Kommunens ansvar for tidlig oppdagelse av utsatte barn og ungehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=5129Kommunens ansvar for tidlig oppdagelse av utsatte barn og ungeTidlig oppdagelse av utsatte barn og ungeRetningslinjeseksjon3FalseTidlig oppdagelse av utsatte...<h2>Om retningslinjen</h2> Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge (IS-2826, ISBN: 978-82-8081-601-6) har blitt utarbeidet i samarbeid mellom <a href="https://helsedirektoratet.no/">Helsedirektoratet</a>, <a href="https://www.udir.no/">Utdanningsdirektoratet</a>, <a href="https://www.bufdir.no/">Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</a>, <a href="https://www.politiet.no/om/organisasjonen/andre/politidirektoratet/">Politidirektoratet</a>, <a href="https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Om+NAV/Nynorsk/arbeids-og-velferdsdirektoratet">Arbeids og velferdsdirektoratet </a>og <a href="https://www.imdi.no/">Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</a> etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Retningslinjen erstatter veilederen fra bekymring til handling. <h3><br> Bakgrunn</h3> Bakgrunnen for oppdraget er <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-15-s-20152016/id2460953/">Opptrappingsplanen for rusfeltet, Prop. 15 S (2015–2016)</a> hvor det står følgende: <div style="margin-left:40px;">"I et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet og Arbeids og velferdsdirektoratet skal det utarbeides en revidert veileder «fra bekymring til handling». Målet er en kortfattet veileder med kunnskapsbaserte anbefalinger til kommunen for å styrke oppdager- og handlingskompetansen i alle ledd og sektorer. Den vil hovedsakelig innrette seg mot oppdager- og handlingskompetanse overfor barn, unge og foresatte."</div> <br> Helsedirektoratet fikk nærmere presiseringer av oppdraget om å revidere veileder "fra bekymring til handling" i Prop. 15 S (2015- 2016) og Tillegg til tildelingsbrevet nr. 13 (2016).   <h3><br> Mål med retningslinjen</h3> Målet med retningslinjen er at anbefalingene styrker oppdager og handlingskompetansen hos ledere og ansatte i kommunen (se "Målgruppe" nedenfor) slik at utsatte barn og unge oppdages tidlig og får tilpasset hjelp og oppfølging.<br> Retningslinjen vil ha en allmenn inngangsport, slik at den vil være rettet mot alle barn og unge med mål om å nå utsatte barn og unge.<br> Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende.<br> Når det gjelder andre retningslinjer og veiledere vises det til nettstedene til de seks direktoratene som står bak retningslinjen.<br> <br> Retningslinjen har to overordnede deler:<br> 1. Anbefalinger knyttet til kommunens ansvar i tidlig oppdagelse av barn og unge og deres foreldre.<br> 2. Anbefalinger knyttet til ansattes ansvar fra kunnskap til handling i arbeidet med barn og unge og deres foreldre. <h3><br> Målgrupper</h3> Målgruppen for retningslinjen er: <ul> <li>barn og unge mellom 0-18 år og deres foreldre</li> <li>kommunens politiske og administrative ledelse</li> <li>ledere og ansatte i barnehage og skole</li> <li>ledere og ansatte i aktuelle tjenester og sektorer</li> </ul> Retningslinjen retter seg også til politi, private virksomheter, frivillig sektor og andre samarbeidspartnere som jobber med barn og unge. <h3><br> Begreper brukt i retningslinjen</h3> <ul> <li>"Barn og unge" brukes om alle under 18 år. Dette gjelder også unge inntil 23 år som mottar ettervern fra barnevernet og elever i videregående opplæring ut det skoleåret de fyller 24 år. </li> <li>"Utsatte barn og unge" er barn og unge med risiko for å utvikle problemer som kan lede til mangelfull grunnopplæring, med påfølgende utfordringer knyttet til utdanning, arbeid og helse, og som står i fare for fremtidig marginalisering (<a href="https://024.kikkutkunde.no/wp-content/uploads/2019/01/0-24-Samarbeidet_Strategi.pdf">Strategi 0-24 samarbeid, 2018</a>)  </li> <li>"Foreldre og foresatte" brukes om mor, far, eller andre som har daglig omsorg /foreldreansvaret for barnet eller ungdommen.