege Oslo universitetssykehus, nestleder i Norsk indremedisinsk forening</li> <li>Hilde Grimstad, professor, leder for Senter for pedagogikk, læring og undervisning, NTNU</li> <li>Einar Husebye, avdelingssjef, Medisinsk avdeling, Vestre Viken HF</li> </ul><p> Arbeidsgruppen og referansegruppen har vært ledet av Helsedirektoratet ved prosjektleder Heidi Stien. Arbeidsgruppen har deltatt aktivt i utviklingen av veilederen og bidratt med tekstinnspill. Referansegruppen har vært et forankringspunkt for arbeidet underveis og kommet med innspill av overordnet karakter som for eksempel samfunnshensyn, arbeidsgiverperspektiv, gjennomførbarhet, forholdet til andre prosesser og ordninger. Professor emeritus Arnstein Finset har vært engasjert som ekstern fagressurs og som ansvarlig for skrivearbeidet. </p><p> <b>Sentrale begreper, definisjoner:</b> </p><ul> <li><strong>360 graders vurdering </strong>- Alle rundt legen (360 grader); over, ved siden av og under, skal vurdere hva legen gjør og/eller hvordan det gjøres</li> <li><span></span><strong>Felles kompetansemål (FKM)</strong> - Læringsmål i spesialistutdanningen som er felles for alle spesialiteter.</li> <li><strong>Formativ vurdering</strong> - Se «Underveisvurdering».</li> <li><strong>Gruppeveiledning </strong>- Veiledning gjennomført i grupper av fortrinnsvis 6-8 leger.</li> <li><strong>Internundervisning </strong>- Strukturert teoretisk og/eller praktisk undervisning som gis innen en gitt avdeling/enhet. Undervisningen holdes både av overleger og LIS. Det er for sykehus forskriftsfestet krav til 70 timer internundervisning pr år.</li> <li><strong>Kompetanse </strong>- Evne til å utføre en oppgave på riktig måte, som følge av læring, med den nødvendige kombinasjon av kunnskaper, ferdigheter og holdninger.</li> <li><strong>Kvalifikasjon </strong>- En dokumentert kompetanse på et gitt nivå. Kompetansen er vurdert etter bestemte kriterier og formelt godkjent av en ansvarlig myndighet.</li> <li><strong>LIS </strong>- Forkortelse for lege i spesialisering.</li> <li><strong>Læringsaktivitet </strong>- Enhver konkret aktivitet som gjennomføres helt eller delvis med sikte på læring, f. eks. kliniske arbeidsoppgaver, simuleringsøvelse, kurs, skriftlige arbeider, individuell veiledning, gruppeveiledning, supervisjon. Utvalgte læringsaktiviteter vil bli vurdert og resultatet vil inngå i vurderingen av om et læringsmål er oppnådd.</li> <li><strong>Læringsarena </strong>- Betegnelse for den kontekst som en læringsaktivitet foregår innen.</li> <li><strong>Læringsmål </strong>- Med læringsmål i spesialistutdanningen for leger menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre. Læringsmålene vedtas av Helsedirektoratet og blir forskriftsfestet.</li> <li><strong>Læringsutbytte </strong>- Læringsutbytte beskrives i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, og gir uttrykk for hva student forventes å kunne etter fullført emne eller studieprogram. Begrepet læringsutbytte brukes i utdanningssektoren, mens begrepet læringsmål brukes i spesialistutdanningen for legene.</li> <li><strong>Mappevurdering </strong>- System for vurdering av kompetanse der enkeltstående aktiviteter og vurderinger samles i en (elektronisk) mappe og danner grunnlag for en helhetlig vurdering av oppnådd kompetanse.</li> <li><strong>Mini-CEX </strong>- Mini-Clinical Evaluation Exercise. Et systematisk observasjonsverktøy for observasjon av konsultasjon med en pasient i en klinisk setting. Legen får tilbakemelding basert på observasjonen.</li> <li><strong>Observasjonsverktøy </strong>- Strukturerte skjemaer og metoder for systematisk og fokusert observasjon og vurdering av kvalifikasjoner</li> <li><strong>Praksisperiode </strong>- Avgrenset periode innenfor spesialistutdanningen, f. eks. seks måneder som avsluttes med en samlet vurdering av læringsmål ved praksisperiodens avslutning.</li> <li><strong>Prosedyreliste </strong>- Liste over prosedyrer innen en spesialitet der det er angitt et minimum antall repetisjoner som skal gjennomføres for å sikre mengdetrening og læring.</li> <li><strong>Simulering </strong>- Medisinsk simulering er praktisk trening for leger og annet helsepersonell med sikte på å oppøve kompetanse for eksempel på pasientbehandling uten at pasienten involveres i treningen. I simuleringen er pasienten en avansert treningsdukke eller en markør som responderer på den behandlingen som blir utført av deltagerne.</li> <li><strong>Sluttvurdering </strong>- Vurdering foretatt ved avslutningen av en praksisperiode eller etter en eller flere læringsaktiviteter i et læringsforløp for å avgjøre om et læringsmål er oppnådd. Sluttvurdering er også kalt summativ vurdering.</li> <li><span></span><strong>Supervisjon </strong>- Opplæring, instruksjon eller rådgivning som gis til LIS av mer erfaren lege eller ev. andre i tilknytning til lærings- eller arbeidsoppgaver. Supervisjon omfatter også vurdering, inkludert både systematiske og strukturerte tilbakemeldinger og vurderinger og mer ustrukturerte, ad hoc-pregede tilbakemeldinger</li> <li><strong>Supervisør </strong>- Erfaren lege som følger med, bistår og gir supervisjon til LIS i konkrete arbeidssituasjoner i den daglige virksomheten.</li> <li><strong>Tilbakemelding </strong>- Informasjon fra underviser eller erfaren kollega til LIS om mestringen av en oppgave, med vekt både på hva legen mestrer tilfredsstillende og hva som må utvikles og forbedres. Kan inneholde forslag om hvordan LIS kan arbeide for å oppnå læringsmålene.</li> <li><strong>Underveisvurdering </strong>- Vurdering foretatt underveis i et læringsforløp med vekt på tilbakemeldinger som skal fremme læring Underveisvurdering er også kalt formativ vurdering.</li> <li><strong>Utdanningsplan </strong>- Plan utarbeidet av utdanningsvirksomheten for spesialistutdanning innen en gitt spesialitet eller en individuell utdanningsplan med et utdanningsløp utarbeidet i samråd med den enkelte lege i spesialisering.</li> <li><strong>Veileder </strong>- Kompetent lege som skal følge LIS under utdanningsforløpet for å bidra til egenaktivitet, progresjon i henhold til utdanningsplanene og for å fremme refleksjon hos LIS og forberede godkjenning av læringsmål.</li> <li><strong>Veiledning </strong>- Planlagte, regelmessige og målrettede samtaler mellom LIS og veileder, hvor kandidatens læringsprosess drøftes, for å sikre gode læringsvilkår og progresjon i utdanningen. Gjennom å utfordre og å støtte kan veileder bidra til kvalifisert refleksjon som øker målforståelse, selvinnsikt og faglig forståelse Samtalene skjer ikke i konkrete arbeidssituasjoner, men skjermet fra andre arbeidsoppgaver.</li> <li><strong>Vurderingskollegium </strong>- Kollegium av legens overordnede; avdelingsleder, veileder, medisinskfaglig ansvarlig overlege og andre spesialister som har gitt supervisjon, gjør en strukturert evaluering basert på egne observasjoner og tilbakemeldinger fra andre relevante aktører. Kollegiet foretar en helhetlig sluttvurdering for en gitt praksisperiode. LIS selv kan delta i møtet.</li> </ul>/horinger/vurdering-av-kompetanse-hos-leger-i-spesialisering/seksjon?Tittel=planlegging-og-dokumentasjon-av-11579
Vurdering av læringsaktiviteter og læringsmål knyttet til supervisjonhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4562Vurdering av læringsaktiviteter og læringsmål knyttet til supervisjonVurdering av kompetanse hos leger i spesialiseringRetningslinjeseksjon6FalseVurdering av kompetanse hos...<p> Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å lage en veileder i vurdering av kompetanse hos leger i spesialisering (LIS) (jfr. brev fra HOD 17.12.15). Veilederen utgjør en del av det omfattende prosjektet for utvikling og gjennomføring av ny modell for spesialistutdanning for leger. </p><p> Rammene for arbeidet med vurdering av LIS følger av ny forskrift om spesialistutdanning av leger (Forskrift 8. desember 2016 nr. 1482 om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger). Ansvaret for arbeidet med vurdering er lagt til foretakene, kommunene og eventuelt andre offentlige og private arbeidsgivere med ansatt LIS. Dette vil kreve god vurderingskompetanse, gode metoder og et system for vurdering som fremmer læring hos den enkelte. Innholdet i læringen er bestemt gjennom forskriftsfestede læringsmål. Kvalitet, likebehandling og etterprøvbarhet i vurderingene i utdanningsvirksomhetene vil være av stor betydning for å sikre trygghet for den enkelte LIS, men også for å sikre lik kompetanse nasjonalt innen den enkelte spesialitet. </p><p> Innføring av læringsmål med tilhørende læringsaktiviteter og vurderinger er nytt i spesialistutdanningen. Bak ligger ønsket om å skifte fokus fra hva LIS har gjennomført av aktiviteter og tjeneste til hva LIS faktisk kan. Vekt på kompetansevurdering innebærer innføring av nye metoder for vurdering med blant annet strukturerte tilbakemeldinger og vurderinger i form av muntlig tilbakemelding og systematiske vurderinger basert på observasjons- og vurderingsverktøy. </p><p> Vurderingen har to hovedformål: </p><ol><li>å vurdere oppnådd kompetanse (hvorvidt læringsmålene er innfridd), og </li><li>å vurdere underveis i læringsløpet slik at LIS på bakgrunn av tilbakemelding kan utvikle sin kompetanse. Det skal utarbeides individuell utdanningsplan for den enkelte LIS med både læringsaktiviteter og vurderingsformer knyttet til det enkelte læringsmål. Dokumentasjon av kompetanse vil foregå fortløpende. </li></ol><p> Innføring av nye vurderingsformer må skje gradvis ved å bygge på god praksis og metoder som finnes ved spesialistutdanningen i gammel ordning, samtidig som det jobbes systematisk med innføring av nye metoder. Kompetanseutvikling, planlegging og innføring av nye vurderingsmetoder må være lederforankret og en integrert del av daglig drift. Involverte i spesialistutdanningen på alle nivåer må i en overgangsfase få valgmulighet og handlingsrom for prøving og tilpasning av både læringsaktiviteter og vurderingsformer. </p><p> Samtidig er læringsmålene nasjonale og gjelder for alle LIS, og det er viktig å finne samarbeidsformer mellom virksomhetene for å sikre en nasjonal standard for utdanning og vurderingsformer. </p><p> <strong>Målet for denne veilederen er:</strong></p><ul> <li>Å gi praktiske anbefalinger til organisering og gjennomføring av arbeidet med vurdering av kompetanse hos LIS.