Svangerskapsomsorgen og informasjon til gravidehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=3732Svangerskapsomsorgen og informasjon til gravideSvangerskapsomsorgenRetningslinjeseksjon1FalseSvangerskapsomsorgenNasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen IS-2660, erstatter <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/393/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-fullversjon.pdf">Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 (helsedirektoratet.no)</a> publisert i 2005. Retningslinjen samler anbefalinger fra ulike retningslinjer publisert av Helsedirektoratet de senere årene.<br> <br> Retningslinjen anbefaler et basisprogram med helsekontroller for å forebygge sykdom og identifisere risiko. Retningslinjens anbefalinger gjelder for friske gravide. Kvinner med risikosvangerskap henvises til gynekolog, fødepoliklinikk i spesialisthelsetjenesten eller annen relevant kompetanse. Oppfølging av gravide med risikosvangerskap eller spørsmål om komplikasjoner omfattes ikke av denne retningslinjen.<br> <br> Retningslinjen og helsekort for gravide utfyller hverandre og må sees i sammenheng for en helhetlig oppfølging i svangerskapet. <br> <br> Retningslinjen setter en standard for et faglig forsvarlig tilbud til gravide uten komplikasjoner og risiko. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende. Dersom helsepersonell velger tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer, skal dette dokumenteres i pasientens journal ifølge <a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/%c2%a78">pasientjournalforskriften § 8 h (lovdata.no)</a>.<br> <br> Anbefalingene skal bidra til: <ul style="margin-left:40px;"> <li>gravide opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som helhetlig og trygg</li> <li>et faglig forsvarlig tilbud til gravide</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> <li>helhetlige pasientforløp</li> </ul> <br> <strong>Målgrupper</strong><br> Retningslinjen er utarbeidet for helsepersonell i svangerskapsomsorgen som tilbyr tjenester til gravide, samt for gravide og deres familie. Den kommunale svangerskaps- og barselomsorgstjenesten utøves av fastleger og jordmødre og helsesøstre i deler av barselomsorgen. Den gjelder også helsepersonell som yter svangerskapsomsorg til gravide i privat virksomhet.<br> <br> Andre målgrupper kan være institusjoner og fagpersoner som for eksempel utdanningsinstitusjoner, barnevern, psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, frisklivssentraler og andre som yter tjenester til gravide.<br> <br> <strong>Arbeidsprosess og metode</strong><br> Retningslinjen inneholder ingen nye faglige anbefalinger. Mandatet for arbeidet har vært å vurdere kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene, redigere og utarbeide kortfattede tekster for tilpasning til web-format. Det har vært samarbeid med Folkehelseinstituttet om smittevern i svangerskapsomsorgen. Det ikke er gjennomført nye faglige utredninger med søk etter forskningsdokumentasjon. Retningslinjens innhold bygger på tidligere kunnskapsgrunnlag som er videreført, samlet og forenklet. På denne bakgrunn er det ikke satt ned en ekstern arbeidsgruppe med fagpersoner og brukere av svangerskapsomsorgen. <br> <br> Denne versjonen inkluderer relevante anbefalinger fra allererede publiserte produkter. I utarbeidelsesprosessene har det vært tilknyttet arbeidsarbeidsgrupper: <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsekort-for-gravide-kontinuasjonsark-veileder-og-plastlomme">Helsekort for gravide med veileder for utfylling inkludert ny symfyse-fundus-kurve (2015) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/index.php?action=showtopic&topic=FhaQ5szT&j=1">Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Asymtomatisk bakteriuri (2012) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-hvordan-avdekke-vold">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen - hvordan avdekke vold? (2014) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/overtidige-svangerskap">Overtid i svangerskapet (2012/14) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/nyheter/ny-rutine-for-rhd-typing-i-svangerskap">RhD-testing av gravide og profylakse til kvinner med Rh-positivt foster (2017) (helsedirektoratet.no)</a></li> </ul> <br> Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 fra 2005 var utarbeidet etter en enhetlig metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, tverrfaglighet, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon og erfaring fra praksis. Den britiske retningslinjen "Antenatel care - routine care for the healthy pregnant woman" (2003) fra National Institute for Clinical Exellense (NICE) ble benyttet som grunnlag for de norske retningslinjene, med  visse tilpasninger. Den britiske retningslinjen er oppdatert. Den foreliggende versjon av svangerskapsomsorgen følger fortsatt i stor grad den britiske; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg62">Antenatel care - routine care for the healthy pregnant woman (nice.org.uk)</a> . Anbefalingene er også i overensstemmelse med <a href="http://www.who.int/reproductivehealth/publications/maternal_perinatal_health/anc-positive-pregnancy-experience/en/">WHO recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience (who.org)</a>, den danske <a href="https://www.sst.dk/da/sundhed/~/media/D76304BDB11F48BBB1E83CBC8E0AD85B.ashx">Anbefalinger for svangreomsorgen (sundhedsstyrelsen.dk) </a>og den svenske rapporten utarbeidet av gynekologer og jordmødre: <a href="http://www.barnmorskeforbundet.se/wp-content/uploads/2016/12/Modrahalsovard-Sexuell-och-Reproduktiv-Halsa-2016-Rev.-Bla-Bok.pdf">Mödrahälsovård, Sexuell och Reproduktiv Hälsa (barnmorskeforbundet.se)</a>.<br> <br> ​Helsepersonell i svangerskapsomsorgen følger anbefalingene i stor grad, tjenesten har en sterk tradisjon og de fleste gravide slutter opp om tilbudet. På denne bakgrunn er det valgt å formidle færre faglige anbefalinger. Det er valgt å vise til helsekort for gravide som konkretiserer tiltakene i konsultasjonene. Etterlevelsen av anbefalingene viser seg hvorvidt helsepersonell dokumenterer resutater av konsultasjonene i helsekort for gravide. <br> <br> <strong>Merking av anbefalinger</strong><br> Anbefalinge<s>r</s>ne er merket som sterke eller svake. I sterke anbefalinger benyttes hjelpeverbene «bør» eller «anbefales». En sterk anbefaling indikerer at det er klart at fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen. I svake anbefalinger benyttes «kan» og «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere, og at helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten om hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det tas implisitt hensyn til den enkeltes verdier og preferanse. Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som i hovedsak er begrunnet ut fra gjeldende lov, forskrifter og faglig forsvarlighet. Disse er merket «Krav i lov eller forskrift».<br> <br> <strong>Organisering</strong><br> Arbeidet har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet fra mars 2017. Arbeidsgruppen har hatt en bred representasjon fra ulike divisjoner og avdelinger i direktoratet. Medlemmene i denne gruppen har hatt ansvar for å utarbeide enkle og korte tekster. <br> <br> <strong>Videreført fra forrige versjon</strong><br> Det viktigste er en svangerskapsomsorg som fortsatt er preget av helhet og kontinuitet med forutsigbare pasientforløp. Utover basisprogrammet med åtte konsultasjoner, bør tjenesten være behovsprøvd slik at kvinner får tilbud om individuell og målrettet oppfølging når det er behov for det. Oppfølging og faglig vurdering gjøres av fastlege, jordmor og/eller personell med annen kompetanse i et samarbeid. <br> <br> Kvinnen og hennes partner skal vite hvem som har ansvar for henne i svangerskap, fødsel og barseltid, og hvem de kan kontakte når det oppstår behov for hjelp.<br> <br> <strong>Nytt i denne versjonen</strong><br> Retningslinjen er mindre detaljert, med færre anbefalinger. Det er større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. Det er anbefalt veiledning og oppfølging i svangerskapet til de som trenger det. På denne bakgrunn er det er ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon. Fastlege/jordmor bør derfor tilby første konsultasjon innen en uke etter at gravide har tatt kontakt med legekontor eller helsestasjon.<br> <br> Retningslinjen har lagt <a href="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nye-nordiske-ernaeringsanbefalinger-e-bok-e-kapitler-paa-nettet-naa">Nye Nordiske ernæringsanbefalinger (norden.se) </a>til grunn for anbefalinger om ernæring og fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det anbefaling om jerntilskudd etter måling av serumferritin.<span style="color:#FFFF00;"> </span><br> <br> Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) er inkludert og flere kvinner vil få tilbud om glukosebelastning for å avdekke svangerskapsdiabetes ettersom førstegangsgravide eldre enn 25 år er vurdert som en risikogruppe. For å avdekke udiagnostisert diabetes/hyperglykemi bør gravide bli tilbudt en langtidsprøve av glykosylert hemoglobin A (HbA1c) tidlig i svangerskapet. <br> <br> I tråd med retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2005 spør helsepersonell gravide om de kjenner fosteraktivitet. Det er nå presisert at helsepersonell bør informere den gravide om fosteraktiviteten.<br> <br> Når det gjelder pasientrettet informasjon henvises det til <a href="https://helsenorge.no/">www.helsenorge.no</a>/horinger/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=svangerskapsomsorgen-og-informasjon-til-20014645
Konsultasjoner i svangerskapsomsorgenhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=3733Konsultasjoner i svangerskapsomsorgenSvangerskapsomsorgenRetningslinjeseksjon1FalseSvangerskapsomsorgenNasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen IS-2660, erstatter <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/393/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-fullversjon.pdf">Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 (helsedirektoratet.no)</a> publisert i 2005. Retningslinjen samler anbefalinger fra ulike retningslinjer publisert av Helsedirektoratet de senere årene.<br> <br> Retningslinjen anbefaler et basisprogram med helsekontroller for å forebygge sykdom og identifisere risiko. Retningslinjens anbefalinger gjelder for friske gravide. Kvinner med risikosvangerskap henvises til gynekolog, fødepoliklinikk i spesialisthelsetjenesten eller annen relevant kompetanse. Oppfølging av gravide med risikosvangerskap eller spørsmål om komplikasjoner omfattes ikke av denne retningslinjen.<br> <br> Retningslinjen og helsekort for gravide utfyller hverandre og må sees i sammenheng for en helhetlig oppfølging i svangerskapet. <br> <br> Retningslinjen setter en standard for et faglig forsvarlig tilbud til gravide uten komplikasjoner og risiko. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende. Dersom helsepersonell velger tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer, skal dette dokumenteres i pasientens journal ifølge <a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/%c2%a78">pasientjournalforskriften § 8 h (lovdata.no)</a>.<br> <br> Anbefalingene skal bidra til: <ul style="margin-left:40px;"> <li>gravide opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som helhetlig og trygg</li> <li>et faglig forsvarlig tilbud til gravide</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> <li>helhetlige pasientforløp</li> </ul> <br> <strong>Målgrupper</strong><br> Retningslinjen er utarbeidet for helsepersonell i svangerskapsomsorgen som tilbyr tjenester til gravide, samt for gravide og deres familie. Den kommunale svangerskaps- og barselomsorgstjenesten utøves av fastleger og jordmødre og helsesøstre i deler av barselomsorgen. Den gjelder også helsepersonell som yter svangerskapsomsorg til gravide i privat virksomhet.<br> <br> Andre målgrupper kan være institusjoner og fagpersoner som for eksempel utdanningsinstitusjoner, barnevern, psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, frisklivssentraler og andre som yter tjenester til gravide.