</li> <li>Bekymring brukes om en skjønnsmessig vurdering basert på kjente beskyttelses- og risikofaktorer og tegn som grunnlag for bekymring. Begrepet defineres annerledes under barnevernloven, hvor det vises til kriterier for meldeplikten til barnevernet ved bekymring.</li> <li>Risikofaktorer er forhold som øker risikoen for at barn og unges utvikling hindres eller hemmes og kan være knyttet til barnet selv, til foreldre og/eller i miljøet for øvrig. Tilsvarende brukes beskyttelsesfaktorer om forhold som demper risikoen for å utvikle problemer når risikofaktorer er til stede, som for eksempel positive familiemessige forhold (<a>Helsedirektoratet, 2018</a>).</li> </ul> <h3><br> Kommunens ansvar for barn og unges oppvekst</h3> Kommunen skal, etter folkehelseloven § 4 fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal videre fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting, og iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. folkehelseloven § 4 og § 7. Kommunen skal videre følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer, jf. barnevernloven § 3-1 første ledd.<br>  <br> Å sørge for tidlig oppdagelse og innsats og ivaretakelse av utsatte barn og unge og deres foreldre med behov for oppfølging er en viktig del av å fremme god helse og trivsel i kommunen. Kommunen har et overordnet ansvar for dette. De ulike tjenesteområdene i kommunen som jobber med barn og unge har ansvaret for tidlig oppdagelse og tidlig innsats, og ansvaret er også delvis tillagt ansatte i kommunen individuelt.<br> Det er mange tjenester i kommunen som jobber for å ivareta barn og unge, og disse reguleres delvis av ulikt lovverk. Tjenesteområder som er særlig relevante for tidlig oppdagelse og tidlig innsats og ivaretakelse av barn og unge, er i denne retningslinjen: <ul> <li>Barnehage og skole, som blant annet reguleres av henholdsvis barnehageloven og opplæringsloven</li> <li>Barneverntjenesten, som blant annet reguleres av barnevernloven</li> <li>Helse- og omsorgstjenestene, herunder særlig helsestasjons- og skolehelsetjenesten, men også andre typer tjenester som har kontakt med barn og unge, som blant annet reguleres av helse- og omsorgstjenesteloven</li> <li>NAV-kontoret, som blant annet reguleres av NAV-loven og sosialtjenesteloven</li> </ul> For å sikre tidlig oppdagelse og tidlig innsats av barn og unge, er det viktig at de ulike tjenesteområdene i kommunen samarbeider. Samarbeid må skje innenfor grensene som lovverket stiller, for eksempel med hensyn til taushetsplikt, samtykke, personvern og dokumentasjon. <h3><br> Brukermedvirkning</h3> Et godt tilbud til barn, unge og foreldre i kommunen forutsetter at de berørte involveres. Barn og unge (brukere) har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Retten til medvirkning følger av Grunnloven § 104 og <a href="http://https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf%c2%a0">FNs barnekonvensjon art.12</a>. Den er også hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 og barnevernloven §§ 1-6 og 6-3, jf. forskrift om medvirkning og tillittperson.<br> For å kunne danne seg egne synspunkter, må ethvert menneske ha tilstrekkelig informasjon. Retten til å medvirke innebærer dermed også en rett til å få tilstrekkelig og tilpasset informasjon. Informasjon er tilstrekkelig når barnet får vite hva saken eller situasjonen handler om, ulike valgmuligheter, ulike mulige utfall og konsekvenser, jf. <a href="https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/innsiktsartikler/fns-barnekonvensjon/generelle-kommentarer-fra-fns-barnekomit/id573909/">FNs barnekomité Generell kommentar nr. 12 (2009) paragraf 25</a>. I tillegg skal barnet informeres om at det ikke har plikt til å uttale seg.