</li> <li>Å gi praktiske anbefalinger om utvikling av vurderingskompetanse hos veiledere og de som skal supervisere og undervise LIS. </li> </ul><p> <strong data-redactor-tag="strong">Veilederen henvender seg først og fremst til følgende målgrupper: </strong> </p><ul> <li>Ledere, veiledere, supervisører og andre med direkte ansvar for vurdering og godkjenning av kompetanse hos LIS</li> <li>Enheter og personell med administrative og faglige oppgaver og interesse for spesialistutdanningen som utdanningskomiteer ved foretakene og de regionale utdanningssentrene for leger i spesialisering </li> <li>Spesialitetskomiteene i Legeforeningen som kan gi råd om læringsmål, aktiviteter og vurderingsformer og er involvert i kvalitetsoppfølgingen av utdanningen. </li> <li>Leger i spesialisering</li> </ul><p> <strong data-redactor-tag="strong">Arbeidsgruppen har bestått av: </strong> </p><ul> <li>Kristine Wiencke, overlege Oslo universitetssykehus, leder av spesialitetskomiteen i fordøyelsessykdommer i Dnlf</li> <li><span></span>Sverre Lundevall, spesialist i allmennmedisin, veiledekoordinator i Dnlf</li> <li>Ieva Martinaityte, lege i spesialisering Universitetssykehuset Nord-Norge, styremedlem i Norske yngre indremedisinere i Dnlf</li> <li>Kristin Bjørnland, professor i barnekirurgi, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus</li> <li>Ingvild Skinstad Fossum, spesialrådgiver Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering, Helse Sør-Øst</li> <li>Pål Morten Mellemstrand-Paulsen, anestesilege Stavanger Universitetssykehus</li> <li>Torbjørn Dahl, avdelingsoverlege, St. Olavs Hospital</li> <li>Monika Kvernenes, førsteamanuensis i medisinsk- og helsefaglig pedagogikk, spesialrådgiver Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering, Helse Vest</li> <li>Anne Clarine Hygen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> </ul><p> <strong>Referansegruppe har bestått av:</strong> </p><ul> <li>Henning Mørland, fylkeslege Fylkesmannen i Vestfold</li> <li><span></span>Vikas Kumar Sarna, lege i spesialisering ved Oslo universitetssykehus, Leder av Norske yngre indremedisinere, Dnlf, styremedlem i Norsk indremedisinsk forening</li> <li>Knut Lundin, professor ved Universitet i Oslo, overlege Oslo universitetssykehus, nestleder i Norsk indremedisinsk forening</li> <li>Hilde Grimstad, professor, leder for Senter for pedagogikk, læring og undervisning, NTNU</li> <li>Einar Husebye, avdelingssjef, Medisinsk avdeling, Vestre Viken HF</li> </ul><p> Arbeidsgruppen og referansegruppen har vært ledet av Helsedirektoratet ved prosjektleder Heidi Stien. Arbeidsgruppen har deltatt aktivt i utviklingen av veilederen og bidratt med tekstinnspill. Referansegruppen har vært et forankringspunkt for arbeidet underveis og kommet med innspill av overordnet karakter som for eksempel samfunnshensyn, arbeidsgiverperspektiv, gjennomførbarhet, forholdet til andre prosesser og ordninger. Professor emeritus Arnstein Finset har vært engasjert som ekstern fagressurs og som ansvarlig for skrivearbeidet. </p><p> <b>Sentrale begreper, definisjoner:</b> </p><ul> <li><strong>360 graders vurdering </strong>- Alle rundt legen (360 grader); over, ved siden av og under, skal vurdere hva legen gjør og/eller hvordan det gjøres</li> <li><span></span><strong>Felles kompetansemål (FKM)</strong> - Læringsmål i spesialistutdanningen som er felles for alle spesialiteter.</li> <li><strong>Formativ vurdering</strong> - Se «Underveisvurdering».</li> <li><strong>Gruppeveiledning </strong>- Veiledning gjennomført i grupper av fortrinnsvis 6-8 leger.</li> <li><strong>Internundervisning </strong>- Strukturert teoretisk og/eller praktisk undervisning som gis innen en gitt avdeling/enhet. Undervisningen holdes både av overleger og LIS. Det er for sykehus forskriftsfestet krav til 70 timer internundervisning pr år.</li> <li><strong>Kompetanse </strong>- Evne til å utføre en oppgave på riktig måte, som følge av læring, med den nødvendige kombinasjon av kunnskaper, ferdigheter og holdninger.</li> <li><strong>Kvalifikasjon </strong>- En dokumentert kompetanse på et gitt nivå. Kompetansen er vurdert etter bestemte kriterier og formelt godkjent av en ansvarlig myndighet.</li> <li><strong>LIS </strong>- Forkortelse for lege i spesialisering.</li> <li><strong>Læringsaktivitet </strong>- Enhver konkret aktivitet som gjennomføres helt eller delvis med sikte på læring, f. eks. kliniske arbeidsoppgaver, simuleringsøvelse, kurs, skriftlige arbeider, individuell veiledning, gruppeveiledning, supervisjon. Utvalgte læringsaktiviteter vil bli vurdert og resultatet vil inngå i vurderingen av om et læringsmål er oppnådd.</li> <li><strong>Læringsarena </strong>- Betegnelse for den kontekst som en læringsaktivitet foregår innen.</li> <li><strong>Læringsmål </strong>- Med læringsmål i spesialistutdanningen for leger menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre. Læringsmålene vedtas av Helsedirektoratet og blir forskriftsfestet.</li> <li><strong>Læringsutbytte </strong>- Læringsutbytte beskrives i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, og gir uttrykk for hva student forventes å kunne etter fullført emne eller studieprogram. Begrepet læringsutbytte brukes i utdanningssektoren, mens begrepet læringsmål brukes i spesialistutdanningen for legene.</li> <li><strong>Mappevurdering </strong>- System for vurdering av kompetanse der enkeltstående aktiviteter og vurderinger samles i en (elektronisk) mappe og danner grunnlag for en helhetlig vurdering av oppnådd kompetanse.</li> <li><strong>Mini-CEX </strong>- Mini-Clinical Evaluation Exercise. Et systematisk observasjonsverktøy for observasjon av konsultasjon med en pasient i en klinisk setting. Legen får tilbakemelding basert på observasjonen.</li> <li><strong>Observasjonsverktøy </strong>- Strukturerte skjemaer og metoder for systematisk og fokusert observasjon og vurdering av kvalifikasjoner</li> <li><strong>Praksisperiode </strong>- Avgrenset periode innenfor spesialistutdanningen, f. eks. seks måneder som avsluttes med en samlet vurdering av læringsmål ved praksisperiodens avslutning.</li> <li><strong>Prosedyreliste </strong>- Liste over prosedyrer innen en spesialitet der det er angitt et minimum antall repetisjoner som skal gjennomføres for å sikre mengdetrening og læring.</li> <li><strong>Simulering </strong>- Medisinsk simulering er praktisk trening for leger og annet helsepersonell med sikte på å oppøve kompetanse for eksempel på pasientbehandling uten at pasienten involveres i treningen. I simuleringen er pasienten en avansert treningsdukke eller en markør som responderer på den behandlingen som blir utført av deltagerne.</li> <li><strong>Sluttvurdering </strong>- Vurdering foretatt ved avslutningen av en praksisperiode eller etter en eller flere læringsaktiviteter i et læringsforløp for å avgjøre om et læringsmål er oppnådd. Sluttvurdering er også kalt summativ vurdering.</li> <li><span></span><strong>Supervisjon </strong>- Opplæring, instruksjon eller rådgivning som gis til LIS av mer erfaren lege eller ev. andre i tilknytning til lærings- eller arbeidsoppgaver. Supervisjon omfatter også vurdering, inkludert både systematiske og strukturerte tilbakemeldinger og vurderinger og mer ustrukturerte, ad hoc-pregede tilbakemeldinger</li> <li><strong>Supervisør </strong>- Erfaren lege som følger med, bistår og gir supervisjon til LIS i konkrete arbeidssituasjoner i den daglige virksomheten.</li> <li><strong>Tilbakemelding </strong>- Informasjon fra underviser eller erfaren kollega til LIS om mestringen av en oppgave, med vekt både på hva legen mestrer tilfredsstillende og hva som må utvikles og forbedres. Kan inneholde forslag om hvordan LIS kan arbeide for å oppnå læringsmålene.</li> <li><strong>Underveisvurdering </strong>- Vurdering foretatt underveis i et læringsforløp med vekt på tilbakemeldinger som skal fremme læring Underveisvurdering er også kalt formativ vurdering.</li> <li><strong>Utdanningsplan </strong>- Plan utarbeidet av utdanningsvirksomheten for spesialistutdanning innen en gitt spesialitet eller en individuell utdanningsplan med et utdanningsløp utarbeidet i samråd med den enkelte lege i spesialisering.</li> <li><strong>Veileder </strong>- Kompetent lege som skal følge LIS under utdanningsforløpet for å bidra til egenaktivitet, progresjon i henhold til utdanningsplanene og for å fremme refleksjon hos LIS og forberede godkjenning av læringsmål.</li> <li><strong>Veiledning </strong>- Planlagte, regelmessige og målrettede samtaler mellom LIS og veileder, hvor kandidatens læringsprosess drøftes, for å sikre gode læringsvilkår og progresjon i utdanningen. Gjennom å utfordre og å støtte kan veileder bidra til kvalifisert refleksjon som øker målforståelse, selvinnsikt og faglig forståelse Samtalene skjer ikke i konkrete arbeidssituasjoner, men skjermet fra andre arbeidsoppgaver.</li> <li><strong>Vurderingskollegium </strong>- Kollegium av legens overordnede; avdelingsleder, veileder, medisinskfaglig ansvarlig overlege og andre spesialister som har gitt supervisjon, gjør en strukturert evaluering basert på egne observasjoner og tilbakemeldinger fra andre relevante aktører. Kollegiet foretar en helhetlig sluttvurdering for en gitt praksisperiode. LIS selv kan delta i møtet.</li> </ul>/horinger/vurdering-av-kompetanse-hos-leger-i-spesialisering/seksjon?Tittel=vurdering-av-leringsaktiviteter-og-11580
Vurdering av læringsaktiviteter og læringsmål knyttet til veiledninghttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4563Vurdering av læringsaktiviteter og læringsmål knyttet til veiledningVurdering av kompetanse hos leger i spesialiseringRetningslinjeseksjon4FalseVurdering av kompetanse hos...<p> Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å lage en veileder i vurdering av kompetanse hos leger i spesialisering (LIS) (jfr. brev fra HOD 17.12.15). Veilederen utgjør en del av det omfattende prosjektet for utvikling og gjennomføring av ny modell for spesialistutdanning for leger. </p><p> Rammene for arbeidet med vurdering av LIS følger av ny forskrift om spesialistutdanning av leger (Forskrift 8. desember 2016 nr. 1482 om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger). Ansvaret for arbeidet med vurdering er lagt til foretakene, kommunene og eventuelt andre offentlige og private arbeidsgivere med ansatt LIS. Dette vil kreve god vurderingskompetanse, gode metoder og et system for vurdering som fremmer læring hos den enkelte. Innholdet i læringen er bestemt gjennom forskriftsfestede læringsmål. Kvalitet, likebehandling og etterprøvbarhet i vurderingene i utdanningsvirksomhetene vil være av stor betydning for å sikre trygghet for den enkelte LIS, men også for å sikre lik kompetanse nasjonalt innen den enkelte spesialitet. </p><p> Innføring av læringsmål med tilhørende læringsaktiviteter og vurderinger er nytt i spesialistutdanningen. Bak ligger ønsket om å skifte fokus fra hva LIS har gjennomført av aktiviteter og tjeneste til hva LIS faktisk kan. Vekt på kompetansevurdering innebærer innføring av nye metoder for vurdering med blant annet strukturerte tilbakemeldinger og vurderinger i form av muntlig tilbakemelding og systematiske vurderinger basert på observasjons- og vurderingsverktøy. </p><p> Vurderingen har to hovedformål: </p><ol><li>å vurdere oppnådd kompetanse (hvorvidt læringsmålene er innfridd), og </li><li>å vurdere underveis i læringsløpet slik at LIS på bakgrunn av tilbakemelding kan utvikle sin kompetanse. Det skal utarbeides individuell utdanningsplan for den enkelte LIS med både læringsaktiviteter og vurderingsformer knyttet til det enkelte læringsmål. Dokumentasjon av kompetanse vil foregå fortløpende. </li></ol><p> Innføring av nye vurderingsformer må skje gradvis ved å bygge på god praksis og metoder som finnes ved spesialistutdanningen i gammel ordning, samtidig som det jobbes systematisk med innføring av nye metoder. Kompetanseutvikling, planlegging og innføring av nye vurderingsmetoder må være lederforankret og en integrert del av daglig drift. Involverte i spesialistutdanningen på alle nivåer må i en overgangsfase få valgmulighet og handlingsrom for prøving og tilpasning av både læringsaktiviteter og vurderingsformer. </p><p> Samtidig er læringsmålene nasjonale og gjelder for alle LIS, og det er viktig å finne samarbeidsformer mellom virksomhetene for å sikre en nasjonal standard for utdanning og vurderingsformer. </p><p> <strong>Målet for denne veilederen er:</strong></p><ul> <li>Å gi praktiske anbefalinger til organisering og gjennomføring av arbeidet med vurdering av kompetanse hos LIS.