Sosiale medier er en god måte å skape kontakt på, og som etterspørres blant ungdom. Det kan være et godt supplement til annen kommunikasjon, men videre dialog og helsehjelp må fremdeles gis gjennom konsultasjoner eller samtaler. Det er også viktig at den enkelte kommune gjør en risikovurdering rundt hvilke kanaler de mener er akseptable å kommunisere gjennom. Helsesøstre som ønsker å benytte sosiale medier for å kommunisere med ungdom, må gjøre det i samråd med kommuneledelsen etter en vurdering av kapasitet og behovet i lokalområdet.

Taushetsplikten gjelder også i sosiale medier

Informasjonen du får fra ungdom på sosiale medier skal du behandle som taushetsbelagt informasjon. Ikke publiser helse- og personopplysninger uten samtykke fra den opplysningene gjelder, og pass på at du ikke legger ut bilder/videoer der personer kan bli identifisert. Selv om du har fått samtykke, bør hovedregelen være å ikke publisere ungdommenes historier, opplysninger eller bilder/videoer, selv i anonymisert form.

Sosiale medier er ikke egnet til å yte helsehjelp

Dersom ungdommen har behov for helsehjelp, må du oppfordre vedkommende til å ta kontakt med deg, fastlegen eller helsepersonell på skolen eller helsestasjon for ungdom for å få hjelp. Det er viktig å henvise til et konkret, godt hjelpeapparat dersom det finnes. Du finner god oversikt over hjelpetjenester på ung.no/hjelp.

På sosiale medier skal du kun gi generelle råd og generell veiledning som ikke har karakter av å være behandling. Rådene du gir må kunne gjelde for en større gruppe mennesker enn bare den enkelte ungdommen, for eksempel at ungdom bør teste seg for seksuelt overførbare infeksjoner dersom de har hatt ubeskyttet sex.

Husk at selv om du gir generelle råd som ikke anses som helsehjelp, må rådene og veiledningen du gir være faglig forsvarlige. Sjekk at det du skriver er faglig korrekt, er tilpasset ungdommen og ikke kan misforstås. Når du skriver til ungdom bør du skrive det viktigste budskapet først. Ungdommene vil ikke alltid lese hele teksten.

Personvern ved bruk av sosiale medier

Sosiale medier er ikke en sikker kanal. Plattformene og innholdet eies ikke av den som oppretter en konto/profil. Sensitive personopplysninger skal derfor ikke behandles i sosiale media. Informer ungdommer om at dersom de er i tvil om opplysningene er sensitive, bør de unngå å skrive dem. Det er bedre å skrive litt for lite, enn litt for mye.  Oppfordre ungdommen til å komme innom helsesøster for en prat i stedet.

Sørg for at ledelsen i kommunen godkjenner at du benytter sosiale medier. Alle plattformer til bruk for kommunikasjon skal være risikovurdert og besluttet av kommuneledelsen som skal ha akseptert eventuell restrisiko. En del av risikovurderingen innebærer å gjennomgå innstillingene og lære om/hvordan man kan moderere, slette eller stenge for kommentarer og meldinger.

For å ivareta personvernet, må du følge noen kjøreregler: 

  • Sensitive personopplysninger skal ikke lagres/sendes i sosiale medium
  • Hvis mulig, slett eventuelle personopplysninger du mottar, og gi tilbakemelding om at disse er slettet
  • Ta kontakt med personvernombudet i kommunen for samråd
  • Lag en personvernerklæring som er lett tilgjengelig, i et klart og tydelig språk

Informer også gjerne ungdommene om reglene for deling av bilder på nett – blant annet at det ikke er tillatt å legge ut bilder av andre på nett uten deres samtykke. Det er også straffbart å oppbevare seksualiserende bilder av andre barn/ungdom under 18 år, se straffeloven § 311.

Meldeplikt til barnevernet gjelder også i sosiale medier

Dersom ungdommen forteller deg ting i sosiale medier som gjør deg bekymret, bør du oppfordre ungdommen til å oppsøke deg, lærer, helsepersonell på skolen eller helsestasjon for ungdom, eller noen andre voksne. Ungdommen kan også ringe alarmtelefonen på telefon 116 111, eller ta kontakt med barnevernet der vedkommende bor. Se Bufdirs nettsider for oversikt over hvor ungdom kan få hjelp.

Du skal varsle barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Se kommentarer til helsepersonelloven § 33. Opplysningsplikten til barneverntjenesten går foran taushetsplikten. Det er ikke brudd på taushetsplikten selv om det i ettertid skulle vise seg at situasjonen var mindre alvorlig enn du antok og bekymringsmeldingen ikke blir fulgt opp av barneverntjenesten.