<br> Tilpasset informasjon innebærer at informasjonen gis på en måte som er tilpasset barnets alder og modenhet for å sikre at barnet forstår hva saken eller situasjonen handler om. Brukermedvirkning forutsetter at brukeren ses som en likeverdig partner i diskusjoner og blir hørt når det tas beslutninger som angår han/henne.<br> Informasjon til barn og unge i kommunen om hvor de kan henvende seg om de har det vanskelig eller trenger hjelp bør være lett tilgjengelig, eksempelvis på kommunens nettsider og Ung.no (<a href="http://www.ung.no">www.ung.no</a>).<br> God kommunikasjon er en forutsetning for å yte gode tjenester og nøvendig hjelp. Ved kommuniaksjonsutfordringer bør det legges tilrette for at tolk deltar i samtaler med barn, unge og foreldre. Mer informasjon om Nasjonalt tolkeregister, lovverk, rutiner og retningslinjer knyttet til tolking i offentlig sektor samt praktisk veiledning i tolkebruk finnes på nettsiden til <a href="https://www.imdi.no/">Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</a>. <h3><br> Tilsynsmyndigheter</h3> Statens helsetilsyn har ansvar for å føre lovlighetstilsyn innenfor områdene helse, sosial og barnevern. Tilsynet gjennomføres av fylkesmannen, som er direkte underlagt helsetilsynet i tilsynssaker, jf. helsetilsynsloven § 1.  Fylkesmannen fører lovlighetstilsyn med skolene, jf. opplæringsloven § 14-1. Kommunen fører lovlighetstilsyn med kommunale og private barnehager, jf. barnehageloven § 16. Fylkesmannen fører også lovlighetstilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter som barnehagemyndighet. Videre kan fylkesmannen i særlige tilfeller føre tilsyn med at den enkelte barnehage blir drevet i samsvar med barnehageloven med forskrifter, jf. barnehageloven § 9.Fylkesmannen fører lovlighetstilsyn med kommunen, og at denne overholder de plikter som fremkommer i sosialtjenesteloven kapittel 4 og § 16 første ledd jf. sosialtjenesteloven § 9. Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet med kommunens virksomhet i arbeids- og velferdsforvaltningen jf. sosialtjenesteloven § 10.<br> Fylkesmannen fører også tilsyn med barneverninstitusjonene, omsorgssentre for enslige asylsøkere og sentre for foreldre og barn, jf. barnevernloven § 2-3 fjerde ledd bokstav c) og § 2-3 b, jf. § 5-7 og § 5A-7. Fylkesmannen fører tilsyn med lovligheten av andre statlige tjenester og tiltak, jf. § 2-3 b fjerde ledd feks. Bufetat.<br>  <br> Lovlighetstilsyn innebærer en kontroll av at virksomheten oppfyller kravene i lovverket, samt muligheten til å gi pålegg om å korrigere dersom praksisen i virksomheten ikke er i samsvar med regelverket.<br> Anbefalingene er et uttrykk for god praksis. Et krav om forsvarlige tjenester er hjemlet i regelverket innen både helse, sosial, barnevern, og ved å følge anbefalingene i retningslinjen vil man opptre forsvarlig, i tråd med lovverket.<br>   <h3>Arbeidsprosess, organisering og metode</h3> Nasjonale faglige retningslinjer bygger på kunnskapsbasert praksis (<a href="http://www.helsedirektoratet.no">www.helsedirektoratet.no</a>). Det innebærer at forskning, klinisk erfaring og brukererfaring blir vurdert samlet opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av foreslåtte tiltak. Disse ses i lys av verdier, ressursbruk, prioriteringskriterier, lover og forskrifter (Helsedirektoratet, 2012). <h3>Kunnskapsgrunnlaget</h3> Rapporten "Kunnskapsgrunnlag -Metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge" (Rapport IS-2696, 2017) er utarbeidet på oppdrag fra helsedirektoratet. På bakgrunn av denne rapporten bestilte Helsedirektoratet to systematiske oversikter fra Folkehelseinstituttet (FHI): <ul> <li>"Nøyaktighet av åpne spørsmål i intervjuer med barn". Det skal gjennomføres en systematisk oversikt om nøyaktighet av åpne spørsmål mellom barn og barnehage- og skoleansatte for å avdekke omsorgssvikt, misbruk eller psykososiale problemer (FHI, under arbeid)</li> <li>"<a href="https://www.fhi.no/publ/2018/hvilke-tegn-og-signaler-som-kan-observeres-av-personell-i-barnehage-og-skol/">Hvilke tegn og signaler som kan observeres av barnehage- og skolepersonell er assosiert med omsorgssvikt" (</a>FHI, mai 2018)</li> </ul> Kunnskapsgrunnlag er også hentet fra National Institute for Health and Care Excellence (NICE) guidelines <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/ng76">NG76 Child abuse and neglect: recognizing assessing and responding to abuse and neglect of children and young people</a> (October 2017).