</li> <li>Å gi praktiske anbefalinger om utvikling av vurderingskompetanse hos veiledere og de som skal supervisere og undervise LIS. </li> </ul><p> <strong data-redactor-tag="strong">Veilederen henvender seg først og fremst til følgende målgrupper: </strong> </p><ul> <li>Ledere, veiledere, supervisører og andre med direkte ansvar for vurdering og godkjenning av kompetanse hos LIS</li> <li>Enheter og personell med administrative og faglige oppgaver og interesse for spesialistutdanningen som utdanningskomiteer ved foretakene og de regionale utdanningssentrene for leger i spesialisering </li> <li>Spesialitetskomiteene i Legeforeningen som kan gi råd om læringsmål, aktiviteter og vurderingsformer og er involvert i kvalitetsoppfølgingen av utdanningen. </li> <li>Leger i spesialisering</li> </ul><p> <strong data-redactor-tag="strong">Arbeidsgruppen har bestått av: </strong> </p><ul> <li>Kristine Wiencke, overlege Oslo universitetssykehus, leder av spesialitetskomiteen i fordøyelsessykdommer i Dnlf</li> <li><span></span>Sverre Lundevall, spesialist i allmennmedisin, veiledekoordinator i Dnlf</li> <li>Ieva Martinaityte, lege i spesialisering Universitetssykehuset Nord-Norge, styremedlem i Norske yngre indremedisinere i Dnlf</li> <li>Kristin Bjørnland, professor i barnekirurgi, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus</li> <li>Ingvild Skinstad Fossum, spesialrådgiver Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering, Helse Sør-Øst</li> <li>Pål Morten Mellemstrand-Paulsen, anestesilege Stavanger Universitetssykehus</li> <li>Torbjørn Dahl, avdelingsoverlege, St. Olavs Hospital</li> <li>Monika Kvernenes, førsteamanuensis i medisinsk- og helsefaglig pedagogikk, spesialrådgiver Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering, Helse Vest</li> <li>Anne Clarine Hygen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> </ul><p> <strong>Referansegruppe har bestått av:</strong> </p><ul> <li>Henning Mørland, fylkeslege Fylkesmannen i Vestfold</li> <li><span></span>Vikas Kumar Sarna, lege i spesialisering ved Oslo universitetssykehus, Leder av Norske yngre indremedisinere, Dnlf, styremedlem i Norsk indremedisinsk forening</li> <li>Knut Lundin, professor ved Universitet i Oslo, overlege Oslo universitetssykehus, nestleder i Norsk indremedisinsk forening</li> <li>Hilde Grimstad, professor, leder for Senter for pedagogikk, læring og undervisning, NTNU</li> <li>Einar Husebye, avdelingssjef, Medisinsk avdeling, Vestre Viken HF</li> </ul><p> Arbeidsgruppen og referansegruppen har vært ledet av Helsedirektoratet ved prosjektleder Heidi Stien. Arbeidsgruppen har deltatt aktivt i utviklingen av veilederen og bidratt med tekstinnspill. Referansegruppen har vært et forankringspunkt for arbeidet underveis og kommet med innspill av overordnet karakter som for eksempel samfunnshensyn, arbeidsgiverperspektiv, gjennomførbarhet, forholdet til andre prosesser og ordninger. Professor emeritus Arnstein Finset har vært engasjert som ekstern fagressurs og som ansvarlig for skrivearbeidet. </p><p> <b>Sentrale begreper, definisjoner:</b> </p><ul> <li><strong>360 graders vurdering </strong>- Alle rundt legen (360 grader); over, ved siden av og under, skal vurdere hva legen gjør og/eller hvordan det gjøres</li> <li><span></span><strong>Felles kompetansemål (FKM)</strong> - Læringsmål i spesialistutdanningen som er felles for alle spesialiteter.</li> <li><strong>Formativ vurdering</strong> - Se «Underveisvurdering».</li> <li><strong>Gruppeveiledning </strong>- Veiledning gjennomført i grupper av fortrinnsvis 6-8 leger.</li> <li><strong>Internundervisning </strong>- Strukturert teoretisk og/eller praktisk undervisning som gis innen en gitt avdeling/enhet. Undervisningen holdes både av overleger og LIS. Det er for sykehus forskriftsfestet krav til 70 timer internundervisning pr år.</li> <li><strong>Kompetanse </strong>- Evne til å utføre en oppgave på riktig måte, som følge av læring, med den nødvendige kombinasjon av kunnskaper, ferdigheter og holdninger.</li> <li><strong>Kvalifikasjon </strong>- En dokumentert kompetanse på et gitt nivå. Kompetansen er vurdert etter bestemte kriterier og formelt godkjent av en ansvarlig myndighet.</li> <li><strong>LIS </strong>- Forkortelse for lege i spesialisering.</li> <li><strong>Læringsaktivitet </strong>- Enhver konkret aktivitet som gjennomføres helt eller delvis med sikte på læring, f. eks. kliniske arbeidsoppgaver, simuleringsøvelse, kurs, skriftlige arbeider, individuell veiledning, gruppeveiledning, supervisjon. Utvalgte læringsaktiviteter vil bli vurdert og resultatet vil inngå i vurderingen av om et læringsmål er oppnådd.</li> <li><strong>Læringsarena </strong>- Betegnelse for den kontekst som en læringsaktivitet foregår innen.</li> <li><strong>Læringsmål </strong>- Med læringsmål i spesialistutdanningen for leger menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre. Læringsmålene vedtas av Helsedirektoratet og blir forskriftsfestet.</li> <li><strong>Læringsutbytte </strong>- Læringsutbytte beskrives i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, og gir uttrykk for hva student forventes å kunne etter fullført emne eller studieprogram. Begrepet læringsutbytte brukes i utdanningssektoren, mens begrepet læringsmål brukes i spesialistutdanningen for legene.</li> <li><strong>Mappevurdering </strong>- System for vurdering av kompetanse der enkeltstående aktiviteter og vurderinger samles i en (elektronisk) mappe og danner grunnlag for en helhetlig vurdering av oppnådd kompetanse.</li> <li><strong>Mini-CEX </strong>- Mini-Clinical Evaluation Exercise. Et systematisk observasjonsverktøy for observasjon av konsultasjon med en pasient i en klinisk setting. Legen får tilbakemelding basert på observasjonen.</li> <li><strong>Observasjonsverktøy </strong>- Strukturerte skjemaer og metoder for systematisk og fokusert observasjon og vurdering av kvalifikasjoner</li> <li><strong>Praksisperiode </strong>- Avgrenset periode innenfor spesialistutdanningen, f. eks. seks måneder som avsluttes med en samlet vurdering av læringsmål ved praksisperiodens avslutning.</li> <li><strong>Prosedyreliste </strong>- Liste over prosedyrer innen en spesialitet der det er angitt et minimum antall repetisjoner som skal gjennomføres for å sikre mengdetrening og læring.</li> <li><strong>Simulering </strong>- Medisinsk simulering er praktisk trening for leger og annet helsepersonell med sikte på å oppøve kompetanse for eksempel på pasientbehandling uten at pasienten involveres i treningen. I simuleringen er pasienten en avansert treningsdukke eller en markør som responderer på den behandlingen som blir utført av deltagerne.</li> <li><strong>Sluttvurdering </strong>- Vurdering foretatt ved avslutningen av en praksisperiode eller etter en eller flere læringsaktiviteter i et læringsforløp for å avgjøre om et læringsmål er oppnådd. Sluttvurdering er også kalt summativ vurdering.</li> <li><span></span><strong>Supervisjon </strong>- Opplæring, instruksjon eller rådgivning som gis til LIS av mer erfaren lege eller ev. andre i tilknytning til lærings- eller arbeidsoppgaver. Supervisjon omfatter også vurdering, inkludert både systematiske og strukturerte tilbakemeldinger og vurderinger og mer ustrukturerte, ad hoc-pregede tilbakemeldinger</li> <li><strong>Supervisør </strong>- Erfaren lege som følger med, bistår og gir supervisjon til LIS i konkrete arbeidssituasjoner i den daglige virksomheten.</li> <li><strong>Tilbakemelding </strong>- Informasjon fra underviser eller erfaren kollega til LIS om mestringen av en oppgave, med vekt både på hva legen mestrer tilfredsstillende og hva som må utvikles og forbedres. Kan inneholde forslag om hvordan LIS kan arbeide for å oppnå læringsmålene.</li> <li><strong>Underveisvurdering </strong>- Vurdering foretatt underveis i et læringsforløp med vekt på tilbakemeldinger som skal fremme læring Underveisvurdering er også kalt formativ vurdering.</li> <li><strong>Utdanningsplan </strong>- Plan utarbeidet av utdanningsvirksomheten for spesialistutdanning innen en gitt spesialitet eller en individuell utdanningsplan med et utdanningsløp utarbeidet i samråd med den enkelte lege i spesialisering.</li> <li><strong>Veileder </strong>- Kompetent lege som skal følge LIS under utdanningsforløpet for å bidra til egenaktivitet, progresjon i henhold til utdanningsplanene og for å fremme refleksjon hos LIS og forberede godkjenning av læringsmål.</li> <li><strong>Veiledning </strong>- Planlagte, regelmessige og målrettede samtaler mellom LIS og veileder, hvor kandidatens læringsprosess drøftes, for å sikre gode læringsvilkår og progresjon i utdanningen. Gjennom å utfordre og å støtte kan veileder bidra til kvalifisert refleksjon som øker målforståelse, selvinnsikt og faglig forståelse Samtalene skjer ikke i konkrete arbeidssituasjoner, men skjermet fra andre arbeidsoppgaver.</li> <li><strong>Vurderingskollegium </strong>- Kollegium av legens overordnede; avdelingsleder, veileder, medisinskfaglig ansvarlig overlege og andre spesialister som har gitt supervisjon, gjør en strukturert evaluering basert på egne observasjoner og tilbakemeldinger fra andre relevante aktører. Kollegiet foretar en helhetlig sluttvurdering for en gitt praksisperiode. LIS selv kan delta i møtet.</li> </ul>/horinger/vurdering-av-kompetanse-hos-leger-i-spesialisering/seksjon?Tittel=vurdering-av-leringsaktiviteter-og-11581
Eksempler på vurderingsformer som kan knyttes både til supervisjon og veiledninghttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4564Eksempler på vurderingsformer som kan knyttes både til supervisjon og veiledningVurdering av kompetanse hos leger i spesialiseringRetningslinjeseksjon4FalseVurdering av kompetanse hos...<p> Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å lage en veileder i vurdering av kompetanse hos leger i spesialisering (LIS) (jfr. brev fra HOD 17.12.15). Veilederen utgjør en del av det omfattende prosjektet for utvikling og gjennomføring av ny modell for spesialistutdanning for leger. </p><p> Rammene for arbeidet med vurdering av LIS følger av ny forskrift om spesialistutdanning av leger (Forskrift 8. desember 2016 nr. 1482 om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger). Ansvaret for arbeidet med vurdering er lagt til foretakene, kommunene og eventuelt andre offentlige og private arbeidsgivere med ansatt LIS. Dette vil kreve god vurderingskompetanse, gode metoder og et system for vurdering som fremmer læring hos den enkelte. Innholdet i læringen er bestemt gjennom forskriftsfestede læringsmål. Kvalitet, likebehandling og etterprøvbarhet i vurderingene i utdanningsvirksomhetene vil være av stor betydning for å sikre trygghet for den enkelte LIS, men også for å sikre lik kompetanse nasjonalt innen den enkelte spesialitet. </p><p> Innføring av læringsmål med tilhørende læringsaktiviteter og vurderinger er nytt i spesialistutdanningen. Bak ligger ønsket om å skifte fokus fra hva LIS har gjennomført av aktiviteter og tjeneste til hva LIS faktisk kan. Vekt på kompetansevurdering innebærer innføring av nye metoder for vurdering med blant annet strukturerte tilbakemeldinger og vurderinger i form av muntlig tilbakemelding og systematiske vurderinger basert på observasjons- og vurderingsverktøy. </p><p> Vurderingen har to hovedformål: </p><ol><li>å vurdere oppnådd kompetanse (hvorvidt læringsmålene er innfridd), og </li><li>å vurdere underveis i læringsløpet slik at LIS på bakgrunn av tilbakemelding kan utvikle sin kompetanse. Det skal utarbeides individuell utdanningsplan for den enkelte LIS med både læringsaktiviteter og vurderingsformer knyttet til det enkelte læringsmål. Dokumentasjon av kompetanse vil foregå fortløpende. </li></ol><p> Innføring av nye vurderingsformer må skje gradvis ved å bygge på god praksis og metoder som finnes ved spesialistutdanningen i gammel ordning, samtidig som det jobbes systematisk med innføring av nye metoder. Kompetanseutvikling, planlegging og innføring av nye vurderingsmetoder må være lederforankret og en integrert del av daglig drift. Involverte i spesialistutdanningen på alle nivåer må i en overgangsfase få valgmulighet og handlingsrom for prøving og tilpasning av både læringsaktiviteter og vurderingsformer. </p><p> Samtidig er læringsmålene nasjonale og gjelder for alle LIS, og det er viktig å finne samarbeidsformer mellom virksomhetene for å sikre en nasjonal standard for utdanning og vurderingsformer. </p><p> <strong>Målet for denne veilederen er:</strong></p><ul> <li>Å gi praktiske anbefalinger til organisering og gjennomføring av arbeidet med vurdering av kompetanse hos LIS.