<br> <br> <strong>Arbeidsprosess og metode</strong><br> Retningslinjen inneholder ingen nye faglige anbefalinger. Mandatet for arbeidet har vært å vurdere kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene, redigere og utarbeide kortfattede tekster for tilpasning til web-format. Det har vært samarbeid med Folkehelseinstituttet om smittevern i svangerskapsomsorgen. Det ikke er gjennomført nye faglige utredninger med søk etter forskningsdokumentasjon. Retningslinjens innhold bygger på tidligere kunnskapsgrunnlag som er videreført, samlet og forenklet. På denne bakgrunn er det ikke satt ned en ekstern arbeidsgruppe med fagpersoner og brukere av svangerskapsomsorgen. <br> <br> Denne versjonen inkluderer relevante anbefalinger fra allererede publiserte produkter. I utarbeidelsesprosessene har det vært tilknyttet arbeidsarbeidsgrupper: <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsekort-for-gravide-kontinuasjonsark-veileder-og-plastlomme">Helsekort for gravide med veileder for utfylling inkludert ny symfyse-fundus-kurve (2015) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/index.php?action=showtopic&topic=FhaQ5szT&j=1">Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Asymtomatisk bakteriuri (2012) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-hvordan-avdekke-vold">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen - hvordan avdekke vold? (2014) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/overtidige-svangerskap">Overtid i svangerskapet (2012/14) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/nyheter/ny-rutine-for-rhd-typing-i-svangerskap">RhD-testing av gravide og profylakse til kvinner med Rh-positivt foster (2017) (helsedirektoratet.no)</a></li> </ul> <br> Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 fra 2005 var utarbeidet etter en enhetlig metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, tverrfaglighet, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon og erfaring fra praksis. Den britiske retningslinjen "Antenatel care - routine care for the healthy pregnant woman" (2003) fra National Institute for Clinical Exellense (NICE) ble benyttet som grunnlag for de norske retningslinjene, med  visse tilpasninger. Den britiske retningslinjen er oppdatert. Den foreliggende versjon av svangerskapsomsorgen følger fortsatt i stor grad den britiske; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg62">Antenatel care - routine care for the healthy pregnant woman (nice.org.uk)</a> . Anbefalingene er også i overensstemmelse med <a href="http://www.who.int/reproductivehealth/publications/maternal_perinatal_health/anc-positive-pregnancy-experience/en/">WHO recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience (who.org)</a>, den danske <a href="https://www.sst.dk/da/sundhed/~/media/D76304BDB11F48BBB1E83CBC8E0AD85B.ashx">Anbefalinger for svangreomsorgen (sundhedsstyrelsen.dk) </a>og den svenske rapporten utarbeidet av gynekologer og jordmødre: <a href="http://www.barnmorskeforbundet.se/wp-content/uploads/2016/12/Modrahalsovard-Sexuell-och-Reproduktiv-Halsa-2016-Rev.-Bla-Bok.pdf">Mödrahälsovård, Sexuell och Reproduktiv Hälsa (barnmorskeforbundet.se)</a>.<br> <br> ​Helsepersonell i svangerskapsomsorgen følger anbefalingene i stor grad, tjenesten har en sterk tradisjon og de fleste gravide slutter opp om tilbudet. På denne bakgrunn er det valgt å formidle færre faglige anbefalinger. Det er valgt å vise til helsekort for gravide som konkretiserer tiltakene i konsultasjonene. Etterlevelsen av anbefalingene viser seg hvorvidt helsepersonell dokumenterer resutater av konsultasjonene i helsekort for gravide. <br> <br> <strong>Merking av anbefalinger</strong><br> Anbefalinge<s>r</s>ne er merket som sterke eller svake. I sterke anbefalinger benyttes hjelpeverbene «bør» eller «anbefales». En sterk anbefaling indikerer at det er klart at fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen. I svake anbefalinger benyttes «kan» og «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere, og at helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten om hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det tas implisitt hensyn til den enkeltes verdier og preferanse. Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som i hovedsak er begrunnet ut fra gjeldende lov, forskrifter og faglig forsvarlighet. Disse er merket «Krav i lov eller forskrift».<br> <br> <strong>Organisering</strong><br> Arbeidet har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet fra mars 2017. Arbeidsgruppen har hatt en bred representasjon fra ulike divisjoner og avdelinger i direktoratet. Medlemmene i denne gruppen har hatt ansvar for å utarbeide enkle og korte tekster. <br> <br> <strong>Videreført fra forrige versjon</strong><br> Det viktigste er en svangerskapsomsorg som fortsatt er preget av helhet og kontinuitet med forutsigbare pasientforløp. Utover basisprogrammet med åtte konsultasjoner, bør tjenesten være behovsprøvd slik at kvinner får tilbud om individuell og målrettet oppfølging når det er behov for det. Oppfølging og faglig vurdering gjøres av fastlege, jordmor og/eller personell med annen kompetanse i et samarbeid. <br> <br> Kvinnen og hennes partner skal vite hvem som har ansvar for henne i svangerskap, fødsel og barseltid, og hvem de kan kontakte når det oppstår behov for hjelp.<br> <br> <strong>Nytt i denne versjonen</strong><br> Retningslinjen er mindre detaljert, med færre anbefalinger. Det er større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. Det er anbefalt veiledning og oppfølging i svangerskapet til de som trenger det. På denne bakgrunn er det er ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon. Fastlege/jordmor bør derfor tilby første konsultasjon innen en uke etter at gravide har tatt kontakt med legekontor eller helsestasjon.<br> <br> Retningslinjen har lagt <a href="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nye-nordiske-ernaeringsanbefalinger-e-bok-e-kapitler-paa-nettet-naa">Nye Nordiske ernæringsanbefalinger (norden.se) </a>til grunn for anbefalinger om ernæring og fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det anbefaling om jerntilskudd etter måling av serumferritin.<span style="color:#FFFF00;"> </span><br> <br> Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) er inkludert og flere kvinner vil få tilbud om glukosebelastning for å avdekke svangerskapsdiabetes ettersom førstegangsgravide eldre enn 25 år er vurdert som en risikogruppe. For å avdekke udiagnostisert diabetes/hyperglykemi bør gravide bli tilbudt en langtidsprøve av glykosylert hemoglobin A (HbA1c) tidlig i svangerskapet. <br> <br> I tråd med retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2005 spør helsepersonell gravide om de kjenner fosteraktivitet. Det er nå presisert at helsepersonell bør informere den gravide om fosteraktiviteten.<br> <br> Når det gjelder pasientrettet informasjon henvises det til <a href="https://helsenorge.no/">www.helsenorge.no</a>/horinger/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=konsultasjoner-i-svangerskapsomsorgen-20014650
Levevaner hos gravide. Tidlig samtale og rådgivinghttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=3734Levevaner hos gravide. Tidlig samtale og rådgivingSvangerskapsomsorgenRetningslinjeseksjon6FalseSvangerskapsomsorgenNasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen IS-2660, erstatter <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/393/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-fullversjon.pdf">Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 (helsedirektoratet.no)</a> publisert i 2005. Retningslinjen samler anbefalinger fra ulike retningslinjer publisert av Helsedirektoratet de senere årene.<br> <br> Retningslinjen anbefaler et basisprogram med helsekontroller for å forebygge sykdom og identifisere risiko. Retningslinjens anbefalinger gjelder for friske gravide. Kvinner med risikosvangerskap henvises til gynekolog, fødepoliklinikk i spesialisthelsetjenesten eller annen relevant kompetanse. Oppfølging av gravide med risikosvangerskap eller spørsmål om komplikasjoner omfattes ikke av denne retningslinjen.<br> <br> Retningslinjen og helsekort for gravide utfyller hverandre og må sees i sammenheng for en helhetlig oppfølging i svangerskapet. <br> <br> Retningslinjen setter en standard for et faglig forsvarlig tilbud til gravide uten komplikasjoner og risiko. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende. Dersom helsepersonell velger tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer, skal dette dokumenteres i pasientens journal ifølge <a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/%c2%a78">pasientjournalforskriften § 8 h (lovdata.no)</a>.<br> <br> Anbefalingene skal bidra til: <ul style="margin-left:40px;"> <li>gravide opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som helhetlig og trygg</li> <li>et faglig forsvarlig tilbud til gravide</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> <li>helhetlige pasientforløp</li> </ul> <br> <strong>Målgrupper</strong><br> Retningslinjen er utarbeidet for helsepersonell i svangerskapsomsorgen som tilbyr tjenester til gravide, samt for gravide og deres familie. Den kommunale svangerskaps- og barselomsorgstjenesten utøves av fastleger og jordmødre og helsesøstre i deler av barselomsorgen. Den gjelder også helsepersonell som yter svangerskapsomsorg til gravide i privat virksomhet.<br> <br> Andre målgrupper kan være institusjoner og fagpersoner som for eksempel utdanningsinstitusjoner, barnevern, psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, frisklivssentraler og andre som yter tjenester til gravide.<br> <br> <strong>Arbeidsprosess og metode</strong><br> Retningslinjen inneholder ingen nye faglige anbefalinger. Mandatet for arbeidet har vært å vurdere kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene, redigere og utarbeide kortfattede tekster for tilpasning til web-format. Det har vært samarbeid med Folkehelseinstituttet om smittevern i svangerskapsomsorgen. Det ikke er gjennomført nye faglige utredninger med søk etter forskningsdokumentasjon. Retningslinjens innhold bygger på tidligere kunnskapsgrunnlag som er videreført, samlet og forenklet. På denne bakgrunn er det ikke satt ned en ekstern arbeidsgruppe med fagpersoner og brukere av svangerskapsomsorgen. <br> <br> Denne versjonen inkluderer relevante anbefalinger fra allererede publiserte produkter. I utarbeidelsesprosessene har det vært tilknyttet arbeidsarbeidsgrupper: <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsekort-for-gravide-kontinuasjonsark-veileder-og-plastlomme">Helsekort for gravide med veileder for utfylling inkludert ny symfyse-fundus-kurve (2015) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/index.php?action=showtopic&topic=FhaQ5szT&j=1">Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Asymtomatisk bakteriuri (2012) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-hvordan-avdekke-vold">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen - hvordan avdekke vold? (2014) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/overtidige-svangerskap">Overtid i svangerskapet (2012/14) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/nyheter/ny-rutine-for-rhd-typing-i-svangerskap">RhD-testing av gravide og profylakse til kvinner med Rh-positivt foster (2017) (helsedirektoratet.no)</a></li> </ul> <br> Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 fra 2005 var utarbeidet etter en enhetlig metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, tverrfaglighet, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon og erfaring fra praksis. Den britiske retningslinjen "Antenatel care - routine care for the healthy pregnant woman" (2003) fra National Institute for Clinical Exellense (NICE) ble benyttet som grunnlag for de norske retningslinjene, med  visse tilpasninger. Den britiske retningslinjen er oppdatert. Den foreliggende versjon av svangerskapsomsorgen følger fortsatt i stor grad den britiske; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg62">Antenatel care - routine care for the healthy pregnant woman (nice.org.uk)</a> . Anbefalingene er også i overensstemmelse med <a href="http://www.who.int/reproductivehealth/publications/maternal_perinatal_health/anc-positive-pregnancy-experience/en/">WHO recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience (who.org)</a>, den danske <a href="https://www.sst.dk/da/sundhed/~/media/D76304BDB11F48BBB1E83CBC8E0AD85B.ashx">Anbefalinger for svangreomsorgen (sundhedsstyrelsen.dk) </a>og den svenske rapporten utarbeidet av gynekologer og jordmødre: <a href="http://www.barnmorskeforbundet.se/wp-content/uploads/2016/12/Modrahalsovard-Sexuell-och-Reproduktiv-Halsa-2016-Rev.-Bla-Bok.pdf">Mödrahälsovård, Sexuell och Reproduktiv Hälsa (barnmorskeforbundet.se)</a>.<br> <br> ​Helsepersonell i svangerskapsomsorgen følger anbefalingene i stor grad, tjenesten har en sterk tradisjon og de fleste gravide slutter opp om tilbudet. På denne bakgrunn er det valgt å formidle færre faglige anbefalinger. Det er valgt å vise til helsekort for gravide som konkretiserer tiltakene i konsultasjonene. Etterlevelsen av anbefalingene viser seg hvorvidt helsepersonell dokumenterer resutater av konsultasjonene i helsekort for gravide. <br> <br> <strong>Merking av anbefalinger</strong><br> Anbefalinge<s>r</s>ne er merket som sterke eller svake. I sterke anbefalinger benyttes hjelpeverbene «bør» eller «anbefales». En sterk anbefaling indikerer at det er klart at fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen. I svake anbefalinger benyttes «kan» og «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere, og at helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten om hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det tas implisitt hensyn til den enkeltes verdier og preferanse. Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som i hovedsak er begrunnet ut fra gjeldende lov, forskrifter og faglig forsvarlighet. Disse er merket «Krav i lov eller forskrift».