<br>   <h3>Anbefalingene er merket som svake, sterke eller krav i lov eller forskrift</h3> <ul> <li>Svake anbefalinger benytter «kan» eller «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere. Ansatte i kommunen som arbeider med barn, unge og foreldre må vurdere sammen med brukeren hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det blir tatt hensyn til den enkelte brukers verdier og preferanser.</li> <li>En sterk anbefaling benytter "bør" eller "anbefales" og indikerer at fordelene veier opp for ulempene. Det innebærer at brukere og ansatte i kommunen i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen. Avvik fra anbefalingen bør dokumenteres.</li> <li>Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som er begrunnet ut fra lov eller forskrift, og er merket «Krav i lov eller forskrift».</li> </ul>    <h3>Arbeidsgruppe:</h3> Helsedirektoratet (Hdir) – Turid Moseid (prosjektleder) og Tine Sveen<br> Utdanningsdirektoratet (Udir) - Reidun Antonsen<br> Arbeids- og velferdsdirektoratet (Avdir) - Stine Glosli og Jan<em>-</em>Markus Lund<br> Barne-ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir)- Silje Vie Solhjell<br> Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) - Katrine Bakke Lossius<br> Politidirektoratet - Christian Stoutland/ Anne Merete Ansok<br>   <h3>Referansegruppe:</h3> Kompetansesenter Rus (KoRus) Bergen – Spesialkonsulent Solveig Storbækken<br> KoRus Øst, Psykolog Karen Hafslund<br> Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) Nord, Psykolog /Professor Monica Martinussen<br> RKBU Vest, Psykolog/forsker Reidar Jacobsen<br> Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) øst og sør, forsker Astrid Austvoll-Dahlgren/ studieleder Ellen Olafsen<br> RVTS vest – Spesialkonsulent /barnevernspedagog Linda Kvalvik/ Psykologspesialist Cathrine Eide<br> Læringsmiljøsenteret, forsker Klara Øverland<br> Haugesund kommune, prosjektleder Bedre Tverrfaglig Innsats -  Inger Lise Bratteteig<br> Bydel Nordre Aker/Oslo, prosjektleder Bedre Tverrfaglig Innsats - Petronelle Gaarder Herbern<br> Brukerrepresentant - Juvente, Kjetil Vesteraas<br> Brukerrepresentant- Lev med vold, NN <h3><br> Referanser</h3> Helsedirektoratet (2018): Kunnskapsgrunnlag – Metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge. IS-2696.<br> Helsedirektoratet (2012): <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/184/Veileder-for-utvikling-av-kunnskapsbaserte-retningslinjer-IS-1870.pdf">Veileder for kunnskapsbaserte retningslinjer, IS-1870</a>.<br> Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) LOV-2017-03-03-8 Tilgjengelig fra: www.lovdata.no <br> Grunnloven FOR-2018-06-01-788 <br> FNs konvensjon om barnets rettigheter, Barnekonvensjonen, Vedtatt av De forente nasjoner 20. november 1989 Ratifisert av Norge 8. januar 1991<br> Lov om barnehager (barnehageloven)LOV-2018-06-22-64<br> Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)LOV-2018-06-22-56 <br> Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)LOV-2018-12-20-113 <br> Lov om barneverntjenester (barnevernloven)LOV-2018-04-20-5 <br> Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) LOV-2018-06-15-38<br> Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven)LOV-2018-12-20-98 /horinger/tidlig-oppdagelse-av-utsatte-barn-og-unge/seksjon?Tittel=kommunens-ansvar-for-tidlig-20014777