</li> <li>Å gi praktiske anbefalinger om utvikling av vurderingskompetanse hos veiledere og de som skal supervisere og undervise LIS. </li> </ul><p> <strong data-redactor-tag="strong">Veilederen henvender seg først og fremst til følgende målgrupper: </strong> </p><ul> <li>Ledere, veiledere, supervisører og andre med direkte ansvar for vurdering og godkjenning av kompetanse hos LIS</li> <li>Enheter og personell med administrative og faglige oppgaver og interesse for spesialistutdanningen som utdanningskomiteer ved foretakene og de regionale utdanningssentrene for leger i spesialisering </li> <li>Spesialitetskomiteene i Legeforeningen som kan gi råd om læringsmål, aktiviteter og vurderingsformer og er involvert i kvalitetsoppfølgingen av utdanningen. </li> <li>Leger i spesialisering</li> </ul><p> <strong data-redactor-tag="strong">Arbeidsgruppen har bestått av: </strong> </p><ul> <li>Kristine Wiencke, overlege Oslo universitetssykehus, leder av spesialitetskomiteen i fordøyelsessykdommer i Dnlf</li> <li><span></span>Sverre Lundevall, spesialist i allmennmedisin, veiledekoordinator i Dnlf</li> <li>Ieva Martinaityte, lege i spesialisering Universitetssykehuset Nord-Norge, styremedlem i Norske yngre indremedisinere i Dnlf</li> <li>Kristin Bjørnland, professor i barnekirurgi, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus</li> <li>Ingvild Skinstad Fossum, spesialrådgiver Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering, Helse Sør-Øst</li> <li>Pål Morten Mellemstrand-Paulsen, anestesilege Stavanger Universitetssykehus</li> <li>Torbjørn Dahl, avdelingsoverlege, St. Olavs Hospital</li> <li>Monika Kvernenes, førsteamanuensis i medisinsk- og helsefaglig pedagogikk, spesialrådgiver Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering, Helse Vest</li> <li>Anne Clarine Hygen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> </ul><p> <strong>Referansegruppe har bestått av:</strong> </p><ul> <li>Henning Mørland, fylkeslege Fylkesmannen i Vestfold</li> <li><span></span>Vikas Kumar Sarna, lege i spesialisering ved Oslo universitetssykehus, Leder av Norske yngre indremedisinere, Dnlf, styremedlem i Norsk indremedisinsk forening</li> <li>Knut Lundin, professor ved Universitet i Oslo, overlege Oslo universitetssykehus, nestleder i Norsk indremedisinsk forening</li> <li>Hilde Grimstad, professor, leder for Senter for pedagogikk, læring og undervisning, NTNU</li> <li>Einar Husebye, avdelingssjef, Medisinsk avdeling, Vestre Viken HF</li> </ul><p> Arbeidsgruppen og referansegruppen har vært ledet av Helsedirektoratet ved prosjektleder Heidi Stien. Arbeidsgruppen har deltatt aktivt i utviklingen av veilederen og bidratt med tekstinnspill. Referansegruppen har vært et forankringspunkt for arbeidet underveis og kommet med innspill av overordnet karakter som for eksempel samfunnshensyn, arbeidsgiverperspektiv, gjennomførbarhet, forholdet til andre prosesser og ordninger. Professor emeritus Arnstein Finset har vært engasjert som ekstern fagressurs og som ansvarlig for skrivearbeidet. </p><p> <b>Sentrale begreper, definisjoner:</b> </p><ul> <li><strong>360 graders vurdering </strong>- Alle rundt legen (360 grader); over, ved siden av og under, skal vurdere hva legen gjør og/eller hvordan det gjøres</li> <li><span></span><strong>Felles kompetansemål (FKM)</strong> - Læringsmål i spesialistutdanningen som er felles for alle spesialiteter.</li> <li><strong>Formativ vurdering</strong> - Se «Underveisvurdering».</li> <li><strong>Gruppeveiledning </strong>- Veiledning gjennomført i grupper av fortrinnsvis 6-8 leger.</li> <li><strong>Internundervisning </strong>- Strukturert teoretisk og/eller praktisk undervisning som gis innen en gitt avdeling/enhet. Undervisningen holdes både av overleger og LIS. Det er for sykehus forskriftsfestet krav til 70 timer internundervisning pr år.</li> <li><strong>Kompetanse </strong>- Evne til å utføre en oppgave på riktig måte, som følge av læring, med den nødvendige kombinasjon av kunnskaper, ferdigheter og holdninger.</li> <li><strong>Kvalifikasjon </strong>- En dokumentert kompetanse på et gitt nivå. Kompetansen er vurdert etter bestemte kriterier og formelt godkjent av en ansvarlig myndighet.</li> <li><strong>LIS </strong>- Forkortelse for lege i spesialisering.</li> <li><strong>Læringsaktivitet </strong>- Enhver konkret aktivitet som gjennomføres helt eller delvis med sikte på læring, f. eks. kliniske arbeidsoppgaver, simuleringsøvelse, kurs, skriftlige arbeider, individuell veiledning, gruppeveiledning, supervisjon. Utvalgte læringsaktiviteter vil bli vurdert og resultatet vil inngå i vurderingen av om et læringsmål er oppnådd.</li> <li><strong>Læringsarena </strong>- Betegnelse for den kontekst som en læringsaktivitet foregår innen.</li> <li><strong>Læringsmål </strong>- Med læringsmål i spesialistutdanningen for leger menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre. Læringsmålene vedtas av Helsedirektoratet og blir forskriftsfestet.</li> <li><strong>Læringsutbytte </strong>- Læringsutbytte beskrives i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, og gir uttrykk for hva student forventes å kunne etter fullført emne eller studieprogram. Begrepet læringsutbytte brukes i utdanningssektoren, mens begrepet læringsmål brukes i spesialistutdanningen for legene.</li> <li><strong>Mappevurdering </strong>- System for vurdering av kompetanse der enkeltstående aktiviteter og vurderinger samles i en (elektronisk) mappe og danner grunnlag for en helhetlig vurdering av oppnådd kompetanse.</li> <li><strong>Mini-CEX </strong>- Mini-Clinical Evaluation Exercise. Et systematisk observasjonsverktøy for observasjon av konsultasjon med en pasient i en klinisk setting. Legen får tilbakemelding basert på observasjonen.</li> <li><strong>Observasjonsverktøy </strong>- Strukturerte skjemaer og metoder for systematisk og fokusert observasjon og vurdering av kvalifikasjoner</li> <li><strong>Praksisperiode </strong>- Avgrenset periode innenfor spesialistutdanningen, f. eks. seks måneder som avsluttes med en samlet vurdering av læringsmål ved praksisperiodens avslutning.</li> <li><strong>Prosedyreliste </strong>- Liste over prosedyrer innen en spesialitet der det er angitt et minimum antall repetisjoner som skal gjennomføres for å sikre mengdetrening og læring.</li> <li><strong>Simulering </strong>- Medisinsk simulering er praktisk trening for leger og annet helsepersonell med sikte på å oppøve kompetanse for eksempel på pasientbehandling uten at pasienten involveres i treningen. I simuleringen er pasienten en avansert treningsdukke eller en markør som responderer på den behandlingen som blir utført av deltagerne.</li> <li><strong>Sluttvurdering </strong>- Vurdering foretatt ved avslutningen av en praksisperiode eller etter en eller flere læringsaktiviteter i et læringsforløp for å avgjøre om et læringsmål er oppnådd. Sluttvurdering er også kalt summativ vurdering.</li> <li><span></span><strong>Supervisjon </strong>- Opplæring, instruksjon eller rådgivning som gis til LIS av mer erfaren lege eller ev. andre i tilknytning til lærings- eller arbeidsoppgaver. Supervisjon omfatter også vurdering, inkludert både systematiske og strukturerte tilbakemeldinger og vurderinger og mer ustrukturerte, ad hoc-pregede tilbakemeldinger</li> <li><strong>Supervisør </strong>- Erfaren lege som følger med, bistår og gir supervisjon til LIS i konkrete arbeidssituasjoner i den daglige virksomheten.</li> <li><strong>Tilbakemelding </strong>- Informasjon fra underviser eller erfaren kollega til LIS om mestringen av en oppgave, med vekt både på hva legen mestrer tilfredsstillende og hva som må utvikles og forbedres. Kan inneholde forslag om hvordan LIS kan arbeide for å oppnå læringsmålene.</li> <li><strong>Underveisvurdering </strong>- Vurdering foretatt underveis i et læringsforløp med vekt på tilbakemeldinger som skal fremme læring Underveisvurdering er også kalt formativ vurdering.</li> <li><strong>Utdanningsplan </strong>- Plan utarbeidet av utdanningsvirksomheten for spesialistutdanning innen en gitt spesialitet eller en individuell utdanningsplan med et utdanningsløp utarbeidet i samråd med den enkelte lege i spesialisering.</li> <li><strong>Veileder </strong>- Kompetent lege som skal følge LIS under utdanningsforløpet for å bidra til egenaktivitet, progresjon i henhold til utdanningsplanene og for å fremme refleksjon hos LIS og forberede godkjenning av læringsmål.</li> <li><strong>Veiledning </strong>- Planlagte, regelmessige og målrettede samtaler mellom LIS og veileder, hvor kandidatens læringsprosess drøftes, for å sikre gode læringsvilkår og progresjon i utdanningen. Gjennom å utfordre og å støtte kan veileder bidra til kvalifisert refleksjon som øker målforståelse, selvinnsikt og faglig forståelse Samtalene skjer ikke i konkrete arbeidssituasjoner, men skjermet fra andre arbeidsoppgaver.</li> <li><strong>Vurderingskollegium </strong>- Kollegium av legens overordnede; avdelingsleder, veileder, medisinskfaglig ansvarlig overlege og andre spesialister som har gitt supervisjon, gjør en strukturert evaluering basert på egne observasjoner og tilbakemeldinger fra andre relevante aktører. Kollegiet foretar en helhetlig sluttvurdering for en gitt praksisperiode. LIS selv kan delta i møtet.</li> </ul>/horinger/vurdering-av-kompetanse-hos-leger-i-spesialisering/seksjon?Tittel=eksempler-pa-vurderingsformer-som-11582
Vurdering av andre læringsaktiviteterhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4565Vurdering av andre læringsaktiviteterVurdering av kompetanse hos leger i spesialiseringRetningslinjeseksjon4FalseVurdering av kompetanse hos...<p> Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å lage en veileder i vurdering av kompetanse hos leger i spesialisering (LIS) (jfr. brev fra HOD 17.12.15). Veilederen utgjør en del av det omfattende prosjektet for utvikling og gjennomføring av ny modell for spesialistutdanning for leger. </p><p> Rammene for arbeidet med vurdering av LIS følger av ny forskrift om spesialistutdanning av leger (Forskrift 8. desember 2016 nr. 1482 om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger). Ansvaret for arbeidet med vurdering er lagt til foretakene, kommunene og eventuelt andre offentlige og private arbeidsgivere med ansatt LIS. Dette vil kreve god vurderingskompetanse, gode metoder og et system for vurdering som fremmer læring hos den enkelte. Innholdet i læringen er bestemt gjennom forskriftsfestede læringsmål. Kvalitet, likebehandling og etterprøvbarhet i vurderingene i utdanningsvirksomhetene vil være av stor betydning for å sikre trygghet for den enkelte LIS, men også for å sikre lik kompetanse nasjonalt innen den enkelte spesialitet. </p><p> Innføring av læringsmål med tilhørende læringsaktiviteter og vurderinger er nytt i spesialistutdanningen. Bak ligger ønsket om å skifte fokus fra hva LIS har gjennomført av aktiviteter og tjeneste til hva LIS faktisk kan. Vekt på kompetansevurdering innebærer innføring av nye metoder for vurdering med blant annet strukturerte tilbakemeldinger og vurderinger i form av muntlig tilbakemelding og systematiske vurderinger basert på observasjons- og vurderingsverktøy. </p><p> Vurderingen har to hovedformål: </p><ol><li>å vurdere oppnådd kompetanse (hvorvidt læringsmålene er innfridd), og </li><li>å vurdere underveis i læringsløpet slik at LIS på bakgrunn av tilbakemelding kan utvikle sin kompetanse. Det skal utarbeides individuell utdanningsplan for den enkelte LIS med både læringsaktiviteter og vurderingsformer knyttet til det enkelte læringsmål. Dokumentasjon av kompetanse vil foregå fortløpende. </li></ol><p> Innføring av nye vurderingsformer må skje gradvis ved å bygge på god praksis og metoder som finnes ved spesialistutdanningen i gammel ordning, samtidig som det jobbes systematisk med innføring av nye metoder. Kompetanseutvikling, planlegging og innføring av nye vurderingsmetoder må være lederforankret og en integrert del av daglig drift. Involverte i spesialistutdanningen på alle nivåer må i en overgangsfase få valgmulighet og handlingsrom for prøving og tilpasning av både læringsaktiviteter og vurderingsformer. </p><p> Samtidig er læringsmålene nasjonale og gjelder for alle LIS, og det er viktig å finne samarbeidsformer mellom virksomhetene for å sikre en nasjonal standard for utdanning og vurderingsformer. </p><p> <strong>Målet for denne veilederen er:</strong></p><ul> <li>Å gi praktiske anbefalinger til organisering og gjennomføring av arbeidet med vurdering av kompetanse hos LIS.