<br> <br> <strong>Organisering</strong><br> Arbeidet har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet fra mars 2017. Arbeidsgruppen har hatt en bred representasjon fra ulike divisjoner og avdelinger i direktoratet. Medlemmene i denne gruppen har hatt ansvar for å utarbeide enkle og korte tekster. <br> <br> <strong>Videreført fra forrige versjon</strong><br> Det viktigste er en svangerskapsomsorg som fortsatt er preget av helhet og kontinuitet med forutsigbare pasientforløp. Utover basisprogrammet med åtte konsultasjoner, bør tjenesten være behovsprøvd slik at kvinner får tilbud om individuell og målrettet oppfølging når det er behov for det. Oppfølging og faglig vurdering gjøres av fastlege, jordmor og/eller personell med annen kompetanse i et samarbeid. <br> <br> Kvinnen og hennes partner skal vite hvem som har ansvar for henne i svangerskap, fødsel og barseltid, og hvem de kan kontakte når det oppstår behov for hjelp.<br> <br> <strong>Nytt i denne versjonen</strong><br> Retningslinjen er mindre detaljert, med færre anbefalinger. Det er større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. Det er anbefalt veiledning og oppfølging i svangerskapet til de som trenger det. På denne bakgrunn er det er ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon. Fastlege/jordmor bør derfor tilby første konsultasjon innen en uke etter at gravide har tatt kontakt med legekontor eller helsestasjon.<br> <br> Retningslinjen har lagt <a href="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nye-nordiske-ernaeringsanbefalinger-e-bok-e-kapitler-paa-nettet-naa">Nye Nordiske ernæringsanbefalinger (norden.se) </a>til grunn for anbefalinger om ernæring og fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det anbefaling om jerntilskudd etter måling av serumferritin.<span style="color:#FFFF00;"> </span><br> <br> Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) er inkludert og flere kvinner vil få tilbud om glukosebelastning for å avdekke svangerskapsdiabetes ettersom førstegangsgravide eldre enn 25 år er vurdert som en risikogruppe. For å avdekke udiagnostisert diabetes/hyperglykemi bør gravide bli tilbudt en langtidsprøve av glykosylert hemoglobin A (HbA1c) tidlig i svangerskapet. <br> <br> I tråd med retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2005 spør helsepersonell gravide om de kjenner fosteraktivitet. Det er nå presisert at helsepersonell bør informere den gravide om fosteraktiviteten.<br> <br> Når det gjelder pasientrettet informasjon henvises det til <a href="https://helsenorge.no/">www.helsenorge.no</a>/horinger/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=levevaner-hos-gravide-tidlig-20014666
Graviditet og psykisk helsehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=3735Graviditet og psykisk helseSvangerskapsomsorgenRetningslinjeseksjon1FalseSvangerskapsomsorgenNasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen IS-2660, erstatter <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/393/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-fullversjon.pdf">Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 (helsedirektoratet.no)</a> publisert i 2005. Retningslinjen samler anbefalinger fra ulike retningslinjer publisert av Helsedirektoratet de senere årene.<br> <br> Retningslinjen anbefaler et basisprogram med helsekontroller for å forebygge sykdom og identifisere risiko. Retningslinjens anbefalinger gjelder for friske gravide. Kvinner med risikosvangerskap henvises til gynekolog, fødepoliklinikk i spesialisthelsetjenesten eller annen relevant kompetanse. Oppfølging av gravide med risikosvangerskap eller spørsmål om komplikasjoner omfattes ikke av denne retningslinjen.<br> <br> Retningslinjen og helsekort for gravide utfyller hverandre og må sees i sammenheng for en helhetlig oppfølging i svangerskapet. <br> <br> Retningslinjen setter en standard for et faglig forsvarlig tilbud til gravide uten komplikasjoner og risiko. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende. Dersom helsepersonell velger tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer, skal dette dokumenteres i pasientens journal ifølge <a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/%c2%a78">pasientjournalforskriften § 8 h (lovdata.no)</a>.<br> <br> Anbefalingene skal bidra til: <ul style="margin-left:40px;"> <li>gravide opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som helhetlig og trygg</li> <li>et faglig forsvarlig tilbud til gravide</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> <li>helhetlige pasientforløp</li> </ul> <br> <strong>Målgrupper</strong><br> Retningslinjen er utarbeidet for helsepersonell i svangerskapsomsorgen som tilbyr tjenester til gravide, samt for gravide og deres familie. Den kommunale svangerskaps- og barselomsorgstjenesten utøves av fastleger og jordmødre og helsesøstre i deler av barselomsorgen. Den gjelder også helsepersonell som yter svangerskapsomsorg til gravide i privat virksomhet.<br> <br> Andre målgrupper kan være institusjoner og fagpersoner som for eksempel utdanningsinstitusjoner, barnevern, psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, frisklivssentraler og andre som yter tjenester til gravide.<br> <br> <strong>Arbeidsprosess og metode</strong><br> Retningslinjen inneholder ingen nye faglige anbefalinger. Mandatet for arbeidet har vært å vurdere kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene, redigere og utarbeide kortfattede tekster for tilpasning til web-format. Det har vært samarbeid med Folkehelseinstituttet om smittevern i svangerskapsomsorgen. Det ikke er gjennomført nye faglige utredninger med søk etter forskningsdokumentasjon. Retningslinjens innhold bygger på tidligere kunnskapsgrunnlag som er videreført, samlet og forenklet. På denne bakgrunn er det ikke satt ned en ekstern arbeidsgruppe med fagpersoner og brukere av svangerskapsomsorgen. <br> <br> Denne versjonen inkluderer relevante anbefalinger fra allererede publiserte produkter. I utarbeidelsesprosessene har det vært tilknyttet arbeidsarbeidsgrupper: <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsekort-for-gravide-kontinuasjonsark-veileder-og-plastlomme">Helsekort for gravide med veileder for utfylling inkludert ny symfyse-fundus-kurve (2015) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/index.php?action=showtopic&topic=FhaQ5szT&j=1">Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Asymtomatisk bakteriuri (2012) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-hvordan-avdekke-vold">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen - hvordan avdekke vold? (2014) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/overtidige-svangerskap">Overtid i svangerskapet (2012/14) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/nyheter/ny-rutine-for-rhd-typing-i-svangerskap">RhD-testing av gravide og profylakse til kvinner med Rh-positivt foster (2017) (helsedirektoratet.no)</a></li> </ul> <br> Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 fra 2005 var utarbeidet etter en enhetlig metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, tverrfaglighet, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon og erfaring fra praksis. Den britiske retningslinjen "Antenatel care - routine care for the healthy pregnant woman" (2003) fra National Institute for Clinical Exellense (NICE) ble benyttet som grunnlag for de norske retningslinjene, med  visse tilpasninger. Den britiske retningslinjen er oppdatert. Den foreliggende versjon av svangerskapsomsorgen følger fortsatt i stor grad den britiske; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg62">Antenatel care - routine care for the healthy pregnant woman (nice.org.uk)</a> . Anbefalingene er også i overensstemmelse med <a href="http://www.who.int/reproductivehealth/publications/maternal_perinatal_health/anc-positive-pregnancy-experience/en/">WHO recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience (who.org)</a>, den danske <a href="https://www.sst.dk/da/sundhed/~/media/D76304BDB11F48BBB1E83CBC8E0AD85B.ashx">Anbefalinger for svangreomsorgen (sundhedsstyrelsen.dk) </a>og den svenske rapporten utarbeidet av gynekologer og jordmødre: <a href="http://www.barnmorskeforbundet.se/wp-content/uploads/2016/12/Modrahalsovard-Sexuell-och-Reproduktiv-Halsa-2016-Rev.-Bla-Bok.pdf">Mödrahälsovård, Sexuell och Reproduktiv Hälsa (barnmorskeforbundet.se)</a>.<br> <br> ​Helsepersonell i svangerskapsomsorgen følger anbefalingene i stor grad, tjenesten har en sterk tradisjon og de fleste gravide slutter opp om tilbudet. På denne bakgrunn er det valgt å formidle færre faglige anbefalinger. Det er valgt å vise til helsekort for gravide som konkretiserer tiltakene i konsultasjonene. Etterlevelsen av anbefalingene viser seg hvorvidt helsepersonell dokumenterer resutater av konsultasjonene i helsekort for gravide. <br> <br> <strong>Merking av anbefalinger</strong><br> Anbefalinge<s>r</s>ne er merket som sterke eller svake. I sterke anbefalinger benyttes hjelpeverbene «bør» eller «anbefales». En sterk anbefaling indikerer at det er klart at fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen. I svake anbefalinger benyttes «kan» og «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere, og at helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten om hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det tas implisitt hensyn til den enkeltes verdier og preferanse. Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som i hovedsak er begrunnet ut fra gjeldende lov, forskrifter og faglig forsvarlighet. Disse er merket «Krav i lov eller forskrift».<br> <br> <strong>Organisering</strong><br> Arbeidet har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet fra mars 2017. Arbeidsgruppen har hatt en bred representasjon fra ulike divisjoner og avdelinger i direktoratet. Medlemmene i denne gruppen har hatt ansvar for å utarbeide enkle og korte tekster. <br> <br> <strong>Videreført fra forrige versjon</strong><br> Det viktigste er en svangerskapsomsorg som fortsatt er preget av helhet og kontinuitet med forutsigbare pasientforløp. Utover basisprogrammet med åtte konsultasjoner, bør tjenesten være behovsprøvd slik at kvinner får tilbud om individuell og målrettet oppfølging når det er behov for det. Oppfølging og faglig vurdering gjøres av fastlege, jordmor og/eller personell med annen kompetanse i et samarbeid. <br> <br> Kvinnen og hennes partner skal vite hvem som har ansvar for henne i svangerskap, fødsel og barseltid, og hvem de kan kontakte når det oppstår behov for hjelp.<br> <br> <strong>Nytt i denne versjonen</strong><br> Retningslinjen er mindre detaljert, med færre anbefalinger. Det er større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. Det er anbefalt veiledning og oppfølging i svangerskapet til de som trenger det. På denne bakgrunn er det er ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon. Fastlege/jordmor bør derfor tilby første konsultasjon innen en uke etter at gravide har tatt kontakt med legekontor eller helsestasjon.<br> <br> Retningslinjen har lagt <a href="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nye-nordiske-ernaeringsanbefalinger-e-bok-e-kapitler-paa-nettet-naa">Nye Nordiske ernæringsanbefalinger (norden.se) </a>til grunn for anbefalinger om ernæring og fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det anbefaling om jerntilskudd etter måling av serumferritin.<span style="color:#FFFF00;"> </span><br> <br> Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) er inkludert og flere kvinner vil få tilbud om glukosebelastning for å avdekke svangerskapsdiabetes ettersom førstegangsgravide eldre enn 25 år er vurdert som en risikogruppe. For å avdekke udiagnostisert diabetes/hyperglykemi bør gravide bli tilbudt en langtidsprøve av glykosylert hemoglobin A (HbA1c) tidlig i svangerskapet. <br> <br> I tråd med retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2005 spør helsepersonell gravide om de kjenner fosteraktivitet. Det er nå presisert at helsepersonell bør informere den gravide om fosteraktiviteten.<br> <br> Når det gjelder pasientrettet informasjon henvises det til <a href="https://helsenorge.no/">www.helsenorge.no</a>/horinger/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=graviditet-og-psykisk-helse-20014669