Fra kunnskap til handling hos ansatte som arbeider med barn og ungehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=5130Fra kunnskap til handling hos ansatte som arbeider med barn og ungeTidlig oppdagelse av utsatte barn og ungeRetningslinjeseksjon4FalseTidlig oppdagelse av utsatte...<h2>Om retningslinjen</h2> Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge (IS-2826, ISBN: 978-82-8081-601-6) har blitt utarbeidet i samarbeid mellom <a href="https://helsedirektoratet.no/">Helsedirektoratet</a>, <a href="https://www.udir.no/">Utdanningsdirektoratet</a>, <a href="https://www.bufdir.no/">Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</a>, <a href="https://www.politiet.no/om/organisasjonen/andre/politidirektoratet/">Politidirektoratet</a>, <a href="https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Om+NAV/Nynorsk/arbeids-og-velferdsdirektoratet">Arbeids og velferdsdirektoratet </a>og <a href="https://www.imdi.no/">Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</a> etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Retningslinjen erstatter veilederen fra bekymring til handling. <h3><br> Bakgrunn</h3> Bakgrunnen for oppdraget er <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-15-s-20152016/id2460953/">Opptrappingsplanen for rusfeltet, Prop. 15 S (2015–2016)</a> hvor det står følgende: <div style="margin-left:40px;">"I et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet og Arbeids og velferdsdirektoratet skal det utarbeides en revidert veileder «fra bekymring til handling». Målet er en kortfattet veileder med kunnskapsbaserte anbefalinger til kommunen for å styrke oppdager- og handlingskompetansen i alle ledd og sektorer. Den vil hovedsakelig innrette seg mot oppdager- og handlingskompetanse overfor barn, unge og foresatte."</div> <br> Helsedirektoratet fikk nærmere presiseringer av oppdraget om å revidere veileder "fra bekymring til handling" i Prop. 15 S (2015- 2016) og Tillegg til tildelingsbrevet nr. 13 (2016).   <h3><br> Mål med retningslinjen</h3> Målet med retningslinjen er at anbefalingene styrker oppdager og handlingskompetansen hos ledere og ansatte i kommunen (se "Målgruppe" nedenfor) slik at utsatte barn og unge oppdages tidlig og får tilpasset hjelp og oppfølging.<br> Retningslinjen vil ha en allmenn inngangsport, slik at den vil være rettet mot alle barn og unge med mål om å nå utsatte barn og unge.<br> Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende.<br> Når det gjelder andre retningslinjer og veiledere vises det til nettstedene til de seks direktoratene som står bak retningslinjen.<br> <br> Retningslinjen har to overordnede deler:<br> 1. Anbefalinger knyttet til kommunens ansvar i tidlig oppdagelse av barn og unge og deres foreldre.<br> 2. Anbefalinger knyttet til ansattes ansvar fra kunnskap til handling i arbeidet med barn og unge og deres foreldre. <h3><br> Målgrupper</h3> Målgruppen for retningslinjen er: <ul> <li>barn og unge mellom 0-18 år og deres foreldre</li> <li>kommunens politiske og administrative ledelse</li> <li>ledere og ansatte i barnehage og skole</li> <li>ledere og ansatte i aktuelle tjenester og sektorer</li> </ul> Retningslinjen retter seg også til politi, private virksomheter, frivillig sektor og andre samarbeidspartnere som jobber med barn og unge. <h3><br> Begreper brukt i retningslinjen</h3> <ul> <li>"Barn og unge" brukes om alle under 18 år. Dette gjelder også unge inntil 23 år som mottar ettervern fra barnevernet og elever i videregående opplæring ut det skoleåret de fyller 24 år. </li> <li>"Utsatte barn og unge" er barn og unge med risiko for å utvikle problemer som kan lede til mangelfull grunnopplæring, med påfølgende utfordringer knyttet til utdanning, arbeid og helse, og som står i fare for fremtidig marginalisering (<a href="https://024.kikkutkunde.no/wp-content/uploads/2019/01/0-24-Samarbeidet_Strategi.pdf">Strategi 0-24 samarbeid, 2018</a>)  </li> <li>"Foreldre og foresatte" brukes om mor, far, eller andre som har daglig omsorg /foreldreansvaret for barnet eller ungdommen.