</li> <li>Å gi praktiske anbefalinger om utvikling av vurderingskompetanse hos veiledere og de som skal supervisere og undervise LIS. </li> </ul><p> <strong data-redactor-tag="strong">Veilederen henvender seg først og fremst til følgende målgrupper: </strong> </p><ul> <li>Ledere, veiledere, supervisører og andre med direkte ansvar for vurdering og godkjenning av kompetanse hos LIS</li> <li>Enheter og personell med administrative og faglige oppgaver og interesse for spesialistutdanningen som utdanningskomiteer ved foretakene og de regionale utdanningssentrene for leger i spesialisering </li> <li>Spesialitetskomiteene i Legeforeningen som kan gi råd om læringsmål, aktiviteter og vurderingsformer og er involvert i kvalitetsoppfølgingen av utdanningen. </li> <li>Leger i spesialisering</li> </ul><p> <strong data-redactor-tag="strong">Arbeidsgruppen har bestått av: </strong> </p><ul> <li>Kristine Wiencke, overlege Oslo universitetssykehus, leder av spesialitetskomiteen i fordøyelsessykdommer i Dnlf</li> <li><span></span>Sverre Lundevall, spesialist i allmennmedisin, veiledekoordinator i Dnlf</li> <li>Ieva Martinaityte, lege i spesialisering Universitetssykehuset Nord-Norge, styremedlem i Norske yngre indremedisinere i Dnlf</li> <li>Kristin Bjørnland, professor i barnekirurgi, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus</li> <li>Ingvild Skinstad Fossum, spesialrådgiver Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering, Helse Sør-Øst</li> <li>Pål Morten Mellemstrand-Paulsen, anestesilege Stavanger Universitetssykehus</li> <li>Torbjørn Dahl, avdelingsoverlege, St. Olavs Hospital</li> <li>Monika Kvernenes, førsteamanuensis i medisinsk- og helsefaglig pedagogikk, spesialrådgiver Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering, Helse Vest</li> <li>Anne Clarine Hygen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> </ul><p> <strong>Referansegruppe har bestått av:</strong> </p><ul> <li>Henning Mørland, fylkeslege Fylkesmannen i Vestfold</li> <li><span></span>Vikas Kumar Sarna, lege i spesialisering ved Oslo universitetssykehus, Leder av Norske yngre indremedisinere, Dnlf, styremedlem i Norsk indremedisinsk forening</li> <li>Knut Lundin, professor ved Universitet i Oslo, overlege Oslo universitetssykehus, nestleder i Norsk indremedisinsk forening</li> <li>Hilde Grimstad, professor, leder for Senter for pedagogikk, læring og undervisning, NTNU</li> <li>Einar Husebye, avdelingssjef, Medisinsk avdeling, Vestre Viken HF</li> </ul><p> Arbeidsgruppen og referansegruppen har vært ledet av Helsedirektoratet ved prosjektleder Heidi Stien. Arbeidsgruppen har deltatt aktivt i utviklingen av veilederen og bidratt med tekstinnspill. Referansegruppen har vært et forankringspunkt for arbeidet underveis og kommet med innspill av overordnet karakter som for eksempel samfunnshensyn, arbeidsgiverperspektiv, gjennomførbarhet, forholdet til andre prosesser og ordninger. Professor emeritus Arnstein Finset har vært engasjert som ekstern fagressurs og som ansvarlig for skrivearbeidet. </p><p> <b>Sentrale begreper, definisjoner:</b> </p><ul> <li><strong>360 graders vurdering </strong>- Alle rundt legen (360 grader); over, ved siden av og under, skal vurdere hva legen gjør og/eller hvordan det gjøres</li> <li><span></span><strong>Felles kompetansemål (FKM)</strong> - Læringsmål i spesialistutdanningen som er felles for alle spesialiteter.</li> <li><strong>Formativ vurdering</strong> - Se «Underveisvurdering».</li> <li><strong>Gruppeveiledning </strong>- Veiledning gjennomført i grupper av fortrinnsvis 6-8 leger.</li> <li><strong>Internundervisning </strong>- Strukturert teoretisk og/eller praktisk undervisning som gis innen en gitt avdeling/enhet. Undervisningen holdes både av overleger og LIS. Det er for sykehus forskriftsfestet krav til 70 timer internundervisning pr år.</li> <li><strong>Kompetanse </strong>- Evne til å utføre en oppgave på riktig måte, som følge av læring, med den nødvendige kombinasjon av kunnskaper, ferdigheter og holdninger.</li> <li><strong>Kvalifikasjon </strong>- En dokumentert kompetanse på et gitt nivå. Kompetansen er vurdert etter bestemte kriterier og formelt godkjent av en ansvarlig myndighet.</li> <li><strong>LIS </strong>- Forkortelse for lege i spesialisering.</li> <li><strong>Læringsaktivitet </strong>- Enhver konkret aktivitet som gjennomføres helt eller delvis med sikte på læring, f. eks. kliniske arbeidsoppgaver, simuleringsøvelse, kurs, skriftlige arbeider, individuell veiledning, gruppeveiledning, supervisjon. Utvalgte læringsaktiviteter vil bli vurdert og resultatet vil inngå i vurderingen av om et læringsmål er oppnådd.</li> <li><strong>Læringsarena </strong>- Betegnelse for den kontekst som en læringsaktivitet foregår innen.</li> <li><strong>Læringsmål </strong>- Med læringsmål i spesialistutdanningen for leger menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre. Læringsmålene vedtas av Helsedirektoratet og blir forskriftsfestet.</li> <li><strong>Læringsutbytte </strong>- Læringsutbytte beskrives i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, og gir uttrykk for hva student forventes å kunne etter fullført emne eller studieprogram. Begrepet læringsutbytte brukes i utdanningssektoren, mens begrepet læringsmål brukes i spesialistutdanningen for legene.</li> <li><strong>Mappevurdering </strong>- System for vurdering av kompetanse der enkeltstående aktiviteter og vurderinger samles i en (elektronisk) mappe og danner grunnlag for en helhetlig vurdering av oppnådd kompetanse.</li> <li><strong>Mini-CEX </strong>- Mini-Clinical Evaluation Exercise. Et systematisk observasjonsverktøy for observasjon av konsultasjon med en pasient i en klinisk setting. Legen får tilbakemelding basert på observasjonen.</li> <li><strong>Observasjonsverktøy </strong>- Strukturerte skjemaer og metoder for systematisk og fokusert observasjon og vurdering av kvalifikasjoner</li> <li><strong>Praksisperiode </strong>- Avgrenset periode innenfor spesialistutdanningen, f. eks. seks måneder som avsluttes med en samlet vurdering av læringsmål ved praksisperiodens avslutning.</li> <li><strong>Prosedyreliste </strong>- Liste over prosedyrer innen en spesialitet der det er angitt et minimum antall repetisjoner som skal gjennomføres for å sikre mengdetrening og læring.</li> <li><strong>Simulering </strong>- Medisinsk simulering er praktisk trening for leger og annet helsepersonell med sikte på å oppøve kompetanse for eksempel på pasientbehandling uten at pasienten involveres i treningen. I simuleringen er pasienten en avansert treningsdukke eller en markør som responderer på den behandlingen som blir utført av deltagerne.</li> <li><strong>Sluttvurdering </strong>- Vurdering foretatt ved avslutningen av en praksisperiode eller etter en eller flere læringsaktiviteter i et læringsforløp for å avgjøre om et læringsmål er oppnådd. Sluttvurdering er også kalt summativ vurdering.</li> <li><span></span><strong>Supervisjon </strong>- Opplæring, instruksjon eller rådgivning som gis til LIS av mer erfaren lege eller ev. andre i tilknytning til lærings- eller arbeidsoppgaver. Supervisjon omfatter også vurdering, inkludert både systematiske og strukturerte tilbakemeldinger og vurderinger og mer ustrukturerte, ad hoc-pregede tilbakemeldinger</li> <li><strong>Supervisør </strong>- Erfaren lege som følger med, bistår og gir supervisjon til LIS i konkrete arbeidssituasjoner i den daglige virksomheten.</li> <li><strong>Tilbakemelding </strong>- Informasjon fra underviser eller erfaren kollega til LIS om mestringen av en oppgave, med vekt både på hva legen mestrer tilfredsstillende og hva som må utvikles og forbedres. Kan inneholde forslag om hvordan LIS kan arbeide for å oppnå læringsmålene.</li> <li><strong>Underveisvurdering </strong>- Vurdering foretatt underveis i et læringsforløp med vekt på tilbakemeldinger som skal fremme læring Underveisvurdering er også kalt formativ vurdering.</li> <li><strong>Utdanningsplan </strong>- Plan utarbeidet av utdanningsvirksomheten for spesialistutdanning innen en gitt spesialitet eller en individuell utdanningsplan med et utdanningsløp utarbeidet i samråd med den enkelte lege i spesialisering.</li> <li><strong>Veileder </strong>- Kompetent lege som skal følge LIS under utdanningsforløpet for å bidra til egenaktivitet, progresjon i henhold til utdanningsplanene og for å fremme refleksjon hos LIS og forberede godkjenning av læringsmål.</li> <li><strong>Veiledning </strong>- Planlagte, regelmessige og målrettede samtaler mellom LIS og veileder, hvor kandidatens læringsprosess drøftes, for å sikre gode læringsvilkår og progresjon i utdanningen. Gjennom å utfordre og å støtte kan veileder bidra til kvalifisert refleksjon som øker målforståelse, selvinnsikt og faglig forståelse Samtalene skjer ikke i konkrete arbeidssituasjoner, men skjermet fra andre arbeidsoppgaver.</li> <li><strong>Vurderingskollegium </strong>- Kollegium av legens overordnede; avdelingsleder, veileder, medisinskfaglig ansvarlig overlege og andre spesialister som har gitt supervisjon, gjør en strukturert evaluering basert på egne observasjoner og tilbakemeldinger fra andre relevante aktører. Kollegiet foretar en helhetlig sluttvurdering for en gitt praksisperiode. LIS selv kan delta i møtet.</li> </ul>/horinger/vurdering-av-kompetanse-hos-leger-i-spesialisering/seksjon?Tittel=vurdering-av-andre-leringsaktiviteter-11583
Vurdering og godkjenning av læringsmålhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4566Vurdering og godkjenning av læringsmålVurdering av kompetanse hos leger i spesialiseringRetningslinjeseksjon4FalseVurdering av kompetanse hos...<p> Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å lage en veileder i vurdering av kompetanse hos leger i spesialisering (LIS) (jfr. brev fra HOD 17.12.15). Veilederen utgjør en del av det omfattende prosjektet for utvikling og gjennomføring av ny modell for spesialistutdanning for leger. </p><p> Rammene for arbeidet med vurdering av LIS følger av ny forskrift om spesialistutdanning av leger (Forskrift 8. desember 2016 nr. 1482 om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger). Ansvaret for arbeidet med vurdering er lagt til foretakene, kommunene og eventuelt andre offentlige og private arbeidsgivere med ansatt LIS. Dette vil kreve god vurderingskompetanse, gode metoder og et system for vurdering som fremmer læring hos den enkelte. Innholdet i læringen er bestemt gjennom forskriftsfestede læringsmål. Kvalitet, likebehandling og etterprøvbarhet i vurderingene i utdanningsvirksomhetene vil være av stor betydning for å sikre trygghet for den enkelte LIS, men også for å sikre lik kompetanse nasjonalt innen den enkelte spesialitet. </p><p> Innføring av læringsmål med tilhørende læringsaktiviteter og vurderinger er nytt i spesialistutdanningen. Bak ligger ønsket om å skifte fokus fra hva LIS har gjennomført av aktiviteter og tjeneste til hva LIS faktisk kan. Vekt på kompetansevurdering innebærer innføring av nye metoder for vurdering med blant annet strukturerte tilbakemeldinger og vurderinger i form av muntlig tilbakemelding og systematiske vurderinger basert på observasjons- og vurderingsverktøy. </p><p> Vurderingen har to hovedformål: </p><ol><li>å vurdere oppnådd kompetanse (hvorvidt læringsmålene er innfridd), og </li><li>å vurdere underveis i læringsløpet slik at LIS på bakgrunn av tilbakemelding kan utvikle sin kompetanse. Det skal utarbeides individuell utdanningsplan for den enkelte LIS med både læringsaktiviteter og vurderingsformer knyttet til det enkelte læringsmål. Dokumentasjon av kompetanse vil foregå fortløpende. </li></ol><p> Innføring av nye vurderingsformer må skje gradvis ved å bygge på god praksis og metoder som finnes ved spesialistutdanningen i gammel ordning, samtidig som det jobbes systematisk med innføring av nye metoder. Kompetanseutvikling, planlegging og innføring av nye vurderingsmetoder må være lederforankret og en integrert del av daglig drift. Involverte i spesialistutdanningen på alle nivåer må i en overgangsfase få valgmulighet og handlingsrom for prøving og tilpasning av både læringsaktiviteter og vurderingsformer. </p><p> Samtidig er læringsmålene nasjonale og gjelder for alle LIS, og det er viktig å finne samarbeidsformer mellom virksomhetene for å sikre en nasjonal standard for utdanning og vurderingsformer. </p><p> <strong>Målet for denne veilederen er:</strong></p><ul> <li>Å gi praktiske anbefalinger til organisering og gjennomføring av arbeidet med vurdering av kompetanse hos LIS.