Rutinemålinger i blod hos gravidehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=3736Rutinemålinger i blod hos gravideSvangerskapsomsorgenRetningslinjeseksjon3FalseSvangerskapsomsorgenNasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen IS-2660, erstatter <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/393/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-fullversjon.pdf">Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 (helsedirektoratet.no)</a> publisert i 2005. Retningslinjen samler anbefalinger fra ulike retningslinjer publisert av Helsedirektoratet de senere årene.<br> <br> Retningslinjen anbefaler et basisprogram med helsekontroller for å forebygge sykdom og identifisere risiko. Retningslinjens anbefalinger gjelder for friske gravide. Kvinner med risikosvangerskap henvises til gynekolog, fødepoliklinikk i spesialisthelsetjenesten eller annen relevant kompetanse. Oppfølging av gravide med risikosvangerskap eller spørsmål om komplikasjoner omfattes ikke av denne retningslinjen.<br> <br> Retningslinjen og helsekort for gravide utfyller hverandre og må sees i sammenheng for en helhetlig oppfølging i svangerskapet. <br> <br> Retningslinjen setter en standard for et faglig forsvarlig tilbud til gravide uten komplikasjoner og risiko. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende. Dersom helsepersonell velger tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer, skal dette dokumenteres i pasientens journal ifølge <a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/%c2%a78">pasientjournalforskriften § 8 h (lovdata.no)</a>.<br> <br> Anbefalingene skal bidra til: <ul style="margin-left:40px;"> <li>gravide opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som helhetlig og trygg</li> <li>et faglig forsvarlig tilbud til gravide</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> <li>helhetlige pasientforløp</li> </ul> <br> <strong>Målgrupper</strong><br> Retningslinjen er utarbeidet for helsepersonell i svangerskapsomsorgen som tilbyr tjenester til gravide, samt for gravide og deres familie. Den kommunale svangerskaps- og barselomsorgstjenesten utøves av fastleger og jordmødre og helsesøstre i deler av barselomsorgen. Den gjelder også helsepersonell som yter svangerskapsomsorg til gravide i privat virksomhet.<br> <br> Andre målgrupper kan være institusjoner og fagpersoner som for eksempel utdanningsinstitusjoner, barnevern, psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, frisklivssentraler og andre som yter tjenester til gravide.<br> <br> <strong>Arbeidsprosess og metode</strong><br> Retningslinjen inneholder ingen nye faglige anbefalinger. Mandatet for arbeidet har vært å vurdere kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene, redigere og utarbeide kortfattede tekster for tilpasning til web-format. Det har vært samarbeid med Folkehelseinstituttet om smittevern i svangerskapsomsorgen. Det ikke er gjennomført nye faglige utredninger med søk etter forskningsdokumentasjon. Retningslinjens innhold bygger på tidligere kunnskapsgrunnlag som er videreført, samlet og forenklet. På denne bakgrunn er det ikke satt ned en ekstern arbeidsgruppe med fagpersoner og brukere av svangerskapsomsorgen. <br> <br> Denne versjonen inkluderer relevante anbefalinger fra allererede publiserte produkter. I utarbeidelsesprosessene har det vært tilknyttet arbeidsarbeidsgrupper: <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsekort-for-gravide-kontinuasjonsark-veileder-og-plastlomme">Helsekort for gravide med veileder for utfylling inkludert ny symfyse-fundus-kurve (2015) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/index.php?action=showtopic&topic=FhaQ5szT&j=1">Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Asymtomatisk bakteriuri (2012) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-hvordan-avdekke-vold">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen - hvordan avdekke vold? (2014) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/overtidige-svangerskap">Overtid i svangerskapet (2012/14) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/nyheter/ny-rutine-for-rhd-typing-i-svangerskap">RhD-testing av gravide og profylakse til kvinner med Rh-positivt foster (2017) (helsedirektoratet.no)</a></li> </ul> <br> Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 fra 2005 var utarbeidet etter en enhetlig metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, tverrfaglighet, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon og erfaring fra praksis. Den britiske retningslinjen "Antenatel care - routine care for the healthy pregnant woman" (2003) fra National Institute for Clinical Exellense (NICE) ble benyttet som grunnlag for de norske retningslinjene, med  visse tilpasninger. Den britiske retningslinjen er oppdatert. Den foreliggende versjon av svangerskapsomsorgen følger fortsatt i stor grad den britiske; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg62">Antenatel care - routine care for the healthy pregnant woman (nice.org.uk)</a> . Anbefalingene er også i overensstemmelse med <a href="http://www.who.int/reproductivehealth/publications/maternal_perinatal_health/anc-positive-pregnancy-experience/en/">WHO recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience (who.org)</a>, den danske <a href="https://www.sst.dk/da/sundhed/~/media/D76304BDB11F48BBB1E83CBC8E0AD85B.ashx">Anbefalinger for svangreomsorgen (sundhedsstyrelsen.dk) </a>og den svenske rapporten utarbeidet av gynekologer og jordmødre: <a href="http://www.barnmorskeforbundet.se/wp-content/uploads/2016/12/Modrahalsovard-Sexuell-och-Reproduktiv-Halsa-2016-Rev.-Bla-Bok.pdf">Mödrahälsovård, Sexuell och Reproduktiv Hälsa (barnmorskeforbundet.se)</a>.<br> <br> ​Helsepersonell i svangerskapsomsorgen følger anbefalingene i stor grad, tjenesten har en sterk tradisjon og de fleste gravide slutter opp om tilbudet. På denne bakgrunn er det valgt å formidle færre faglige anbefalinger. Det er valgt å vise til helsekort for gravide som konkretiserer tiltakene i konsultasjonene. Etterlevelsen av anbefalingene viser seg hvorvidt helsepersonell dokumenterer resutater av konsultasjonene i helsekort for gravide. <br> <br> <strong>Merking av anbefalinger</strong><br> Anbefalinge<s>r</s>ne er merket som sterke eller svake. I sterke anbefalinger benyttes hjelpeverbene «bør» eller «anbefales». En sterk anbefaling indikerer at det er klart at fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen. I svake anbefalinger benyttes «kan» og «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere, og at helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten om hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det tas implisitt hensyn til den enkeltes verdier og preferanse. Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som i hovedsak er begrunnet ut fra gjeldende lov, forskrifter og faglig forsvarlighet. Disse er merket «Krav i lov eller forskrift».<br> <br> <strong>Organisering</strong><br> Arbeidet har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet fra mars 2017. Arbeidsgruppen har hatt en bred representasjon fra ulike divisjoner og avdelinger i direktoratet. Medlemmene i denne gruppen har hatt ansvar for å utarbeide enkle og korte tekster. <br> <br> <strong>Videreført fra forrige versjon</strong><br> Det viktigste er en svangerskapsomsorg som fortsatt er preget av helhet og kontinuitet med forutsigbare pasientforløp. Utover basisprogrammet med åtte konsultasjoner, bør tjenesten være behovsprøvd slik at kvinner får tilbud om individuell og målrettet oppfølging når det er behov for det. Oppfølging og faglig vurdering gjøres av fastlege, jordmor og/eller personell med annen kompetanse i et samarbeid. <br> <br> Kvinnen og hennes partner skal vite hvem som har ansvar for henne i svangerskap, fødsel og barseltid, og hvem de kan kontakte når det oppstår behov for hjelp.<br> <br> <strong>Nytt i denne versjonen</strong><br> Retningslinjen er mindre detaljert, med færre anbefalinger. Det er større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. Det er anbefalt veiledning og oppfølging i svangerskapet til de som trenger det. På denne bakgrunn er det er ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon. Fastlege/jordmor bør derfor tilby første konsultasjon innen en uke etter at gravide har tatt kontakt med legekontor eller helsestasjon.<br> <br> Retningslinjen har lagt <a href="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nye-nordiske-ernaeringsanbefalinger-e-bok-e-kapitler-paa-nettet-naa">Nye Nordiske ernæringsanbefalinger (norden.se) </a>til grunn for anbefalinger om ernæring og fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det anbefaling om jerntilskudd etter måling av serumferritin.<span style="color:#FFFF00;"> </span><br> <br> Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) er inkludert og flere kvinner vil få tilbud om glukosebelastning for å avdekke svangerskapsdiabetes ettersom førstegangsgravide eldre enn 25 år er vurdert som en risikogruppe. For å avdekke udiagnostisert diabetes/hyperglykemi bør gravide bli tilbudt en langtidsprøve av glykosylert hemoglobin A (HbA1c) tidlig i svangerskapet. <br> <br> I tråd med retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2005 spør helsepersonell gravide om de kjenner fosteraktivitet. Det er nå presisert at helsepersonell bør informere den gravide om fosteraktiviteten.<br> <br> Når det gjelder pasientrettet informasjon henvises det til <a href="https://helsenorge.no/">www.helsenorge.no</a>/horinger/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=rutinemalinger-i-blod-hos-20014673
Forebygging av smittsomme sykdommer og screening for infeksjoner hos gravidehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=3737Forebygging av smittsomme sykdommer og screening for infeksjoner hos gravideSvangerskapsomsorgenRetningslinjeseksjon4FalseSvangerskapsomsorgenNasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen IS-2660, erstatter <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/393/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-fullversjon.pdf">Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 (helsedirektoratet.no)</a> publisert i 2005. Retningslinjen samler anbefalinger fra ulike retningslinjer publisert av Helsedirektoratet de senere årene.<br> <br> Retningslinjen anbefaler et basisprogram med helsekontroller for å forebygge sykdom og identifisere risiko. Retningslinjens anbefalinger gjelder for friske gravide. Kvinner med risikosvangerskap henvises til gynekolog, fødepoliklinikk i spesialisthelsetjenesten eller annen relevant kompetanse. Oppfølging av gravide med risikosvangerskap eller spørsmål om komplikasjoner omfattes ikke av denne retningslinjen.<br> <br> Retningslinjen og helsekort for gravide utfyller hverandre og må sees i sammenheng for en helhetlig oppfølging i svangerskapet. <br> <br> Retningslinjen setter en standard for et faglig forsvarlig tilbud til gravide uten komplikasjoner og risiko. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende. Dersom helsepersonell velger tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer, skal dette dokumenteres i pasientens journal ifølge <a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/%c2%a78">pasientjournalforskriften § 8 h (lovdata.no)</a>.<br> <br> Anbefalingene skal bidra til: <ul style="margin-left:40px;"> <li>gravide opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som helhetlig og trygg</li> <li>et faglig forsvarlig tilbud til gravide</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> <li>helhetlige pasientforløp</li> </ul> <br> <strong>Målgrupper</strong><br> Retningslinjen er utarbeidet for helsepersonell i svangerskapsomsorgen som tilbyr tjenester til gravide, samt for gravide og deres familie. Den kommunale svangerskaps- og barselomsorgstjenesten utøves av fastleger og jordmødre og helsesøstre i deler av barselomsorgen. Den gjelder også helsepersonell som yter svangerskapsomsorg til gravide i privat virksomhet.<br> <br> Andre målgrupper kan være institusjoner og fagpersoner som for eksempel utdanningsinstitusjoner, barnevern, psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, frisklivssentraler og andre som yter tjenester til gravide.<br> <br> <strong>Arbeidsprosess og metode</strong><br> Retningslinjen inneholder ingen nye faglige anbefalinger. Mandatet for arbeidet har vært å vurdere kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene, redigere og utarbeide kortfattede tekster for tilpasning til web-format. Det har vært samarbeid med Folkehelseinstituttet om smittevern i svangerskapsomsorgen. Det ikke er gjennomført nye faglige utredninger med søk etter forskningsdokumentasjon. Retningslinjens innhold bygger på tidligere kunnskapsgrunnlag som er videreført, samlet og forenklet. På denne bakgrunn er det ikke satt ned en ekstern arbeidsgruppe med fagpersoner og brukere av svangerskapsomsorgen. <br> <br> Denne versjonen inkluderer relevante anbefalinger fra allererede publiserte produkter. I utarbeidelsesprosessene har det vært tilknyttet arbeidsarbeidsgrupper: <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsekort-for-gravide-kontinuasjonsark-veileder-og-plastlomme">Helsekort for gravide med veileder for utfylling inkludert ny symfyse-fundus-kurve (2015) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/index.php?action=showtopic&topic=FhaQ5szT&j=1">Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Asymtomatisk bakteriuri (2012) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-hvordan-avdekke-vold">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen - hvordan avdekke vold? (2014) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/overtidige-svangerskap">Overtid i svangerskapet (2012/14) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/nyheter/ny-rutine-for-rhd-typing-i-svangerskap">RhD-testing av gravide og profylakse til kvinner med Rh-positivt foster (2017) (helsedirektoratet.no)</a></li> </ul> <br> Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 fra 2005 var utarbeidet etter en enhetlig metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, tverrfaglighet, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon og erfaring fra praksis. Den britiske retningslinjen "Antenatel care - routine care for the healthy pregnant woman" (2003) fra National Institute for Clinical Exellense (NICE) ble benyttet som grunnlag for de norske retningslinjene, med  visse tilpasninger. Den britiske retningslinjen er oppdatert. Den foreliggende versjon av svangerskapsomsorgen følger fortsatt i stor grad den britiske; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg62">Antenatel care - routine care for the healthy pregnant woman (nice.org.uk)</a> . Anbefalingene er også i overensstemmelse med <a href="http://www.who.int/reproductivehealth/publications/maternal_perinatal_health/anc-positive-pregnancy-experience/en/">WHO recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience (who.org)</a>, den danske <a href="https://www.sst.dk/da/sundhed/~/media/D76304BDB11F48BBB1E83CBC8E0AD85B.ashx">Anbefalinger for svangreomsorgen (sundhedsstyrelsen.dk) </a>og den svenske rapporten utarbeidet av gynekologer og jordmødre: <a href="http://www.barnmorskeforbundet.se/wp-content/uploads/2016/12/Modrahalsovard-Sexuell-och-Reproduktiv-Halsa-2016-Rev.