</li> <li>Bekymring brukes om en skjønnsmessig vurdering basert på kjente beskyttelses- og risikofaktorer og tegn som grunnlag for bekymring. Begrepet defineres annerledes under barnevernloven, hvor det vises til kriterier for meldeplikten til barnevernet ved bekymring.</li> <li>Risikofaktorer er forhold som øker risikoen for at barn og unges utvikling hindres eller hemmes og kan være knyttet til barnet selv, til foreldre og/eller i miljøet for øvrig. Tilsvarende brukes beskyttelsesfaktorer om forhold som demper risikoen for å utvikle problemer når risikofaktorer er til stede, som for eksempel positive familiemessige forhold (<a>Helsedirektoratet, 2018</a>).</li> </ul> <h3><br> Kommunens ansvar for barn og unges oppvekst</h3> Kommunen skal, etter folkehelseloven § 4 fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal videre fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting, og iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. folkehelseloven § 4 og § 7. Kommunen skal videre følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer, jf. barnevernloven § 3-1 første ledd.<br>  <br> Å sørge for tidlig oppdagelse og innsats og ivaretakelse av utsatte barn og unge og deres foreldre med behov for oppfølging er en viktig del av å fremme god helse og trivsel i kommunen. Kommunen har et overordnet ansvar for dette. De ulike tjenesteområdene i kommunen som jobber med barn og unge har ansvaret for tidlig oppdagelse og tidlig innsats, og ansvaret er også delvis tillagt ansatte i kommunen individuelt.<br> Det er mange tjenester i kommunen som jobber for å ivareta barn og unge, og disse reguleres delvis av ulikt lovverk. Tjenesteområder som er særlig relevante for tidlig oppdagelse og tidlig innsats og ivaretakelse av barn og unge, er i denne retningslinjen: <ul> <li>Barnehage og skole, som blant annet reguleres av henholdsvis barnehageloven og opplæringsloven</li> <li>Barneverntjenesten, som blant annet reguleres av barnevernloven</li> <li>Helse- og omsorgstjenestene, herunder særlig helsestasjons- og skolehelsetjenesten, men også andre typer tjenester som har kontakt med barn og unge, som blant annet reguleres av helse- og omsorgstjenesteloven</li> <li>NAV-kontoret, som blant annet reguleres av NAV-loven og sosialtjenesteloven</li> </ul> For å sikre tidlig oppdagelse og tidlig innsats av barn og unge, er det viktig at de ulike tjenesteområdene i kommunen samarbeider. Samarbeid må skje innenfor grensene som lovverket stiller, for eksempel med hensyn til taushetsplikt, samtykke, personvern og dokumentasjon. <h3><br> Brukermedvirkning</h3> Et godt tilbud til barn, unge og foreldre i kommunen forutsetter at de berørte involveres. Barn og unge (brukere) har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Retten til medvirkning følger av Grunnloven § 104 og <a href="http://https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf%c2%a0">FNs barnekonvensjon art.12</a>. Den er også hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 og barnevernloven §§ 1-6 og 6-3, jf. forskrift om medvirkning og tillittperson.<br> For å kunne danne seg egne synspunkter, må ethvert menneske ha tilstrekkelig informasjon. Retten til å medvirke innebærer dermed også en rett til å få tilstrekkelig og tilpasset informasjon. Informasjon er tilstrekkelig når barnet får vite hva saken eller situasjonen handler om, ulike valgmuligheter, ulike mulige utfall og konsekvenser, jf. <a href="https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/innsiktsartikler/fns-barnekonvensjon/generelle-kommentarer-fra-fns-barnekomit/id573909/">FNs barnekomité Generell kommentar nr. 12 (2009) paragraf 25</a>. I tillegg skal barnet informeres om at det ikke har plikt til å uttale seg.