</li> <li>Å gi praktiske anbefalinger om utvikling av vurderingskompetanse hos veiledere og de som skal supervisere og undervise LIS. </li> </ul><p> <strong data-redactor-tag="strong">Veilederen henvender seg først og fremst til følgende målgrupper: </strong> </p><ul> <li>Ledere, veiledere, supervisører og andre med direkte ansvar for vurdering og godkjenning av kompetanse hos LIS</li> <li>Enheter og personell med administrative og faglige oppgaver og interesse for spesialistutdanningen som utdanningskomiteer ved foretakene og de regionale utdanningssentrene for leger i spesialisering </li> <li>Spesialitetskomiteene i Legeforeningen som kan gi råd om læringsmål, aktiviteter og vurderingsformer og er involvert i kvalitetsoppfølgingen av utdanningen. </li> <li>Leger i spesialisering</li> </ul><p> <strong data-redactor-tag="strong">Arbeidsgruppen har bestått av: </strong> </p><ul> <li>Kristine Wiencke, overlege Oslo universitetssykehus, leder av spesialitetskomiteen i fordøyelsessykdommer i Dnlf</li> <li><span></span>Sverre Lundevall, spesialist i allmennmedisin, veiledekoordinator i Dnlf</li> <li>Ieva Martinaityte, lege i spesialisering Universitetssykehuset Nord-Norge, styremedlem i Norske yngre indremedisinere i Dnlf</li> <li>Kristin Bjørnland, professor i barnekirurgi, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus</li> <li>Ingvild Skinstad Fossum, spesialrådgiver Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering, Helse Sør-Øst</li> <li>Pål Morten Mellemstrand-Paulsen, anestesilege Stavanger Universitetssykehus</li> <li>Torbjørn Dahl, avdelingsoverlege, St. Olavs Hospital</li> <li>Monika Kvernenes, førsteamanuensis i medisinsk- og helsefaglig pedagogikk, spesialrådgiver Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering, Helse Vest</li> <li>Anne Clarine Hygen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> </ul><p> <strong>Referansegruppe har bestått av:</strong> </p><ul> <li>Henning Mørland, fylkeslege Fylkesmannen i Vestfold</li> <li><span></span>Vikas Kumar Sarna, lege i spesialisering ved Oslo universitetssykehus, Leder av Norske yngre indremedisinere, Dnlf, styremedlem i Norsk indremedisinsk forening</li> <li>Knut Lundin, professor ved Universitet i Oslo, overlege Oslo universitetssykehus, nestleder i Norsk indremedisinsk forening</li> <li>Hilde Grimstad, professor, leder for Senter for pedagogikk, læring og undervisning, NTNU</li> <li>Einar Husebye, avdelingssjef, Medisinsk avdeling, Vestre Viken HF</li> </ul><p> Arbeidsgruppen og referansegruppen har vært ledet av Helsedirektoratet ved prosjektleder Heidi Stien. Arbeidsgruppen har deltatt aktivt i utviklingen av veilederen og bidratt med tekstinnspill. Referansegruppen har vært et forankringspunkt for arbeidet underveis og kommet med innspill av overordnet karakter som for eksempel samfunnshensyn, arbeidsgiverperspektiv, gjennomførbarhet, forholdet til andre prosesser og ordninger. Professor emeritus Arnstein Finset har vært engasjert som ekstern fagressurs og som ansvarlig for skrivearbeidet. </p><p> <b>Sentrale begreper, definisjoner:</b> </p><ul> <li><strong>360 graders vurdering </strong>- Alle rundt legen (360 grader); over, ved siden av og under, skal vurdere hva legen gjør og/eller hvordan det gjøres</li> <li><span></span><strong>Felles kompetansemål (FKM)</strong> - Læringsmål i spesialistutdanningen som er felles for alle spesialiteter.</li> <li><strong>Formativ vurdering</strong> - Se «Underveisvurdering».</li> <li><strong>Gruppeveiledning </strong>- Veiledning gjennomført i grupper av fortrinnsvis 6-8 leger.</li> <li><strong>Internundervisning </strong>- Strukturert teoretisk og/eller praktisk undervisning som gis innen en gitt avdeling/enhet. Undervisningen holdes både av overleger og LIS. Det er for sykehus forskriftsfestet krav til 70 timer internundervisning pr år.</li> <li><strong>Kompetanse </strong>- Evne til å utføre en oppgave på riktig måte, som følge av læring, med den nødvendige kombinasjon av kunnskaper, ferdigheter og holdninger.</li> <li><strong>Kvalifikasjon </strong>- En dokumentert kompetanse på et gitt nivå. Kompetansen er vurdert etter bestemte kriterier og formelt godkjent av en ansvarlig myndighet.</li> <li><strong>LIS </strong>- Forkortelse for lege i spesialisering.</li> <li><strong>Læringsaktivitet </strong>- Enhver konkret aktivitet som gjennomføres helt eller delvis med sikte på læring, f. eks. kliniske arbeidsoppgaver, simuleringsøvelse, kurs, skriftlige arbeider, individuell veiledning, gruppeveiledning, supervisjon. Utvalgte læringsaktiviteter vil bli vurdert og resultatet vil inngå i vurderingen av om et læringsmål er oppnådd.</li> <li><strong>Læringsarena </strong>- Betegnelse for den kontekst som en læringsaktivitet foregår innen.</li> <li><strong>Læringsmål </strong>- Med læringsmål i spesialistutdanningen for leger menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre. Læringsmålene vedtas av Helsedirektoratet og blir forskriftsfestet.</li> <li><strong>Læringsutbytte </strong>- Læringsutbytte beskrives i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, og gir uttrykk for hva student forventes å kunne etter fullført emne eller studieprogram. Begrepet læringsutbytte brukes i utdanningssektoren, mens begrepet læringsmål brukes i spesialistutdanningen for legene.</li> <li><strong>Mappevurdering </strong>- System for vurdering av kompetanse der enkeltstående aktiviteter og vurderinger samles i en (elektronisk) mappe og danner grunnlag for en helhetlig vurdering av oppnådd kompetanse.</li> <li><strong>Mini-CEX </strong>- Mini-Clinical Evaluation Exercise. Et systematisk observasjonsverktøy for observasjon av konsultasjon med en pasient i en klinisk setting. Legen får tilbakemelding basert på observasjonen.</li> <li><strong>Observasjonsverktøy </strong>- Strukturerte skjemaer og metoder for systematisk og fokusert observasjon og vurdering av kvalifikasjoner</li> <li><strong>Praksisperiode </strong>- Avgrenset periode innenfor spesialistutdanningen, f. eks. seks måneder som avsluttes med en samlet vurdering av læringsmål ved praksisperiodens avslutning.</li> <li><strong>Prosedyreliste </strong>- Liste over prosedyrer innen en spesialitet der det er angitt et minimum antall repetisjoner som skal gjennomføres for å sikre mengdetrening og læring.</li> <li><strong>Simulering </strong>- Medisinsk simulering er praktisk trening for leger og annet helsepersonell med sikte på å oppøve kompetanse for eksempel på pasientbehandling uten at pasienten involveres i treningen. I simuleringen er pasienten en avansert treningsdukke eller en markør som responderer på den behandlingen som blir utført av deltagerne.</li> <li><strong>Sluttvurdering </strong>- Vurdering foretatt ved avslutningen av en praksisperiode eller etter en eller flere læringsaktiviteter i et læringsforløp for å avgjøre om et læringsmål er oppnådd. Sluttvurdering er også kalt summativ vurdering.</li> <li><span></span><strong>Supervisjon </strong>- Opplæring, instruksjon eller rådgivning som gis til LIS av mer erfaren lege eller ev. andre i tilknytning til lærings- eller arbeidsoppgaver. Supervisjon omfatter også vurdering, inkludert både systematiske og strukturerte tilbakemeldinger og vurderinger og mer ustrukturerte, ad hoc-pregede tilbakemeldinger</li> <li><strong>Supervisør </strong>- Erfaren lege som følger med, bistår og gir supervisjon til LIS i konkrete arbeidssituasjoner i den daglige virksomheten.</li> <li><strong>Tilbakemelding </strong>- Informasjon fra underviser eller erfaren kollega til LIS om mestringen av en oppgave, med vekt både på hva legen mestrer tilfredsstillende og hva som må utvikles og forbedres. Kan inneholde forslag om hvordan LIS kan arbeide for å oppnå læringsmålene.</li> <li><strong>Underveisvurdering </strong>- Vurdering foretatt underveis i et læringsforløp med vekt på tilbakemeldinger som skal fremme læring Underveisvurdering er også kalt formativ vurdering.</li> <li><strong>Utdanningsplan </strong>- Plan utarbeidet av utdanningsvirksomheten for spesialistutdanning innen en gitt spesialitet eller en individuell utdanningsplan med et utdanningsløp utarbeidet i samråd med den enkelte lege i spesialisering.</li> <li><strong>Veileder </strong>- Kompetent lege som skal følge LIS under utdanningsforløpet for å bidra til egenaktivitet, progresjon i henhold til utdanningsplanene og for å fremme refleksjon hos LIS og forberede godkjenning av læringsmål.</li> <li><strong>Veiledning </strong>- Planlagte, regelmessige og målrettede samtaler mellom LIS og veileder, hvor kandidatens læringsprosess drøftes, for å sikre gode læringsvilkår og progresjon i utdanningen. Gjennom å utfordre og å støtte kan veileder bidra til kvalifisert refleksjon som øker målforståelse, selvinnsikt og faglig forståelse Samtalene skjer ikke i konkrete arbeidssituasjoner, men skjermet fra andre arbeidsoppgaver.</li> <li><strong>Vurderingskollegium </strong>- Kollegium av legens overordnede; avdelingsleder, veileder, medisinskfaglig ansvarlig overlege og andre spesialister som har gitt supervisjon, gjør en strukturert evaluering basert på egne observasjoner og tilbakemeldinger fra andre relevante aktører. Kollegiet foretar en helhetlig sluttvurdering for en gitt praksisperiode. LIS selv kan delta i møtet.</li> </ul>/horinger/vurdering-av-kompetanse-hos-leger-i-spesialisering/seksjon?Tittel=vurdering-og-godkjenning-av-11584
Kompetanseoppbygginghttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4567KompetanseoppbyggingVurdering av kompetanse hos leger i spesialiseringRetningslinjeseksjon1FalseVurdering av kompetanse hos...<p> Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å lage en veileder i vurdering av kompetanse hos leger i spesialisering (LIS) (jfr. brev fra HOD 17.12.15). Veilederen utgjør en del av det omfattende prosjektet for utvikling og gjennomføring av ny modell for spesialistutdanning for leger. </p><p> Rammene for arbeidet med vurdering av LIS følger av ny forskrift om spesialistutdanning av leger (Forskrift 8. desember 2016 nr. 1482 om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger). Ansvaret for arbeidet med vurdering er lagt til foretakene, kommunene og eventuelt andre offentlige og private arbeidsgivere med ansatt LIS. Dette vil kreve god vurderingskompetanse, gode metoder og et system for vurdering som fremmer læring hos den enkelte. Innholdet i læringen er bestemt gjennom forskriftsfestede læringsmål. Kvalitet, likebehandling og etterprøvbarhet i vurderingene i utdanningsvirksomhetene vil være av stor betydning for å sikre trygghet for den enkelte LIS, men også for å sikre lik kompetanse nasjonalt innen den enkelte spesialitet. </p><p> Innføring av læringsmål med tilhørende læringsaktiviteter og vurderinger er nytt i spesialistutdanningen. Bak ligger ønsket om å skifte fokus fra hva LIS har gjennomført av aktiviteter og tjeneste til hva LIS faktisk kan. Vekt på kompetansevurdering innebærer innføring av nye metoder for vurdering med blant annet strukturerte tilbakemeldinger og vurderinger i form av muntlig tilbakemelding og systematiske vurderinger basert på observasjons- og vurderingsverktøy. </p><p> Vurderingen har to hovedformål: </p><ol><li>å vurdere oppnådd kompetanse (hvorvidt læringsmålene er innfridd), og </li><li>å vurdere underveis i læringsløpet slik at LIS på bakgrunn av tilbakemelding kan utvikle sin kompetanse. Det skal utarbeides individuell utdanningsplan for den enkelte LIS med både læringsaktiviteter og vurderingsformer knyttet til det enkelte læringsmål. Dokumentasjon av kompetanse vil foregå fortløpende. </li></ol><p> Innføring av nye vurderingsformer må skje gradvis ved å bygge på god praksis og metoder som finnes ved spesialistutdanningen i gammel ordning, samtidig som det jobbes systematisk med innføring av nye metoder. Kompetanseutvikling, planlegging og innføring av nye vurderingsmetoder må være lederforankret og en integrert del av daglig drift. Involverte i spesialistutdanningen på alle nivåer må i en overgangsfase få valgmulighet og handlingsrom for prøving og tilpasning av både læringsaktiviteter og vurderingsformer. </p><p> Samtidig er læringsmålene nasjonale og gjelder for alle LIS, og det er viktig å finne samarbeidsformer mellom virksomhetene for å sikre en nasjonal standard for utdanning og vurderingsformer. </p><p> <strong>Målet for denne veilederen er:</strong></p><ul> <li>Å gi praktiske anbefalinger til organisering og gjennomføring av arbeidet med vurdering av kompetanse hos LIS.</li> <li>Å gi praktiske anbefalinger om utvikling av vurderingskompetanse hos veiledere og de som skal supervisere og undervise LIS. </li> </ul><p> <strong data-redactor-tag="strong">Veilederen henvender seg først og fremst til følgende målgrupper: </strong> </p><ul> <li>Ledere, veiledere, supervisører og andre med direkte ansvar for vurdering og godkjenning av kompetanse hos LIS</li> <li>Enheter og personell med administrative og faglige oppgaver og interesse for spesialistutdanningen som utdanningskomiteer ved foretakene og de regionale utdanningssentrene for leger i spesialisering </li> <li>Spesialitetskomiteene i Legeforeningen som kan gi råd om læringsmål, aktiviteter og vurderingsformer og er involvert i kvalitetsoppfølgingen av utdanningen. </li> <li>Leger i spesialisering</li> </ul><p> <strong data-redactor-tag="strong">Arbeidsgruppen har bestått av: </strong> </p><ul> <li>Kristine Wiencke, overlege Oslo universitetssykehus, leder av spesialitetskomiteen i fordøyelsessykdommer i Dnlf</li> <li><span></span>Sverre Lundevall, spesialist i allmennmedisin, veiledekoordinator i Dnlf</li> <li>Ieva Martinaityte, lege i spesialisering Universitetssykehuset Nord-Norge, styremedlem i Norske yngre indremedisinere i Dnlf</li> <li>Kristin Bjørnland, professor i barnekirurgi, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus</li> <li>Ingvild Skinstad Fossum, spesialrådgiver Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering, Helse Sør-Øst</li> <li>Pål Morten Mellemstrand-Paulsen, anestesilege Stavanger Universitetssykehus</li> <li>Torbjørn Dahl, avdelingsoverlege, St. Olavs Hospital</li> <li>Monika Kvernenes, førsteamanuensis i medisinsk- og helsefaglig pedagogikk, spesialrådgiver Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering, Helse Vest</li> <li>Anne Clarine Hygen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> </ul><p> <strong>Referansegruppe har bestått av:</strong> </p><ul> <li>Henning Mørland, fylkeslege Fylkesmannen i Vestfold</li> <li><span></span>Vikas Kumar Sarna, lege i spesialisering ved Oslo universitetssykehus, Leder av Norske yngre indremedisinere, Dnlf, styremedlem i Norsk indremedisinsk forening</li> <li>Knut Lundin, professor ved Universitet i Oslo, overlege Oslo universitetssykehus, nestleder i Norsk indremedisinsk forening</li> <li>Hilde Grimstad, professor, leder for Senter for pedagogikk, læring og undervisning, NTNU</li> <li>Einar Husebye, avdelingssjef, Medisinsk avdeling, Vestre Viken HF</li> </ul><p> Arbeidsgruppen og referansegruppen har vært ledet av Helsedirektoratet ved prosjektleder Heidi Stien. Arbeidsgruppen har deltatt aktivt i utviklingen av veilederen og bidratt med tekstinnspill. Referansegruppen har vært et forankringspunkt for arbeidet underveis og kommet med innspill av overordnet karakter som for eksempel samfunnshensyn, arbeidsgiverperspektiv, gjennomførbarhet, forholdet til andre prosesser og ordninger. Professor emeritus Arnstein Finset har vært engasjert som ekstern fagressurs og som ansvarlig for skrivearbeidet. </p><p> <b>Sentrale begreper, definisjoner:</b> </p><ul> <li><strong>360 graders vurdering </strong>- Alle rundt legen (360 grader); over, ved siden av og under, skal vurdere hva legen gjør og/eller hvordan det gjøres</li> <li><span></span><strong>Felles kompetansemål (FKM)</strong> - Læringsmål i spesialistutdanningen som er felles for alle spesialiteter.</li> <li><strong>Formativ vurdering</strong> - Se «Underveisvurdering».</li> <li><strong>Gruppeveiledning </strong>- Veiledning gjennomført i grupper av fortrinnsvis 6-8 leger.</li> <li><strong>Internundervisning </strong>- Strukturert teoretisk og/eller praktisk undervisning som gis innen en gitt avdeling/enhet. Undervisningen holdes både av overleger og LIS. Det er for sykehus forskriftsfestet krav til 70 timer internundervisning pr år.</li> <li><strong>Kompetanse </strong>- Evne til å utføre en oppgave på riktig måte, som følge av læring, med den nødvendige kombinasjon av kunnskaper, ferdigheter og holdninger.</li> <li><strong>Kvalifikasjon </strong>- En dokumentert kompetanse på et gitt nivå. Kompetansen er vurdert etter bestemte kriterier og formelt godkjent av en ansvarlig myndighet.</li> <li><strong>LIS </strong>- Forkortelse for lege i spesialisering.</li> <li><strong>Læringsaktivitet </strong>- Enhver konkret aktivitet som gjennomføres helt eller delvis med sikte på læring, f. eks. kliniske arbeidsoppgaver, simuleringsøvelse, kurs, skriftlige arbeider, individuell veiledning, gruppeveiledning, supervisjon. Utvalgte læringsaktiviteter vil bli vurdert og resultatet vil inngå i vurderingen av om et læringsmål er oppnådd.</li> <li><strong>Læringsarena </strong>- Betegnelse for den kontekst som en læringsaktivitet foregår innen.</li> <li><strong>Læringsmål </strong>- Med læringsmål i spesialistutdanningen for leger menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre. Læringsmålene vedtas av Helsedirektoratet og blir forskriftsfestet.</li> <li><strong>Læringsutbytte </strong>- Læringsutbytte beskrives i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, og gir uttrykk for hva student forventes å kunne etter fullført emne eller studieprogram. Begrepet læringsutbytte brukes i utdanningssektoren, mens begrepet læringsmål brukes i spesialistutdanningen for legene.</li> <li><strong>Mappevurdering </strong>- System for vurdering av kompetanse der enkeltstående aktiviteter og vurderinger samles i en (elektronisk) mappe og danner grunnlag for en helhetlig vurdering av oppnådd kompetanse.</li> <li><strong>Mini-CEX </strong>- Mini-Clinical Evaluation Exercise. Et systematisk observasjonsverktøy for observasjon av konsultasjon med en pasient i en klinisk setting. Legen får tilbakemelding basert på observasjonen.</li> <li><strong>Observasjonsverktøy </strong>- Strukturerte skjemaer og metoder for systematisk og fokusert observasjon og vurdering av kvalifikasjoner</li> <li><strong>Praksisperiode </strong>- Avgrenset periode innenfor spesialistutdanningen, f. eks. seks måneder som avsluttes med en samlet vurdering av læringsmål ved praksisperiodens avslutning.</li> <li><strong>Prosedyreliste </strong>- Liste over prosedyrer innen en spesialitet der det er angitt et minimum antall repetisjoner som skal gjennomføres for å sikre mengdetrening og læring.</li> <li><strong>Simulering </strong>- Medisinsk simulering er praktisk trening for leger og annet helsepersonell med sikte på å oppøve kompetanse for eksempel på pasientbehandling uten at pasienten involveres i treningen. I simuleringen er pasienten en avansert treningsdukke eller en markør som responderer på den behandlingen som blir utført av deltagerne.</li> <li><strong>Sluttvurdering </strong>- Vurdering foretatt ved avslutningen av en praksisperiode eller etter en eller flere læringsaktiviteter i et læringsforløp for å avgjøre om et læringsmål er oppnådd. Sluttvurdering er også kalt summativ vurdering.</li> <li><span></span><strong>Supervisjon </strong>- Opplæring, instruksjon eller rådgivning som gis til LIS av mer erfaren lege eller ev. andre i tilknytning til lærings- eller arbeidsoppgaver. Supervisjon omfatter også vurdering, inkludert både systematiske og strukturerte tilbakemeldinger og vurderinger og mer ustrukturerte, ad hoc-pregede tilbakemeldinger</li> <li><strong>Supervisør </strong>- Erfaren lege som følger med, bistår og gir supervisjon til LIS i konkrete arbeidssituasjoner i den daglige virksomheten.</li> <li><strong>Tilbakemelding </strong>- Informasjon fra underviser eller erfaren kollega til LIS om mestringen av en oppgave, med vekt både på hva legen mestrer tilfredsstillende og hva som må utvikles og forbedres. Kan inneholde forslag om hvordan LIS kan arbeide for å oppnå læringsmålene.</li> <li><strong>Underveisvurdering </strong>- Vurdering foretatt underveis i et læringsforløp med vekt på tilbakemeldinger som skal fremme læring Underveisvurdering er også kalt formativ vurdering.</li> <li><strong>Utdanningsplan </strong>- Plan utarbeidet av utdanningsvirksomheten for spesialistutdanning innen en gitt spesialitet eller en individuell utdanningsplan med et utdanningsløp utarbeidet i samråd med den enkelte lege i spesialisering.</li> <li><strong>Veileder </strong>- Kompetent lege som skal følge LIS under utdanningsforløpet for å bidra til egenaktivitet, progresjon i henhold til utdanningsplanene og for å fremme refleksjon hos LIS og forberede godkjenning av læringsmål.</li> <li><strong>Veiledning </strong>- Planlagte, regelmessige og målrettede samtaler mellom LIS og veileder, hvor kandidatens læringsprosess drøftes, for å sikre gode læringsvilkår og progresjon i utdanningen. Gjennom å utfordre og å støtte kan veileder bidra til kvalifisert refleksjon som øker målforståelse, selvinnsikt og faglig forståelse Samtalene skjer ikke i konkrete arbeidssituasjoner, men skjermet fra andre arbeidsoppgaver.</li> <li><strong>Vurderingskollegium </strong>- Kollegium av legens overordnede; avdelingsleder, veileder, medisinskfaglig ansvarlig overlege og andre spesialister som har gitt supervisjon, gjør en strukturert evaluering basert på egne observasjoner og tilbakemeldinger fra andre relevante aktører. Kollegiet foretar en helhetlig sluttvurdering for en gitt praksisperiode. LIS selv kan delta i møtet.</li> </ul>/horinger/vurdering-av-kompetanse-hos-leger-i-spesialisering/seksjon?Tittel=kompetanseoppbygging-11585