-Bla-Bok.pdf">Mödrahälsovård, Sexuell och Reproduktiv Hälsa (barnmorskeforbundet.se)</a>.<br> <br> ​Helsepersonell i svangerskapsomsorgen følger anbefalingene i stor grad, tjenesten har en sterk tradisjon og de fleste gravide slutter opp om tilbudet. På denne bakgrunn er det valgt å formidle færre faglige anbefalinger. Det er valgt å vise til helsekort for gravide som konkretiserer tiltakene i konsultasjonene. Etterlevelsen av anbefalingene viser seg hvorvidt helsepersonell dokumenterer resutater av konsultasjonene i helsekort for gravide. <br> <br> <strong>Merking av anbefalinger</strong><br> Anbefalinge<s>r</s>ne er merket som sterke eller svake. I sterke anbefalinger benyttes hjelpeverbene «bør» eller «anbefales». En sterk anbefaling indikerer at det er klart at fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen. I svake anbefalinger benyttes «kan» og «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere, og at helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten om hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det tas implisitt hensyn til den enkeltes verdier og preferanse. Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som i hovedsak er begrunnet ut fra gjeldende lov, forskrifter og faglig forsvarlighet. Disse er merket «Krav i lov eller forskrift».<br> <br> <strong>Organisering</strong><br> Arbeidet har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet fra mars 2017. Arbeidsgruppen har hatt en bred representasjon fra ulike divisjoner og avdelinger i direktoratet. Medlemmene i denne gruppen har hatt ansvar for å utarbeide enkle og korte tekster. <br> <br> <strong>Videreført fra forrige versjon</strong><br> Det viktigste er en svangerskapsomsorg som fortsatt er preget av helhet og kontinuitet med forutsigbare pasientforløp. Utover basisprogrammet med åtte konsultasjoner, bør tjenesten være behovsprøvd slik at kvinner får tilbud om individuell og målrettet oppfølging når det er behov for det. Oppfølging og faglig vurdering gjøres av fastlege, jordmor og/eller personell med annen kompetanse i et samarbeid. <br> <br> Kvinnen og hennes partner skal vite hvem som har ansvar for henne i svangerskap, fødsel og barseltid, og hvem de kan kontakte når det oppstår behov for hjelp.<br> <br> <strong>Nytt i denne versjonen</strong><br> Retningslinjen er mindre detaljert, med færre anbefalinger. Det er større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. Det er anbefalt veiledning og oppfølging i svangerskapet til de som trenger det. På denne bakgrunn er det er ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon. Fastlege/jordmor bør derfor tilby første konsultasjon innen en uke etter at gravide har tatt kontakt med legekontor eller helsestasjon.<br> <br> Retningslinjen har lagt <a href="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nye-nordiske-ernaeringsanbefalinger-e-bok-e-kapitler-paa-nettet-naa">Nye Nordiske ernæringsanbefalinger (norden.se) </a>til grunn for anbefalinger om ernæring og fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det anbefaling om jerntilskudd etter måling av serumferritin.<span style="color:#FFFF00;"> </span><br> <br> Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) er inkludert og flere kvinner vil få tilbud om glukosebelastning for å avdekke svangerskapsdiabetes ettersom førstegangsgravide eldre enn 25 år er vurdert som en risikogruppe. For å avdekke udiagnostisert diabetes/hyperglykemi bør gravide bli tilbudt en langtidsprøve av glykosylert hemoglobin A (HbA1c) tidlig i svangerskapet. <br> <br> I tråd med retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2005 spør helsepersonell gravide om de kjenner fosteraktivitet. Det er nå presisert at helsepersonell bør informere den gravide om fosteraktiviteten.<br> <br> Når det gjelder pasientrettet informasjon henvises det til <a href="https://helsenorge.no/">www.helsenorge.no</a>/horinger/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=forebygging-av-smittsomme-sykdommer-20014682
Vold i nære relasjoner og kjønnslemlestelse hos gravidehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=3738Vold i nære relasjoner og kjønnslemlestelse hos gravideSvangerskapsomsorgenRetningslinjeseksjon2FalseSvangerskapsomsorgenNasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen IS-2660, erstatter <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/393/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-fullversjon.pdf">Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 (helsedirektoratet.no)</a> publisert i 2005. Retningslinjen samler anbefalinger fra ulike retningslinjer publisert av Helsedirektoratet de senere årene.<br> <br> Retningslinjen anbefaler et basisprogram med helsekontroller for å forebygge sykdom og identifisere risiko. Retningslinjens anbefalinger gjelder for friske gravide. Kvinner med risikosvangerskap henvises til gynekolog, fødepoliklinikk i spesialisthelsetjenesten eller annen relevant kompetanse. Oppfølging av gravide med risikosvangerskap eller spørsmål om komplikasjoner omfattes ikke av denne retningslinjen.<br> <br> Retningslinjen og helsekort for gravide utfyller hverandre og må sees i sammenheng for en helhetlig oppfølging i svangerskapet. <br> <br> Retningslinjen setter en standard for et faglig forsvarlig tilbud til gravide uten komplikasjoner og risiko. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende. Dersom helsepersonell velger tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer, skal dette dokumenteres i pasientens journal ifølge <a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/%c2%a78">pasientjournalforskriften § 8 h (lovdata.no)</a>.<br> <br> Anbefalingene skal bidra til: <ul style="margin-left:40px;"> <li>gravide opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som helhetlig og trygg</li> <li>et faglig forsvarlig tilbud til gravide</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> <li>helhetlige pasientforløp</li> </ul> <br> <strong>Målgrupper</strong><br> Retningslinjen er utarbeidet for helsepersonell i svangerskapsomsorgen som tilbyr tjenester til gravide, samt for gravide og deres familie. Den kommunale svangerskaps- og barselomsorgstjenesten utøves av fastleger og jordmødre og helsesøstre i deler av barselomsorgen. Den gjelder også helsepersonell som yter svangerskapsomsorg til gravide i privat virksomhet.<br> <br> Andre målgrupper kan være institusjoner og fagpersoner som for eksempel utdanningsinstitusjoner, barnevern, psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, frisklivssentraler og andre som yter tjenester til gravide.<br> <br> <strong>Arbeidsprosess og metode</strong><br> Retningslinjen inneholder ingen nye faglige anbefalinger. Mandatet for arbeidet har vært å vurdere kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene, redigere og utarbeide kortfattede tekster for tilpasning til web-format. Det har vært samarbeid med Folkehelseinstituttet om smittevern i svangerskapsomsorgen. Det ikke er gjennomført nye faglige utredninger med søk etter forskningsdokumentasjon. Retningslinjens innhold bygger på tidligere kunnskapsgrunnlag som er videreført, samlet og forenklet. På denne bakgrunn er det ikke satt ned en ekstern arbeidsgruppe med fagpersoner og brukere av svangerskapsomsorgen. <br> <br> Denne versjonen inkluderer relevante anbefalinger fra allererede publiserte produkter. I utarbeidelsesprosessene har det vært tilknyttet arbeidsarbeidsgrupper: <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsekort-for-gravide-kontinuasjonsark-veileder-og-plastlomme">Helsekort for gravide med veileder for utfylling inkludert ny symfyse-fundus-kurve (2015) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/index.php?action=showtopic&topic=FhaQ5szT&j=1">Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Asymtomatisk bakteriuri (2012) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-hvordan-avdekke-vold">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen - hvordan avdekke vold? (2014) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/overtidige-svangerskap">Overtid i svangerskapet (2012/14) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/nyheter/ny-rutine-for-rhd-typing-i-svangerskap">RhD-testing av gravide og profylakse til kvinner med Rh-positivt foster (2017) (helsedirektoratet.no)</a></li> </ul> <br> Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 fra 2005 var utarbeidet etter en enhetlig metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, tverrfaglighet, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon og erfaring fra praksis. Den britiske retningslinjen "Antenatel care - routine care for the healthy pregnant woman" (2003) fra National Institute for Clinical Exellense (NICE) ble benyttet som grunnlag for de norske retningslinjene, med  visse tilpasninger. Den britiske retningslinjen er oppdatert. Den foreliggende versjon av svangerskapsomsorgen følger fortsatt i stor grad den britiske; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg62">Antenatel care - routine care for the healthy pregnant woman (nice.org.uk)</a> . Anbefalingene er også i overensstemmelse med <a href="http://www.who.int/reproductivehealth/publications/maternal_perinatal_health/anc-positive-pregnancy-experience/en/">WHO recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience (who.org)</a>, den danske <a href="https://www.sst.dk/da/sundhed/~/media/D76304BDB11F48BBB1E83CBC8E0AD85B.ashx">Anbefalinger for svangreomsorgen (sundhedsstyrelsen.dk) </a>og den svenske rapporten utarbeidet av gynekologer og jordmødre: <a href="http://www.barnmorskeforbundet.se/wp-content/uploads/2016/12/Modrahalsovard-Sexuell-och-Reproduktiv-Halsa-2016-Rev.-Bla-Bok.pdf">Mödrahälsovård, Sexuell och Reproduktiv Hälsa (barnmorskeforbundet.se)</a>.<br> <br> ​Helsepersonell i svangerskapsomsorgen følger anbefalingene i stor grad, tjenesten har en sterk tradisjon og de fleste gravide slutter opp om tilbudet. På denne bakgrunn er det valgt å formidle færre faglige anbefalinger. Det er valgt å vise til helsekort for gravide som konkretiserer tiltakene i konsultasjonene. Etterlevelsen av anbefalingene viser seg hvorvidt helsepersonell dokumenterer resutater av konsultasjonene i helsekort for gravide. <br> <br> <strong>Merking av anbefalinger</strong><br> Anbefalinge<s>r</s>ne er merket som sterke eller svake. I sterke anbefalinger benyttes hjelpeverbene «bør» eller «anbefales». En sterk anbefaling indikerer at det er klart at fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen. I svake anbefalinger benyttes «kan» og «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere, og at helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten om hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det tas implisitt hensyn til den enkeltes verdier og preferanse. Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som i hovedsak er begrunnet ut fra gjeldende lov, forskrifter og faglig forsvarlighet. Disse er merket «Krav i lov eller forskrift».<br> <br> <strong>Organisering</strong><br> Arbeidet har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet fra mars 2017. Arbeidsgruppen har hatt en bred representasjon fra ulike divisjoner og avdelinger i direktoratet. Medlemmene i denne gruppen har hatt ansvar for å utarbeide enkle og korte tekster. <br> <br> <strong>Videreført fra forrige versjon</strong><br> Det viktigste er en svangerskapsomsorg som fortsatt er preget av helhet og kontinuitet med forutsigbare pasientforløp. Utover basisprogrammet med åtte konsultasjoner, bør tjenesten være behovsprøvd slik at kvinner får tilbud om individuell og målrettet oppfølging når det er behov for det. Oppfølging og faglig vurdering gjøres av fastlege, jordmor og/eller personell med annen kompetanse i et samarbeid. <br> <br> Kvinnen og hennes partner skal vite hvem som har ansvar for henne i svangerskap, fødsel og barseltid, og hvem de kan kontakte når det oppstår behov for hjelp.<br> <br> <strong>Nytt i denne versjonen</strong><br> Retningslinjen er mindre detaljert, med færre anbefalinger. Det er større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. Det er anbefalt veiledning og oppfølging i svangerskapet til de som trenger det. På denne bakgrunn er det er ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon. Fastlege/jordmor bør derfor tilby første konsultasjon innen en uke etter at gravide har tatt kontakt med legekontor eller helsestasjon.<br> <br> Retningslinjen har lagt <a href="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nye-nordiske-ernaeringsanbefalinger-e-bok-e-kapitler-paa-nettet-naa">Nye Nordiske ernæringsanbefalinger (norden.se) </a>til grunn for anbefalinger om ernæring og fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det anbefaling om jerntilskudd etter måling av serumferritin.<span style="color:#FFFF00;"> </span><br> <br> Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) er inkludert og flere kvinner vil få tilbud om glukosebelastning for å avdekke svangerskapsdiabetes ettersom førstegangsgravide eldre enn 25 år er vurdert som en risikogruppe. For å avdekke udiagnostisert diabetes/hyperglykemi bør gravide bli tilbudt en langtidsprøve av glykosylert hemoglobin A (HbA1c) tidlig i svangerskapet. <br> <br> I tråd med retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2005 spør helsepersonell gravide om de kjenner fosteraktivitet. Det er nå presisert at helsepersonell bør informere den gravide om fosteraktiviteten.<br> <br> Når det gjelder pasientrettet informasjon henvises det til <a href="https://helsenorge.no/">www.helsenorge.no</a>/horinger/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=vold-i-nere-relasjoner-20014688
Preeklampsihttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=3739PreeklampsiSvangerskapsomsorgenRetningslinjeseksjon2FalseSvangerskapsomsorgenNasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen IS-2660, erstatter <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/393/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-fullversjon.pdf">Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 (helsedirektoratet.no)</a> publisert i 2005. Retningslinjen samler anbefalinger fra ulike retningslinjer publisert av Helsedirektoratet de senere årene.<br> <br> Retningslinjen anbefaler et basisprogram med helsekontroller for å forebygge sykdom og identifisere risiko. Retningslinjens anbefalinger gjelder for friske gravide. Kvinner med risikosvangerskap henvises til gynekolog, fødepoliklinikk i spesialisthelsetjenesten eller annen relevant kompetanse. Oppfølging av gravide med risikosvangerskap eller spørsmål om komplikasjoner omfattes ikke av denne retningslinjen.<br> <br> Retningslinjen og helsekort for gravide utfyller hverandre og må sees i sammenheng for en helhetlig oppfølging i svangerskapet. <br> <br> Retningslinjen setter en standard for et faglig forsvarlig tilbud til gravide uten komplikasjoner og risiko. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende. Dersom helsepersonell velger tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer, skal dette dokumenteres i pasientens journal ifølge <a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/%c2%a78">pasientjournalforskriften § 8 h (lovdata.no)</a>.<br> <br> Anbefalingene skal bidra til: <ul style="margin-left:40px;"> <li>gravide opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som helhetlig og trygg</li> <li>et faglig forsvarlig tilbud til gravide</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> <li>helhetlige pasientforløp</li> </ul> <br> <strong>Målgrupper</strong><br> Retningslinjen er utarbeidet for helsepersonell i svangerskapsomsorgen som tilbyr tjenester til gravide, samt for gravide og deres familie. Den kommunale svangerskaps- og barselomsorgstjenesten utøves av fastleger og jordmødre og helsesøstre i deler av barselomsorgen. Den gjelder også helsepersonell som yter svangerskapsomsorg til gravide i privat virksomhet.<br> <br> Andre målgrupper kan være institusjoner og fagpersoner som for eksempel utdanningsinstitusjoner, barnevern, psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, frisklivssentraler og andre som yter tjenester til gravide.<br> <br> <strong>Arbeidsprosess og metode</strong><br> Retningslinjen inneholder ingen nye faglige anbefalinger. Mandatet for arbeidet har vært å vurdere kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene, redigere og utarbeide kortfattede tekster for tilpasning til web-format. Det har vært samarbeid med Folkehelseinstituttet om smittevern i svangerskapsomsorgen. Det ikke er gjennomført nye faglige utredninger med søk etter forskningsdokumentasjon. Retningslinjens innhold bygger på tidligere kunnskapsgrunnlag som er videreført, samlet og forenklet. På denne bakgrunn er det ikke satt ned en ekstern arbeidsgruppe med fagpersoner og brukere av svangerskapsomsorgen. <br> <br> Denne versjonen inkluderer relevante anbefalinger fra allererede publiserte produkter. I utarbeidelsesprosessene har det vært tilknyttet arbeidsarbeidsgrupper: <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsekort-for-gravide-kontinuasjonsark-veileder-og-plastlomme">Helsekort for gravide med veileder for utfylling inkludert ny symfyse-fundus-kurve (2015) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/index.php?action=showtopic&topic=FhaQ5szT&j=1">Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Asymtomatisk bakteriuri (2012) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-hvordan-avdekke-vold">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen - hvordan avdekke vold? (2014) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/overtidige-svangerskap">Overtid i svangerskapet (2012/14) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/nyheter/ny-rutine-for-rhd-typing-i-svangerskap">RhD-testing av gravide og profylakse til kvinner med Rh-positivt foster (2017) (helsedirektoratet.no)</a></li> </ul> <br> Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 fra 2005 var utarbeidet etter en enhetlig metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, tverrfaglighet, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon og erfaring fra praksis. Den britiske retningslinjen "Antenatel care - routine care for the healthy pregnant woman" (2003) fra National Institute for Clinical Exellense (NICE) ble benyttet som grunnlag for de norske retningslinjene, med  visse tilpasninger. Den britiske retningslinjen er oppdatert. Den foreliggende versjon av svangerskapsomsorgen følger fortsatt i stor grad den britiske; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg62">Antenatel care - routine care for the healthy pregnant woman (nice.org.uk)</a> . Anbefalingene er også i overensstemmelse med <a href="http://www.who.int/reproductivehealth/publications/maternal_perinatal_health/anc-positive-pregnancy-experience/en/">WHO recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience (who.org)</a>, den danske <a href="https://www.sst.dk/da/sundhed/~/media/D76304BDB11F48BBB1E83CBC8E0AD85B.ashx">Anbefalinger for svangreomsorgen (sundhedsstyrelsen.dk) </a>og den svenske rapporten utarbeidet av gynekologer og jordmødre: <a href="http://www.barnmorskeforbundet.se/wp-content/uploads/2016/12/Modrahalsovard-Sexuell-och-Reproduktiv-Halsa-2016-Rev.-Bla-Bok.pdf">Mödrahälsovård, Sexuell och Reproduktiv Hälsa (barnmorskeforbundet.se)</a>.<br> <br> ​Helsepersonell i svangerskapsomsorgen følger anbefalingene i stor grad, tjenesten har en sterk tradisjon og de fleste gravide slutter opp om tilbudet. På denne bakgrunn er det valgt å formidle færre faglige anbefalinger. Det er valgt å vise til helsekort for gravide som konkretiserer tiltakene i konsultasjonene. Etterlevelsen av anbefalingene viser seg hvorvidt helsepersonell dokumenterer resutater av konsultasjonene i helsekort for gravide. <br> <br> <strong>Merking av anbefalinger</strong><br> Anbefalinge<s>r</s>ne er merket som sterke eller svake. I sterke anbefalinger benyttes hjelpeverbene «bør» eller «anbefales». En sterk anbefaling indikerer at det er klart at fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen. I svake anbefalinger benyttes «kan» og «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere, og at helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten om hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det tas implisitt hensyn til den enkeltes verdier og preferanse. Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som i hovedsak er begrunnet ut fra gjeldende lov, forskrifter og faglig forsvarlighet. Disse er merket «Krav i lov eller forskrift».<br> <br> <strong>Organisering</strong><br> Arbeidet har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet fra mars 2017. Arbeidsgruppen har hatt en bred representasjon fra ulike divisjoner og avdelinger i direktoratet. Medlemmene i denne gruppen har hatt ansvar for å utarbeide enkle og korte tekster. <br> <br> <strong>Videreført fra forrige versjon</strong><br> Det viktigste er en svangerskapsomsorg som fortsatt er preget av helhet og kontinuitet med forutsigbare pasientforløp. Utover basisprogrammet med åtte konsultasjoner, bør tjenesten være behovsprøvd slik at kvinner får tilbud om individuell og målrettet oppfølging når det er behov for det. Oppfølging og faglig vurdering gjøres av fastlege, jordmor og/eller personell med annen kompetanse i et samarbeid. <br> <br> Kvinnen og hennes partner skal vite hvem som har ansvar for henne i svangerskap, fødsel og barseltid, og hvem de kan kontakte når det oppstår behov for hjelp.<br> <br> <strong>Nytt i denne versjonen</strong><br> Retningslinjen er mindre detaljert, med færre anbefalinger. Det er større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. Det er anbefalt veiledning og oppfølging i svangerskapet til de som trenger det. På denne bakgrunn er det er ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon. Fastlege/jordmor bør derfor tilby første konsultasjon innen en uke etter at gravide har tatt kontakt med legekontor eller helsestasjon.<br> <br> Retningslinjen har lagt <a href="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nye-nordiske-ernaeringsanbefalinger-e-bok-e-kapitler-paa-nettet-naa">Nye Nordiske ernæringsanbefalinger (norden.se) </a>til grunn for anbefalinger om ernæring og fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det anbefaling om jerntilskudd etter måling av serumferritin.<span style="color:#FFFF00;"> </span><br> <br> Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) er inkludert og flere kvinner vil få tilbud om glukosebelastning for å avdekke svangerskapsdiabetes ettersom førstegangsgravide eldre enn 25 år er vurdert som en risikogruppe. For å avdekke udiagnostisert diabetes/hyperglykemi bør gravide bli tilbudt en langtidsprøve av glykosylert hemoglobin A (HbA1c) tidlig i svangerskapet. <br> <br> I tråd med retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2005 spør helsepersonell gravide om de kjenner fosteraktivitet. Det er nå presisert at helsepersonell bør informere den gravide om fosteraktiviteten.<br> <br> Når det gjelder pasientrettet informasjon henvises det til <a href="https://helsenorge.no/">www.helsenorge.no</a>/horinger/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=preeklampsi-20014691
Svangerskapsdiabeteshttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=3740SvangerskapsdiabetesSvangerskapsomsorgenRetningslinjeseksjon2FalseSvangerskapsomsorgenNasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen IS-2660, erstatter <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/393/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-fullversjon.pdf">Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 (helsedirektoratet.no)</a> publisert i 2005. Retningslinjen samler anbefalinger fra ulike retningslinjer publisert av Helsedirektoratet de senere årene.<br> <br> Retningslinjen anbefaler et basisprogram med helsekontroller for å forebygge sykdom og identifisere risiko. Retningslinjens anbefalinger gjelder for friske gravide. Kvinner med risikosvangerskap henvises til gynekolog, fødepoliklinikk i spesialisthelsetjenesten eller annen relevant kompetanse. Oppfølging av gravide med risikosvangerskap eller spørsmål om komplikasjoner omfattes ikke av denne retningslinjen.<br> <br> Retningslinjen og helsekort for gravide utfyller hverandre og må sees i sammenheng for en helhetlig oppfølging i svangerskapet. <br> <br> Retningslinjen setter en standard for et faglig forsvarlig tilbud til gravide uten komplikasjoner og risiko. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende. Dersom helsepersonell velger tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer, skal dette dokumenteres i pasientens journal ifølge <a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/%c2%a78">pasientjournalforskriften § 8 h (lovdata.no)</a>.<br> <br> Anbefalingene skal bidra til: <ul style="margin-left:40px;"> <li>gravide opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som helhetlig og trygg</li> <li>et faglig forsvarlig tilbud til gravide</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> <li>helhetlige pasientforløp</li> </ul> <br> <strong>Målgrupper</strong><br> Retningslinjen er utarbeidet for helsepersonell i svangerskapsomsorgen som tilbyr tjenester til gravide, samt for gravide og deres familie. Den kommunale svangerskaps- og barselomsorgstjenesten utøves av fastleger og jordmødre og helsesøstre i deler av barselomsorgen. Den gjelder også helsepersonell som yter svangerskapsomsorg til gravide i privat virksomhet.