<br> Tilpasset informasjon innebærer at informasjonen gis på en måte som er tilpasset barnets alder og modenhet for å sikre at barnet forstår hva saken eller situasjonen handler om. Brukermedvirkning forutsetter at brukeren ses som en likeverdig partner i diskusjoner og blir hørt når det tas beslutninger som angår han/henne.<br> Informasjon til barn og unge i kommunen om hvor de kan henvende seg om de har det vanskelig eller trenger hjelp bør være lett tilgjengelig, eksempelvis på kommunens nettsider og Ung.no (<a href="http://www.ung.no">www.ung.no</a>).<br> God kommunikasjon er en forutsetning for å yte gode tjenester og nøvendig hjelp. Ved kommuniaksjonsutfordringer bør det legges tilrette for at tolk deltar i samtaler med barn, unge og foreldre. Mer informasjon om Nasjonalt tolkeregister, lovverk, rutiner og retningslinjer knyttet til tolking i offentlig sektor samt praktisk veiledning i tolkebruk finnes på nettsiden til <a href="https://www.imdi.no/">Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</a>. <h3><br> Tilsynsmyndigheter</h3> Statens helsetilsyn har ansvar for å føre lovlighetstilsyn innenfor områdene helse, sosial og barnevern. Tilsynet gjennomføres av fylkesmannen, som er direkte underlagt helsetilsynet i tilsynssaker, jf. helsetilsynsloven § 1.  Fylkesmannen fører lovlighetstilsyn med skolene, jf. opplæringsloven § 14-1. Kommunen fører lovlighetstilsyn med kommunale og private barnehager, jf. barnehageloven § 16. Fylkesmannen fører også lovlighetstilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter som barnehagemyndighet. Videre kan fylkesmannen i særlige tilfeller føre tilsyn med at den enkelte barnehage blir drevet i samsvar med barnehageloven med forskrifter, jf. barnehageloven § 9.Fylkesmannen fører lovlighetstilsyn med kommunen, og at denne overholder de plikter som fremkommer i sosialtjenesteloven kapittel 4 og § 16 første ledd jf. sosialtjenesteloven § 9. Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet med kommunens virksomhet i arbeids- og velferdsforvaltningen jf. sosialtjenesteloven § 10.<br> Fylkesmannen fører også tilsyn med barneverninstitusjonene, omsorgssentre for enslige asylsøkere og sentre for foreldre og barn, jf. barnevernloven § 2-3 fjerde ledd bokstav c) og § 2-3 b, jf. § 5-7 og § 5A-7. Fylkesmannen fører tilsyn med lovligheten av andre statlige tjenester og tiltak, jf. § 2-3 b fjerde ledd feks. Bufetat.<br>  <br> Lovlighetstilsyn innebærer en kontroll av at virksomheten oppfyller kravene i lovverket, samt muligheten til å gi pålegg om å korrigere dersom praksisen i virksomheten ikke er i samsvar med regelverket.<br> Anbefalingene er et uttrykk for god praksis. Et krav om forsvarlige tjenester er hjemlet i regelverket innen både helse, sosial, barnevern, og ved å følge anbefalingene i retningslinjen vil man opptre forsvarlig, i tråd med lovverket.<br>   <h3>Arbeidsprosess, organisering og metode</h3> Nasjonale faglige retningslinjer bygger på kunnskapsbasert praksis (<a href="http://www.helsedirektoratet.no">www.helsedirektoratet.no</a>). Det innebærer at forskning, klinisk erfaring og brukererfaring blir vurdert samlet opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av foreslåtte tiltak. Disse ses i lys av verdier, ressursbruk, prioriteringskriterier, lover og forskrifter (Helsedirektoratet, 2012). <h3>Kunnskapsgrunnlaget</h3> Rapporten "Kunnskapsgrunnlag -Metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge" (Rapport IS-2696, 2017) er utarbeidet på oppdrag fra helsedirektoratet. På bakgrunn av denne rapporten bestilte Helsedirektoratet to systematiske oversikter fra Folkehelseinstituttet (FHI): <ul> <li>"Nøyaktighet av åpne spørsmål i intervjuer med barn". Det skal gjennomføres en systematisk oversikt om nøyaktighet av åpne spørsmål mellom barn og barnehage- og skoleansatte for å avdekke omsorgssvikt, misbruk eller psykososiale problemer (FHI, under arbeid)</li> <li>"<a href="https://www.fhi.no/publ/2018/hvilke-tegn-og-signaler-som-kan-observeres-av-personell-i-barnehage-og-skol/">Hvilke tegn og signaler som kan observeres av barnehage- og skolepersonell er assosiert med omsorgssvikt" (</a>FHI, mai 2018)</li> </ul> Kunnskapsgrunnlag er også hentet fra National Institute for Health and Care Excellence (NICE) guidelines <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/ng76">NG76 Child abuse and neglect: recognizing assessing and responding to abuse and neglect of children and young people</a> (October 2017).