Gjennomføring av ny spesialistutdanninghttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4568Gjennomføring av ny spesialistutdanningVurdering av kompetanse hos leger i spesialiseringRetningslinjeseksjon1FalseVurdering av kompetanse hos...<p> Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å lage en veileder i vurdering av kompetanse hos leger i spesialisering (LIS) (jfr. brev fra HOD 17.12.15). Veilederen utgjør en del av det omfattende prosjektet for utvikling og gjennomføring av ny modell for spesialistutdanning for leger. </p><p> Rammene for arbeidet med vurdering av LIS følger av ny forskrift om spesialistutdanning av leger (Forskrift 8. desember 2016 nr. 1482 om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger). Ansvaret for arbeidet med vurdering er lagt til foretakene, kommunene og eventuelt andre offentlige og private arbeidsgivere med ansatt LIS. Dette vil kreve god vurderingskompetanse, gode metoder og et system for vurdering som fremmer læring hos den enkelte. Innholdet i læringen er bestemt gjennom forskriftsfestede læringsmål. Kvalitet, likebehandling og etterprøvbarhet i vurderingene i utdanningsvirksomhetene vil være av stor betydning for å sikre trygghet for den enkelte LIS, men også for å sikre lik kompetanse nasjonalt innen den enkelte spesialitet. </p><p> Innføring av læringsmål med tilhørende læringsaktiviteter og vurderinger er nytt i spesialistutdanningen. Bak ligger ønsket om å skifte fokus fra hva LIS har gjennomført av aktiviteter og tjeneste til hva LIS faktisk kan. Vekt på kompetansevurdering innebærer innføring av nye metoder for vurdering med blant annet strukturerte tilbakemeldinger og vurderinger i form av muntlig tilbakemelding og systematiske vurderinger basert på observasjons- og vurderingsverktøy. </p><p> Vurderingen har to hovedformål: </p><ol><li>å vurdere oppnådd kompetanse (hvorvidt læringsmålene er innfridd), og </li><li>å vurdere underveis i læringsløpet slik at LIS på bakgrunn av tilbakemelding kan utvikle sin kompetanse. Det skal utarbeides individuell utdanningsplan for den enkelte LIS med både læringsaktiviteter og vurderingsformer knyttet til det enkelte læringsmål. Dokumentasjon av kompetanse vil foregå fortløpende. </li></ol><p> Innføring av nye vurderingsformer må skje gradvis ved å bygge på god praksis og metoder som finnes ved spesialistutdanningen i gammel ordning, samtidig som det jobbes systematisk med innføring av nye metoder. Kompetanseutvikling, planlegging og innføring av nye vurderingsmetoder må være lederforankret og en integrert del av daglig drift. Involverte i spesialistutdanningen på alle nivåer må i en overgangsfase få valgmulighet og handlingsrom for prøving og tilpasning av både læringsaktiviteter og vurderingsformer. </p><p> Samtidig er læringsmålene nasjonale og gjelder for alle LIS, og det er viktig å finne samarbeidsformer mellom virksomhetene for å sikre en nasjonal standard for utdanning og vurderingsformer. </p><p> <strong>Målet for denne veilederen er:</strong></p><ul> <li>Å gi praktiske anbefalinger til organisering og gjennomføring av arbeidet med vurdering av kompetanse hos LIS.</li> <li>Å gi praktiske anbefalinger om utvikling av vurderingskompetanse hos veiledere og de som skal supervisere og undervise LIS. </li> </ul><p> <strong data-redactor-tag="strong">Veilederen henvender seg først og fremst til følgende målgrupper: </strong> </p><ul> <li>Ledere, veiledere, supervisører og andre med direkte ansvar for vurdering og godkjenning av kompetanse hos LIS</li> <li>Enheter og personell med administrative og faglige oppgaver og interesse for spesialistutdanningen som utdanningskomiteer ved foretakene og de regionale utdanningssentrene for leger i spesialisering </li> <li>Spesialitetskomiteene i Legeforeningen som kan gi råd om læringsmål, aktiviteter og vurderingsformer og er involvert i kvalitetsoppfølgingen av utdanningen. </li> <li>Leger i spesialisering</li> </ul><p> <strong data-redactor-tag="strong">Arbeidsgruppen har bestått av: </strong> </p><ul> <li>Kristine Wiencke, overlege Oslo universitetssykehus, leder av spesialitetskomiteen i fordøyelsessykdommer i Dnlf</li> <li><span></span>Sverre Lundevall, spesialist i allmennmedisin, veiledekoordinator i Dnlf</li> <li>Ieva Martinaityte, lege i spesialisering Universitetssykehuset Nord-Norge, styremedlem i Norske yngre indremedisinere i Dnlf</li> <li>Kristin Bjørnland, professor i barnekirurgi, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus</li> <li>Ingvild Skinstad Fossum, spesialrådgiver Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering, Helse Sør-Øst</li> <li>Pål Morten Mellemstrand-Paulsen, anestesilege Stavanger Universitetssykehus</li> <li>Torbjørn Dahl, avdelingsoverlege, St. Olavs Hospital</li> <li>Monika Kvernenes, førsteamanuensis i medisinsk- og helsefaglig pedagogikk, spesialrådgiver Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering, Helse Vest</li> <li>Anne Clarine Hygen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> </ul><p> <strong>Referansegruppe har bestått av:</strong> </p><ul> <li>Henning Mørland, fylkeslege Fylkesmannen i Vestfold</li> <li><span></span>Vikas Kumar Sarna, lege i spesialisering ved Oslo universitetssykehus, Leder av Norske yngre indremedisinere, Dnlf, styremedlem i Norsk indremedisinsk forening</li> <li>Knut Lundin, professor ved Universitet i Oslo, overlege Oslo universitetssykehus, nestleder i Norsk indremedisinsk forening</li> <li>Hilde Grimstad, professor, leder for Senter for pedagogikk, læring og undervisning, NTNU</li> <li>Einar Husebye, avdelingssjef, Medisinsk avdeling, Vestre Viken HF</li> </ul><p> Arbeidsgruppen og referansegruppen har vært ledet av Helsedirektoratet ved prosjektleder Heidi Stien. Arbeidsgruppen har deltatt aktivt i utviklingen av veilederen og bidratt med tekstinnspill. Referansegruppen har vært et forankringspunkt for arbeidet underveis og kommet med innspill av overordnet karakter som for eksempel samfunnshensyn, arbeidsgiverperspektiv, gjennomførbarhet, forholdet til andre prosesser og ordninger. Professor emeritus Arnstein Finset har vært engasjert som ekstern fagressurs og som ansvarlig for skrivearbeidet. </p><p> <b>Sentrale begreper, definisjoner:</b> </p><ul> <li><strong>360 graders vurdering </strong>- Alle rundt legen (360 grader); over, ved siden av og under, skal vurdere hva legen gjør og/eller hvordan det gjøres</li> <li><span></span><strong>Felles kompetansemål (FKM)</strong> - Læringsmål i spesialistutdanningen som er felles for alle spesialiteter.</li> <li><strong>Formativ vurdering</strong> - Se «Underveisvurdering».</li> <li><strong>Gruppeveiledning </strong>- Veiledning gjennomført i grupper av fortrinnsvis 6-8 leger.</li> <li><strong>Internundervisning </strong>- Strukturert teoretisk og/eller praktisk undervisning som gis innen en gitt avdeling/enhet. Undervisningen holdes både av overleger og LIS. Det er for sykehus forskriftsfestet krav til 70 timer internundervisning pr år.</li> <li><strong>Kompetanse </strong>- Evne til å utføre en oppgave på riktig måte, som følge av læring, med den nødvendige kombinasjon av kunnskaper, ferdigheter og holdninger.</li> <li><strong>Kvalifikasjon </strong>- En dokumentert kompetanse på et gitt nivå. Kompetansen er vurdert etter bestemte kriterier og formelt godkjent av en ansvarlig myndighet.</li> <li><strong>LIS </strong>- Forkortelse for lege i spesialisering.</li> <li><strong>Læringsaktivitet </strong>- Enhver konkret aktivitet som gjennomføres helt eller delvis med sikte på læring, f. eks. kliniske arbeidsoppgaver, simuleringsøvelse, kurs, skriftlige arbeider, individuell veiledning, gruppeveiledning, supervisjon. Utvalgte læringsaktiviteter vil bli vurdert og resultatet vil inngå i vurderingen av om et læringsmål er oppnådd.</li> <li><strong>Læringsarena </strong>- Betegnelse for den kontekst som en læringsaktivitet foregår innen.</li> <li><strong>Læringsmål </strong>- Med læringsmål i spesialistutdanningen for leger menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre. Læringsmålene vedtas av Helsedirektoratet og blir forskriftsfestet.</li> <li><strong>Læringsutbytte </strong>- Læringsutbytte beskrives i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, og gir uttrykk for hva student forventes å kunne etter fullført emne eller studieprogram. Begrepet læringsutbytte brukes i utdanningssektoren, mens begrepet læringsmål brukes i spesialistutdanningen for legene.</li> <li><strong>Mappevurdering </strong>- System for vurdering av kompetanse der enkeltstående aktiviteter og vurderinger samles i en (elektronisk) mappe og danner grunnlag for en helhetlig vurdering av oppnådd kompetanse.</li> <li><strong>Mini-CEX </strong>- Mini-Clinical Evaluation Exercise. Et systematisk observasjonsverktøy for observasjon av konsultasjon med en pasient i en klinisk setting. Legen får tilbakemelding basert på observasjonen.</li> <li><strong>Observasjonsverktøy </strong>- Strukturerte skjemaer og metoder for systematisk og fokusert observasjon og vurdering av kvalifikasjoner</li> <li><strong>Praksisperiode </strong>- Avgrenset periode innenfor spesialistutdanningen, f. eks. seks måneder som avsluttes med en samlet vurdering av læringsmål ved praksisperiodens avslutning.</li> <li><strong>Prosedyreliste </strong>- Liste over prosedyrer innen en spesialitet der det er angitt et minimum antall repetisjoner som skal gjennomføres for å sikre mengdetrening og læring.</li> <li><strong>Simulering </strong>- Medisinsk simulering er praktisk trening for leger og annet helsepersonell med sikte på å oppøve kompetanse for eksempel på pasientbehandling uten at pasienten involveres i treningen. I simuleringen er pasienten en avansert treningsdukke eller en markør som responderer på den behandlingen som blir utført av deltagerne.</li> <li><strong>Sluttvurdering </strong>- Vurdering foretatt ved avslutningen av en praksisperiode eller etter en eller flere læringsaktiviteter i et læringsforløp for å avgjøre om et læringsmål er oppnådd. Sluttvurdering er også kalt summativ vurdering.</li> <li><span></span><strong>Supervisjon </strong>- Opplæring, instruksjon eller rådgivning som gis til LIS av mer erfaren lege eller ev. andre i tilknytning til lærings- eller arbeidsoppgaver. Supervisjon omfatter også vurdering, inkludert både systematiske og strukturerte tilbakemeldinger og vurderinger og mer ustrukturerte, ad hoc-pregede tilbakemeldinger</li> <li><strong>Supervisør </strong>- Erfaren lege som følger med, bistår og gir supervisjon til LIS i konkrete arbeidssituasjoner i den daglige virksomheten.</li> <li><strong>Tilbakemelding </strong>- Informasjon fra underviser eller erfaren kollega til LIS om mestringen av en oppgave, med vekt både på hva legen mestrer tilfredsstillende og hva som må utvikles og forbedres. Kan inneholde forslag om hvordan LIS kan arbeide for å oppnå læringsmålene.</li> <li><strong>Underveisvurdering </strong>- Vurdering foretatt underveis i et læringsforløp med vekt på tilbakemeldinger som skal fremme læring Underveisvurdering er også kalt formativ vurdering.</li> <li><strong>Utdanningsplan </strong>- Plan utarbeidet av utdanningsvirksomheten for spesialistutdanning innen en gitt spesialitet eller en individuell utdanningsplan med et utdanningsløp utarbeidet i samråd med den enkelte lege i spesialisering.</li> <li><strong>Veileder </strong>- Kompetent lege som skal følge LIS under utdanningsforløpet for å bidra til egenaktivitet, progresjon i henhold til utdanningsplanene og for å fremme refleksjon hos LIS og forberede godkjenning av læringsmål.</li> <li><strong>Veiledning </strong>- Planlagte, regelmessige og målrettede samtaler mellom LIS og veileder, hvor kandidatens læringsprosess drøftes, for å sikre gode læringsvilkår og progresjon i utdanningen. Gjennom å utfordre og å støtte kan veileder bidra til kvalifisert refleksjon som øker målforståelse, selvinnsikt og faglig forståelse Samtalene skjer ikke i konkrete arbeidssituasjoner, men skjermet fra andre arbeidsoppgaver.</li> <li><strong>Vurderingskollegium </strong>- Kollegium av legens overordnede; avdelingsleder, veileder, medisinskfaglig ansvarlig overlege og andre spesialister som har gitt supervisjon, gjør en strukturert evaluering basert på egne observasjoner og tilbakemeldinger fra andre relevante aktører. Kollegiet foretar en helhetlig sluttvurdering for en gitt praksisperiode. LIS selv kan delta i møtet.</li> </ul>/horinger/vurdering-av-kompetanse-hos-leger-i-spesialisering/seksjon?Tittel=gjennomforing-av-ny-spesialistutdanning-11586