<br> <br> Andre målgrupper kan være institusjoner og fagpersoner som for eksempel utdanningsinstitusjoner, barnevern, psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, frisklivssentraler og andre som yter tjenester til gravide.<br> <br> <strong>Arbeidsprosess og metode</strong><br> Retningslinjen inneholder ingen nye faglige anbefalinger. Mandatet for arbeidet har vært å vurdere kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene, redigere og utarbeide kortfattede tekster for tilpasning til web-format. Det har vært samarbeid med Folkehelseinstituttet om smittevern i svangerskapsomsorgen. Det ikke er gjennomført nye faglige utredninger med søk etter forskningsdokumentasjon. Retningslinjens innhold bygger på tidligere kunnskapsgrunnlag som er videreført, samlet og forenklet. På denne bakgrunn er det ikke satt ned en ekstern arbeidsgruppe med fagpersoner og brukere av svangerskapsomsorgen. <br> <br> Denne versjonen inkluderer relevante anbefalinger fra allererede publiserte produkter. I utarbeidelsesprosessene har det vært tilknyttet arbeidsarbeidsgrupper: <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsekort-for-gravide-kontinuasjonsark-veileder-og-plastlomme">Helsekort for gravide med veileder for utfylling inkludert ny symfyse-fundus-kurve (2015) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/index.php?action=showtopic&topic=FhaQ5szT&j=1">Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Asymtomatisk bakteriuri (2012) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-hvordan-avdekke-vold">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen - hvordan avdekke vold? (2014) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/overtidige-svangerskap">Overtid i svangerskapet (2012/14) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/nyheter/ny-rutine-for-rhd-typing-i-svangerskap">RhD-testing av gravide og profylakse til kvinner med Rh-positivt foster (2017) (helsedirektoratet.no)</a></li> </ul> <br> Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 fra 2005 var utarbeidet etter en enhetlig metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, tverrfaglighet, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon og erfaring fra praksis. Den britiske retningslinjen "Antenatel care - routine care for the healthy pregnant woman" (2003) fra National Institute for Clinical Exellense (NICE) ble benyttet som grunnlag for de norske retningslinjene, med  visse tilpasninger. Den britiske retningslinjen er oppdatert. Den foreliggende versjon av svangerskapsomsorgen følger fortsatt i stor grad den britiske; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg62">Antenatel care - routine care for the healthy pregnant woman (nice.org.uk)</a> . Anbefalingene er også i overensstemmelse med <a href="http://www.who.int/reproductivehealth/publications/maternal_perinatal_health/anc-positive-pregnancy-experience/en/">WHO recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience (who.org)</a>, den danske <a href="https://www.sst.dk/da/sundhed/~/media/D76304BDB11F48BBB1E83CBC8E0AD85B.ashx">Anbefalinger for svangreomsorgen (sundhedsstyrelsen.dk) </a>og den svenske rapporten utarbeidet av gynekologer og jordmødre: <a href="http://www.barnmorskeforbundet.se/wp-content/uploads/2016/12/Modrahalsovard-Sexuell-och-Reproduktiv-Halsa-2016-Rev.-Bla-Bok.pdf">Mödrahälsovård, Sexuell och Reproduktiv Hälsa (barnmorskeforbundet.se)</a>.<br> <br> ​Helsepersonell i svangerskapsomsorgen følger anbefalingene i stor grad, tjenesten har en sterk tradisjon og de fleste gravide slutter opp om tilbudet. På denne bakgrunn er det valgt å formidle færre faglige anbefalinger. Det er valgt å vise til helsekort for gravide som konkretiserer tiltakene i konsultasjonene. Etterlevelsen av anbefalingene viser seg hvorvidt helsepersonell dokumenterer resutater av konsultasjonene i helsekort for gravide. <br> <br> <strong>Merking av anbefalinger</strong><br> Anbefalinge<s>r</s>ne er merket som sterke eller svake. I sterke anbefalinger benyttes hjelpeverbene «bør» eller «anbefales». En sterk anbefaling indikerer at det er klart at fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen. I svake anbefalinger benyttes «kan» og «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere, og at helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten om hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det tas implisitt hensyn til den enkeltes verdier og preferanse. Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som i hovedsak er begrunnet ut fra gjeldende lov, forskrifter og faglig forsvarlighet. Disse er merket «Krav i lov eller forskrift».<br> <br> <strong>Organisering</strong><br> Arbeidet har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet fra mars 2017. Arbeidsgruppen har hatt en bred representasjon fra ulike divisjoner og avdelinger i direktoratet. Medlemmene i denne gruppen har hatt ansvar for å utarbeide enkle og korte tekster. <br> <br> <strong>Videreført fra forrige versjon</strong><br> Det viktigste er en svangerskapsomsorg som fortsatt er preget av helhet og kontinuitet med forutsigbare pasientforløp. Utover basisprogrammet med åtte konsultasjoner, bør tjenesten være behovsprøvd slik at kvinner får tilbud om individuell og målrettet oppfølging når det er behov for det. Oppfølging og faglig vurdering gjøres av fastlege, jordmor og/eller personell med annen kompetanse i et samarbeid. <br> <br> Kvinnen og hennes partner skal vite hvem som har ansvar for henne i svangerskap, fødsel og barseltid, og hvem de kan kontakte når det oppstår behov for hjelp.<br> <br> <strong>Nytt i denne versjonen</strong><br> Retningslinjen er mindre detaljert, med færre anbefalinger. Det er større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. Det er anbefalt veiledning og oppfølging i svangerskapet til de som trenger det. På denne bakgrunn er det er ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon. Fastlege/jordmor bør derfor tilby første konsultasjon innen en uke etter at gravide har tatt kontakt med legekontor eller helsestasjon.<br> <br> Retningslinjen har lagt <a href="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nye-nordiske-ernaeringsanbefalinger-e-bok-e-kapitler-paa-nettet-naa">Nye Nordiske ernæringsanbefalinger (norden.se) </a>til grunn for anbefalinger om ernæring og fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det anbefaling om jerntilskudd etter måling av serumferritin.<span style="color:#FFFF00;"> </span><br> <br> Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) er inkludert og flere kvinner vil få tilbud om glukosebelastning for å avdekke svangerskapsdiabetes ettersom førstegangsgravide eldre enn 25 år er vurdert som en risikogruppe. For å avdekke udiagnostisert diabetes/hyperglykemi bør gravide bli tilbudt en langtidsprøve av glykosylert hemoglobin A (HbA1c) tidlig i svangerskapet. <br> <br> I tråd med retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2005 spør helsepersonell gravide om de kjenner fosteraktivitet. Det er nå presisert at helsepersonell bør informere den gravide om fosteraktiviteten.<br> <br> Når det gjelder pasientrettet informasjon henvises det til <a href="https://helsenorge.no/">www.helsenorge.no</a>/horinger/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=svangerskapsdiabetes-20014694
Fosteraktivitethttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=3741FosteraktivitetSvangerskapsomsorgenRetningslinjeseksjon1FalseSvangerskapsomsorgenNasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen IS-2660, erstatter <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/393/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-fullversjon.pdf">Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 (helsedirektoratet.no)</a> publisert i 2005. Retningslinjen samler anbefalinger fra ulike retningslinjer publisert av Helsedirektoratet de senere årene.<br> <br> Retningslinjen anbefaler et basisprogram med helsekontroller for å forebygge sykdom og identifisere risiko. Retningslinjens anbefalinger gjelder for friske gravide. Kvinner med risikosvangerskap henvises til gynekolog, fødepoliklinikk i spesialisthelsetjenesten eller annen relevant kompetanse. Oppfølging av gravide med risikosvangerskap eller spørsmål om komplikasjoner omfattes ikke av denne retningslinjen.<br> <br> Retningslinjen og helsekort for gravide utfyller hverandre og må sees i sammenheng for en helhetlig oppfølging i svangerskapet. <br> <br> Retningslinjen setter en standard for et faglig forsvarlig tilbud til gravide uten komplikasjoner og risiko. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende. Dersom helsepersonell velger tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer, skal dette dokumenteres i pasientens journal ifølge <a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/%c2%a78">pasientjournalforskriften § 8 h (lovdata.no)</a>.<br> <br> Anbefalingene skal bidra til: <ul style="margin-left:40px;"> <li>gravide opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som helhetlig og trygg</li> <li>et faglig forsvarlig tilbud til gravide</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> <li>helhetlige pasientforløp</li> </ul> <br> <strong>Målgrupper</strong><br> Retningslinjen er utarbeidet for helsepersonell i svangerskapsomsorgen som tilbyr tjenester til gravide, samt for gravide og deres familie. Den kommunale svangerskaps- og barselomsorgstjenesten utøves av fastleger og jordmødre og helsesøstre i deler av barselomsorgen. Den gjelder også helsepersonell som yter svangerskapsomsorg til gravide i privat virksomhet.<br> <br> Andre målgrupper kan være institusjoner og fagpersoner som for eksempel utdanningsinstitusjoner, barnevern, psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, frisklivssentraler og andre som yter tjenester til gravide.<br> <br> <strong>Arbeidsprosess og metode</strong><br> Retningslinjen inneholder ingen nye faglige anbefalinger. Mandatet for arbeidet har vært å vurdere kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene, redigere og utarbeide kortfattede tekster for tilpasning til web-format. Det har vært samarbeid med Folkehelseinstituttet om smittevern i svangerskapsomsorgen. Det ikke er gjennomført nye faglige utredninger med søk etter forskningsdokumentasjon. Retningslinjens innhold bygger på tidligere kunnskapsgrunnlag som er videreført, samlet og forenklet. På denne bakgrunn er det ikke satt ned en ekstern arbeidsgruppe med fagpersoner og brukere av svangerskapsomsorgen. <br> <br> Denne versjonen inkluderer relevante anbefalinger fra allererede publiserte produkter. I utarbeidelsesprosessene har det vært tilknyttet arbeidsarbeidsgrupper: <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsekort-for-gravide-kontinuasjonsark-veileder-og-plastlomme">Helsekort for gravide med veileder for utfylling inkludert ny symfyse-fundus-kurve (2015) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/index.php?action=showtopic&topic=FhaQ5szT&j=1">Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Asymtomatisk bakteriuri (2012) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-hvordan-avdekke-vold">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen - hvordan avdekke vold? (2014) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/overtidige-svangerskap">Overtid i svangerskapet (2012/14) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/nyheter/ny-rutine-for-rhd-typing-i-svangerskap">RhD-testing av gravide og profylakse til kvinner med Rh-positivt foster (2017) (helsedirektoratet.no)</a></li> </ul> <br> Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 fra 2005 var utarbeidet etter en enhetlig metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, tverrfaglighet, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon og erfaring fra praksis. Den britiske retningslinjen "Antenatel care - routine care for the healthy pregnant woman" (2003) fra National Institute for Clinical Exellense (NICE) ble benyttet som grunnlag for de norske retningslinjene, med  visse tilpasninger. Den britiske retningslinjen er oppdatert. Den foreliggende versjon av svangerskapsomsorgen følger fortsatt i stor grad den britiske; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg62">Antenatel care - routine care for the healthy pregnant woman (nice.org.uk)</a> . Anbefalingene er også i overensstemmelse med <a href="http://www.who.int/reproductivehealth/publications/maternal_perinatal_health/anc-positive-pregnancy-experience/en/">WHO recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience (who.org)</a>, den danske <a href="https://www.sst.dk/da/sundhed/~/media/D76304BDB11F48BBB1E83CBC8E0AD85B.ashx">Anbefalinger for svangreomsorgen (sundhedsstyrelsen.dk) </a>og den svenske rapporten utarbeidet av gynekologer og jordmødre: <a href="http://www.barnmorskeforbundet.se/wp-content/uploads/2016/12/Modrahalsovard-Sexuell-och-Reproduktiv-Halsa-2016-Rev.-Bla-Bok.pdf">Mödrahälsovård, Sexuell och Reproduktiv Hälsa (barnmorskeforbundet.se)</a>.