<br>   <h3>Anbefalingene er merket som svake, sterke eller krav i lov eller forskrift</h3> <ul> <li>Svake anbefalinger benytter «kan» eller «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere. Ansatte i kommunen som arbeider med barn, unge og foreldre må vurdere sammen med brukeren hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det blir tatt hensyn til den enkelte brukers verdier og preferanser.</li> <li>En sterk anbefaling benytter "bør" eller "anbefales" og indikerer at fordelene veier opp for ulempene. Det innebærer at brukere og ansatte i kommunen i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen. Avvik fra anbefalingen bør dokumenteres.</li> <li>Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som er begrunnet ut fra lov eller forskrift, og er merket «Krav i lov eller forskrift».</li> </ul>    <h3>Arbeidsgruppe:</h3> Helsedirektoratet (Hdir) – Turid Moseid (prosjektleder) og Tine Sveen<br> Utdanningsdirektoratet (Udir) - Reidun Antonsen<br> Arbeids- og velferdsdirektoratet (Avdir) - Stine Glosli og Jan<em>-</em>Markus Lund<br> Barne-ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir)- Silje Vie Solhjell<br> Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) - Katrine Bakke Lossius<br> Politidirektoratet - Christian Stoutland/ Anne Merete Ansok<br>   <h3>Referansegruppe:</h3> Kompetansesenter Rus (KoRus) Bergen – Spesialkonsulent Solveig Storbækken<br> KoRus Øst, Psykolog Karen Hafslund<br> Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) Nord, Psykolog /Professor Monica Martinussen<br> RKBU Vest, Psykolog/forsker Reidar Jacobsen<br> Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) øst og sør, forsker Astrid Austvoll-Dahlgren/ studieleder Ellen Olafsen<br> RVTS vest – Spesialkonsulent /barnevernspedagog Linda Kvalvik/ Psykologspesialist Cathrine Eide<br> Læringsmiljøsenteret, forsker Klara Øverland<br> Haugesund kommune, prosjektleder Bedre Tverrfaglig Innsats -  Inger Lise Bratteteig<br> Bydel Nordre Aker/Oslo, prosjektleder Bedre Tverrfaglig Innsats - Petronelle Gaarder Herbern<br> Brukerrepresentant - Juvente, Kjetil Vesteraas<br> Brukerrepresentant- Lev med vold, NN <h3><br> Referanser</h3> Helsedirektoratet (2018): Kunnskapsgrunnlag – Metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge. IS-2696.<br> Helsedirektoratet (2012): <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/184/Veileder-for-utvikling-av-kunnskapsbaserte-retningslinjer-IS-1870.pdf">Veileder for kunnskapsbaserte retningslinjer, IS-1870</a>.<br> Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) LOV-2017-03-03-8 Tilgjengelig fra: www.lovdata.no <br> Grunnloven FOR-2018-06-01-788 <br> FNs konvensjon om barnets rettigheter, Barnekonvensjonen, Vedtatt av De forente nasjoner 20. november 1989 Ratifisert av Norge 8. januar 1991<br> Lov om barnehager (barnehageloven)LOV-2018-06-22-64<br> Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)LOV-2018-06-22-56 <br> Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)LOV-2018-12-20-113 <br> Lov om barneverntjenester (barnevernloven)LOV-2018-04-20-5 <br> Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) LOV-2018-06-15-38<br> Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven)LOV-2018-12-20-98 /horinger/tidlig-oppdagelse-av-utsatte-barn-og-unge/seksjon?Tittel=fra-kunnskap-til-handling-20014782