Høringsutkast

Høringsutkast: Veileder for helseeffekter i samfunnsøkonomisk analyse (PDF)

Høringsbrev

Veilederen er revidert på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og er en oppfølging av de tidligere folkehelsemeldingene Meld. St. 34 (2012-2013) og Meld. St. 19 (2014-2015). Veilederen gjelder hovedsakelig tiltak rettet mot "en ellers frisk befolkning" (jf. ordlyden i prioriteringsmeldingen, Meld. St. 34 (2015-2016) Verdier i pasientens helsetjeneste) i helsesektoren og tiltak i andre samfunnssektorer.

Denne veilederen skal kunne leses uten inngående kjennskap til andre etaters veiledere, og uten kjennskap til Helsedirektoratet sin andre veileder som har vært under revisjon samtidig. Den andre veilederen gjelder tiltak i helsetjenesten, men oppdraget med denne er stilt i bero inntil videre. I veilederen gis det en oversikt over hvordan ulike tiltaks målgrupper, og ulike tiltaks besluttere/utførere på ulike nivå, får betydning for hvilke andre veiledere det er aktuelt å henvise til for mer konkret og detaljert veiledning om hvordan tiltaksanalyser skal gjennomføres. Slik henvisning til andre veiledere blir gjort i stor grad og veilederen er dermed med på å komplettere bildet av anbefalinger om håndtering av helsekonsekvenser i sektorovergripende veiledere og andre sektorveiledere.

I veilederen settes anbefalingene inn i en helhetlig kontekst med forklaringer, men som leseveiledning vil vi påpeke at det er sammendraget som utgjør veilederens sentrale veiledningsinnhold.

Om innhold og intensjon

Veilederen gjelder tiltak rettet mot "en ellers frisk befolkning" i helsesektoren, som f.eks. vaksine- og andre folkehelsetiltak, og tiltak i andre samfunnssektorer. Det kan være tiltak som har andre hovedmålsettinger enn helsegevinster, men som likevel har helsekonsekvenser, som f.eks. infrastrukturutbygging og byutvikling. Og det kan være tiltak der helsegevinster er en hovedmålsetting, som f.eks. trafikksikkerhetstiltak. I oppdraget for revisjon av veilederen er det oppgitt at den skal baseres på Finansdepartementets verdi på et statistisk liv.

Denne veilederen dreier seg altså om nytte-kostnadsanalyser med en eksplisitt verdsetting av liv og helse basert på betalingsvillighet. Dette er i motsetning til kostnadseffektivitetsanalyser uten en slik eksplisitt verdsetting, og med mer fokus på alternativkostnad og alternative anvendelser innenfor et gitt (helse)budsjett, jf. veilederen for tiltak i spesialisthelsetjenesten omtalt over.

En viktig målsetting med revisjon av denne veilederen er å komme opp med en verdi på et kvalitetsjustert leveår (QALY) som er konsistent med Finansdepartementets verdi av et statistisk liv. Denne kan dermed anvendes i alle samfunnssektorers samfunnsøkonomiske analyser på tilsvarende måte som man i dag anvender verdien av et statistisk liv. En slik verdi på et QALY gjør det imidlertid mulig å gjøre mer presise analyser siden en dermed kan ta hensyn til endringer i helserelatert livskvalitet og levetid, og ikke bare antall liv i tiltaksanalysene. Anvendelse av en slik QALY-verdi er vist i eksempler for håndtering av ulike skadegrader ved vegtrafikkulykker, luftforurensning og helseeffekter ved fysisk aktivitet.

I veilederen gjøres det også en vurdering av om den foreslåtte verdien av et QALY, som er konsistent med verdien av et statistisk liv, også er konsistent med kravet til kostnadseffektivitet (kr/QALY) som anvendes ved beslutninger om nye metoder skal innføres i helsetjenesten. Denne vurderingen kompliseres av at helsetjenestens krav til kostnadseffektivitet er unntatt offentlighet. Men basert på prioriteringsmeldingens føringer for krav til kostnadseffektivitet i helsetjenesten, er det likevel mulig å gjøre kvalifiserte vurderinger om konsistens mellom verdsetting av liv og helse i ulike samfunnssektorer. Slik konsistens vil kunne anses som et bidrag i retning av økt legitimitet til anvendelse av økonomiske analyser som del av beslutningsgrunnlaget for prioritering. 

Vi ønsker innspill på:

  • Om veilederen oppfattes å være i samsvar med intensjonene/føringene i sentrale grunnlagsdokumenter som f.eks. NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser og Finansdepartementets rundskriv R109/2014.
  • Om veilederens anbefalinger om håndtering av helsekonsekvenser oppfattes som nyttig i analyser innenfor din etats/organisasjons ansvarsområde.
  • Om veilederens avgrensninger og konsistensvurderinger opp mot andre veilederes ansvarsområder og anbefalinger, oppleves som nyttig for oversikt og videre arbeid på metode-/prioriteringsområdet.

Andre innspill og synspunkter på veilederen er selvsagt også velkomne.

Høringssvar

Folkehelseinstituttet

Direktoratet for økonomistyring

Helse Sør-Øst

Jernbanedirektoratet

Justis- og beredskapsdepartementet

Legeforeningen

Norsk sykepleieforbund

NTNU Det medisinske fakultet

Politidirektoratet

Samferdselsdepartementet

Statens arbeidsmiljøinstitutt

Statens legemiddelverk

Statens vegvesen

UiO HELED

Finansdepartementet

Høringsinstanser

Departementer

  • Arbeids- og sosialdepartementet
  • Barne- og likestillingsdepartementet
  • Finansdepartementet
  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet
  • Kunnskapsdepartementet
  • Helse- og omsorgsdepartementet
  • Samferdselsdepartementet
  • Forsvarsdepartementet
  • Justis- og beredskapsdepartementet
  • Klima- og miljødepartementet
  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet
  • Kulturdepartementet
  • Landbruks- og matdepartementet
  • Nærings- og fiskeridepartementet
  • Olje- og energidepartementet

Direktorater/institutter

  • Direktoratet for e-helse
  • Folkehelseinstituttet
  • Statens legemiddelverk
  • Statens helsetilsyn
  • Forbrukerombudet
  • Forbrukerrådet
  • Statens vegvesen
  • Direktoratet for økonomistyring
  • Miljødirektoratet
  • Direktoratet for forvaltning og IKT
  • Statnett
  • Utdanningsdirektoratet
  • Jernbanedirektoratet
  • Politidirektoratet
  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
  • Arkivverket

Helsetjenesten

  • Helse Sør-Øst
  • Helse Vest
  • Helse Midt
  • Helse Nord

Interesseorganisasjoner

  • Norsk sykepleierforbund
  • Den norske legeforening
  • Den norske tannlegeforening
  • Den norske jordmorforening
  • Farmasiforbundet
  • Norsk Psykologforening
  • LMI
  • Apotekforeningen

Utdanningsinstutisjoner

  • Universitetet i Bergen
  • Universitetet i Oslo
  • Universitetet i Tromsø
  • Norsk Teknisk-naturvitenskaplige universitet
  • Norsk Miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Norges Handelshøyskole
  • Handelshøyskolen BI