<br> <br> ​Helsepersonell i svangerskapsomsorgen følger anbefalingene i stor grad, tjenesten har en sterk tradisjon og de fleste gravide slutter opp om tilbudet. På denne bakgrunn er det valgt å formidle færre faglige anbefalinger. Det er valgt å vise til helsekort for gravide som konkretiserer tiltakene i konsultasjonene. Etterlevelsen av anbefalingene viser seg hvorvidt helsepersonell dokumenterer resutater av konsultasjonene i helsekort for gravide. <br> <br> <strong>Merking av anbefalinger</strong><br> Anbefalinge<s>r</s>ne er merket som sterke eller svake. I sterke anbefalinger benyttes hjelpeverbene «bør» eller «anbefales». En sterk anbefaling indikerer at det er klart at fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen. I svake anbefalinger benyttes «kan» og «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere, og at helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten om hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det tas implisitt hensyn til den enkeltes verdier og preferanse. Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som i hovedsak er begrunnet ut fra gjeldende lov, forskrifter og faglig forsvarlighet. Disse er merket «Krav i lov eller forskrift».<br> <br> <strong>Organisering</strong><br> Arbeidet har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet fra mars 2017. Arbeidsgruppen har hatt en bred representasjon fra ulike divisjoner og avdelinger i direktoratet. Medlemmene i denne gruppen har hatt ansvar for å utarbeide enkle og korte tekster. <br> <br> <strong>Videreført fra forrige versjon</strong><br> Det viktigste er en svangerskapsomsorg som fortsatt er preget av helhet og kontinuitet med forutsigbare pasientforløp. Utover basisprogrammet med åtte konsultasjoner, bør tjenesten være behovsprøvd slik at kvinner får tilbud om individuell og målrettet oppfølging når det er behov for det. Oppfølging og faglig vurdering gjøres av fastlege, jordmor og/eller personell med annen kompetanse i et samarbeid. <br> <br> Kvinnen og hennes partner skal vite hvem som har ansvar for henne i svangerskap, fødsel og barseltid, og hvem de kan kontakte når det oppstår behov for hjelp.<br> <br> <strong>Nytt i denne versjonen</strong><br> Retningslinjen er mindre detaljert, med færre anbefalinger. Det er større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. Det er anbefalt veiledning og oppfølging i svangerskapet til de som trenger det. På denne bakgrunn er det er ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon. Fastlege/jordmor bør derfor tilby første konsultasjon innen en uke etter at gravide har tatt kontakt med legekontor eller helsestasjon.<br> <br> Retningslinjen har lagt <a href="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nye-nordiske-ernaeringsanbefalinger-e-bok-e-kapitler-paa-nettet-naa">Nye Nordiske ernæringsanbefalinger (norden.se) </a>til grunn for anbefalinger om ernæring og fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det anbefaling om jerntilskudd etter måling av serumferritin.<span style="color:#FFFF00;"> </span><br> <br> Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) er inkludert og flere kvinner vil få tilbud om glukosebelastning for å avdekke svangerskapsdiabetes ettersom førstegangsgravide eldre enn 25 år er vurdert som en risikogruppe. For å avdekke udiagnostisert diabetes/hyperglykemi bør gravide bli tilbudt en langtidsprøve av glykosylert hemoglobin A (HbA1c) tidlig i svangerskapet. <br> <br> I tråd med retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2005 spør helsepersonell gravide om de kjenner fosteraktivitet. Det er nå presisert at helsepersonell bør informere den gravide om fosteraktiviteten.<br> <br> Når det gjelder pasientrettet informasjon henvises det til <a href="https://helsenorge.no/">www.helsenorge.no</a>/horinger/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=fosteraktivitet-20014697
Overtidig svangerskaphttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=3742Overtidig svangerskapSvangerskapsomsorgenRetningslinjeseksjon1FalseSvangerskapsomsorgenNasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen IS-2660, erstatter <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/393/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-fullversjon.pdf">Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 (helsedirektoratet.no)</a> publisert i 2005. Retningslinjen samler anbefalinger fra ulike retningslinjer publisert av Helsedirektoratet de senere årene.<br> <br> Retningslinjen anbefaler et basisprogram med helsekontroller for å forebygge sykdom og identifisere risiko. Retningslinjens anbefalinger gjelder for friske gravide. Kvinner med risikosvangerskap henvises til gynekolog, fødepoliklinikk i spesialisthelsetjenesten eller annen relevant kompetanse. Oppfølging av gravide med risikosvangerskap eller spørsmål om komplikasjoner omfattes ikke av denne retningslinjen.<br> <br> Retningslinjen og helsekort for gravide utfyller hverandre og må sees i sammenheng for en helhetlig oppfølging i svangerskapet. <br> <br> Retningslinjen setter en standard for et faglig forsvarlig tilbud til gravide uten komplikasjoner og risiko. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende. Dersom helsepersonell velger tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer, skal dette dokumenteres i pasientens journal ifølge <a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/%c2%a78">pasientjournalforskriften § 8 h (lovdata.no)</a>.<br> <br> Anbefalingene skal bidra til: <ul style="margin-left:40px;"> <li>gravide opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som helhetlig og trygg</li> <li>et faglig forsvarlig tilbud til gravide</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> <li>helhetlige pasientforløp</li> </ul> <br> <strong>Målgrupper</strong><br> Retningslinjen er utarbeidet for helsepersonell i svangerskapsomsorgen som tilbyr tjenester til gravide, samt for gravide og deres familie. Den kommunale svangerskaps- og barselomsorgstjenesten utøves av fastleger og jordmødre og helsesøstre i deler av barselomsorgen. Den gjelder også helsepersonell som yter svangerskapsomsorg til gravide i privat virksomhet.<br> <br> Andre målgrupper kan være institusjoner og fagpersoner som for eksempel utdanningsinstitusjoner, barnevern, psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, frisklivssentraler og andre som yter tjenester til gravide.<br> <br> <strong>Arbeidsprosess og metode</strong><br> Retningslinjen inneholder ingen nye faglige anbefalinger. Mandatet for arbeidet har vært å vurdere kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene, redigere og utarbeide kortfattede tekster for tilpasning til web-format. Det har vært samarbeid med Folkehelseinstituttet om smittevern i svangerskapsomsorgen. Det ikke er gjennomført nye faglige utredninger med søk etter forskningsdokumentasjon. Retningslinjens innhold bygger på tidligere kunnskapsgrunnlag som er videreført, samlet og forenklet. På denne bakgrunn er det ikke satt ned en ekstern arbeidsgruppe med fagpersoner og brukere av svangerskapsomsorgen. <br> <br> Denne versjonen inkluderer relevante anbefalinger fra allererede publiserte produkter. I utarbeidelsesprosessene har det vært tilknyttet arbeidsarbeidsgrupper: <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsekort-for-gravide-kontinuasjonsark-veileder-og-plastlomme">Helsekort for gravide med veileder for utfylling inkludert ny symfyse-fundus-kurve (2015) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/index.php?action=showtopic&topic=FhaQ5szT&j=1">Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Asymtomatisk bakteriuri (2012) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-hvordan-avdekke-vold">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen - hvordan avdekke vold? (2014) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/overtidige-svangerskap">Overtid i svangerskapet (2012/14) (helsedirektoratet.no)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/nyheter/ny-rutine-for-rhd-typing-i-svangerskap">RhD-testing av gravide og profylakse til kvinner med Rh-positivt foster (2017) (helsedirektoratet.no)</a></li> </ul> <br> Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 fra 2005 var utarbeidet etter en enhetlig metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, tverrfaglighet, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon og erfaring fra praksis. Den britiske retningslinjen "Antenatel care - routine care for the healthy pregnant woman" (2003) fra National Institute for Clinical Exellense (NICE) ble benyttet som grunnlag for de norske retningslinjene, med  visse tilpasninger. Den britiske retningslinjen er oppdatert. Den foreliggende versjon av svangerskapsomsorgen følger fortsatt i stor grad den britiske; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg62">Antenatel care - routine care for the healthy pregnant woman (nice.org.uk)</a> . Anbefalingene er også i overensstemmelse med <a href="http://www.who.int/reproductivehealth/publications/maternal_perinatal_health/anc-positive-pregnancy-experience/en/">WHO recommendations on antenatal care for a positive pregnancy experience (who.org)</a>, den danske <a href="https://www.sst.dk/da/sundhed/~/media/D76304BDB11F48BBB1E83CBC8E0AD85B.ashx">Anbefalinger for svangreomsorgen (sundhedsstyrelsen.dk) </a>og den svenske rapporten utarbeidet av gynekologer og jordmødre: <a href="http://www.barnmorskeforbundet.se/wp-content/uploads/2016/12/Modrahalsovard-Sexuell-och-Reproduktiv-Halsa-2016-Rev.-Bla-Bok.pdf">Mödrahälsovård, Sexuell och Reproduktiv Hälsa (barnmorskeforbundet.se)</a>.<br> <br> ​Helsepersonell i svangerskapsomsorgen følger anbefalingene i stor grad, tjenesten har en sterk tradisjon og de fleste gravide slutter opp om tilbudet. På denne bakgrunn er det valgt å formidle færre faglige anbefalinger. Det er valgt å vise til helsekort for gravide som konkretiserer tiltakene i konsultasjonene. Etterlevelsen av anbefalingene viser seg hvorvidt helsepersonell dokumenterer resutater av konsultasjonene i helsekort for gravide. <br> <br> <strong>Merking av anbefalinger</strong><br> Anbefalinge<s>r</s>ne er merket som sterke eller svake. I sterke anbefalinger benyttes hjelpeverbene «bør» eller «anbefales». En sterk anbefaling indikerer at det er klart at fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen. I svake anbefalinger benyttes «kan» og «foreslås». En svak anbefaling indikerer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere, og at helse- og omsorgspersonell må vurdere sammen med brukeren/pasienten om hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon. Det tas implisitt hensyn til den enkeltes verdier og preferanse. Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som i hovedsak er begrunnet ut fra gjeldende lov, forskrifter og faglig forsvarlighet. Disse er merket «Krav i lov eller forskrift».<br> <br> <strong>Organisering</strong><br> Arbeidet har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet fra mars 2017. Arbeidsgruppen har hatt en bred representasjon fra ulike divisjoner og avdelinger i direktoratet. Medlemmene i denne gruppen har hatt ansvar for å utarbeide enkle og korte tekster. <br> <br> <strong>Videreført fra forrige versjon</strong><br> Det viktigste er en svangerskapsomsorg som fortsatt er preget av helhet og kontinuitet med forutsigbare pasientforløp. Utover basisprogrammet med åtte konsultasjoner, bør tjenesten være behovsprøvd slik at kvinner får tilbud om individuell og målrettet oppfølging når det er behov for det. Oppfølging og faglig vurdering gjøres av fastlege, jordmor og/eller personell med annen kompetanse i et samarbeid. <br> <br> Kvinnen og hennes partner skal vite hvem som har ansvar for henne i svangerskap, fødsel og barseltid, og hvem de kan kontakte når det oppstår behov for hjelp.<br> <br> <strong>Nytt i denne versjonen</strong><br> Retningslinjen er mindre detaljert, med færre anbefalinger. Det er større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. Det er anbefalt veiledning og oppfølging i svangerskapet til de som trenger det. På denne bakgrunn er det er ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon. Fastlege/jordmor bør derfor tilby første konsultasjon innen en uke etter at gravide har tatt kontakt med legekontor eller helsestasjon.<br> <br> Retningslinjen har lagt <a href="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nye-nordiske-ernaeringsanbefalinger-e-bok-e-kapitler-paa-nettet-naa">Nye Nordiske ernæringsanbefalinger (norden.se) </a>til grunn for anbefalinger om ernæring og fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det anbefaling om jerntilskudd etter måling av serumferritin.<span style="color:#FFFF00;"> </span><br> <br> Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (2017) er inkludert og flere kvinner vil få tilbud om glukosebelastning for å avdekke svangerskapsdiabetes ettersom førstegangsgravide eldre enn 25 år er vurdert som en risikogruppe. For å avdekke udiagnostisert diabetes/hyperglykemi bør gravide bli tilbudt en langtidsprøve av glykosylert hemoglobin A (HbA1c) tidlig i svangerskapet. <br> <br> I tråd med retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2005 spør helsepersonell gravide om de kjenner fosteraktivitet. Det er nå presisert at helsepersonell bør informere den gravide om fosteraktiviteten.<br> <br> Når det gjelder pasientrettet informasjon henvises det til <a href="https://helsenorge.no/">www.helsenorge.no</a>/horinger/svangerskapsomsorgen/seksjon?Tittel=overtidig-svangerskap-20014700