Dersom du vet hvem ungdommen er, skal du sende bekymringsmelding etter vanlige rutiner for dette. Se Bufdirs nettsider og kapittelet om opplysningsplikt i nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Det er ikke mulig å melde til barnevernet dersom ungdommen er anonym. Det er da særlig viktig at du oppfordrer ungdommen til å oppsøke lærer, helsepersonell på skolen eller helsestasjon for ungdom, eller noen andre voksne som kan hjelpe. Ved fare for alvorlig skade på person eller eiendom, skal du ta kontakt med Kripos (se neste råd om varslingsplikt til politi/kripos).

Hvis ungdommen forteller om ting som gir grunn til å varsle barneverntjenesten, skal du opplyse ungdommen om at slik melding vil bli gitt. Involver ungdommen så mye som mulig slik at vedkommende får eierskap til prosessen. Du bør informere ungdommen om at når barneverntjenesten får melding vil de følge opp med en undersøkelse av saken, dersom de vurderer at det er behov for det. Hensikten med slik undersøkelse er å avklare om, og eventuelt hvordan ungdommen og familien kan få hjelp. Ungdommen bør informeres om at foreldrene som hovedregel vil bli involvert i undersøkelsen og i det videre samarbeidet med barnevernet. Dersom ungdommen ikke ønsker at barneverntjenesten involveres, må du vurdere om bekymringens karakter tilsier at det likevel foreligger en plikt til å melde jf. helsepersonelloven § 33.

Varslingsplikt til politi/Kripos gjelder også i sosiale medier

Du skal varsle politi og brannvesen dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Se kommentarer til helsepersonelloven § 31.

Dersom du vet hvem ungdommen er, skal du kontakte politidistriktet der han eller hun bor, på telefon 02800 eller 112 (ved akutt fare for liv og helse). Opplys om hvem som ringer, hvem det gjelder og hva det gjelder.

Dersom ungdommen er anonym, skal du melde fra til Kripos. Ved akutt fare for liv og helse skal du ringe 112. Prøv å sikre og oversende all tilgjengelig informasjon. Følgende informasjon er viktig dersom du har den tilgjengelig:

  • når informasjonen kom inn
  • hvem som var mottaker
  • informasjon om ungdommen:
    • navn
    • brukernavn
    • telefonnummer
    • bosted
    • alder
    • skole
    • etnisitet
    • eventuelt IP-adresse m. m.

Ved ny kontakt med ungdommen er det viktig at du sier ifra til politiet.

Enhver har plikt til å hindre at straffbare handlinger blir begått, jf. straffeloven § 196. Avvergingsplikten gjelder for bestemte forbrytelser og når handlingen fortsatt kan avverges. Se kapittel om avvergingsplikt i retningslinjen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Hvis ungdommen har opplevd noe kriminelt, bør du oppmuntre vedkommende til å kontakte politiet på telefon 02800 eller møte opp i publikumsvakten på politistasjonen. Dersom ungdommen blir kalt inn til avhør, kan han eller hun ha med seg en støtteperson.

Dersom ungdommen er redd for at foreldrene skal få vite om en eventuell anmeldelse, kan du orientere om at ungdom som er 15 år og eldre kan be om at politiet ikke informerer foreldrene. Du bør også informere om at etterforskning og behandling av saker kan ta noe tid hos politiet, og henvise ungdommen til andre hjelpetjenester – du finner en god oversikt på ung.no/hjelp.

Ta kontakt med Kripos hvis du mottar trusler gjennom sosiale medier

Ta kontakt med Kripos dersom du har mottatt trusler mot deg selv eller andre. Prøv å sikre og oversende all tilgjengelig informasjon. Følgende informasjon er viktig dersom du har den tilgjengelig:

  • når informasjonen kom inn
  • hvem som var mottaker
  • informasjon om ungdommen:
    • navn
    • brukernavn
    • telefonnummer
    • bosted
    • alder
    • skole
    • etnisitet
    • eventuelt IP-adresse m. m. 

Ved ny kontakt med ungdommen er det viktig at du sier ifra til politiet.

Praktiske tips fra helsesøstre som benytter sosiale medier

I desember 2017 gjennomførte Helsedirektoratet en undersøkelse som ble besvart av 627 helsesøstre fra skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Hovedfunnene er følgende:

  • 1 av 2 respondenter benytter seg av sosiale medier og andre digitale kanaler for å kommunisere med ungdom
  • 4 av 5 respondenter rapporterer om hovedsakelig positive erfaringer med sosiale medier og andre digitale kanaler
  • 3 av 4 respondenter rapporterer om økt besøk i tjenesten etter at de tok i bruk sosiale medier og andre digitale kanaler

Gjennom undersøkelsen og ulike innspillsmøter har helsesøstre som bruker sosiale medier kommet med noen praktiske tips til andre som ønsker å begynne med det.

A: Hva kan du bruke sosiale medier til?

Bruk sosiale medier som en portal for å sluse ungdommene inn på kontoret, som støtte i undervisningen, eller for å gi informasjon om når du er tilstede, om gode informasjonskilder, nyttige organisasjoner og tjenester som du samarbeider med.

Vær tydelig overfor dine brukere om hva du kan gi svar på digitalt og hva de må ta opp i en konsultasjon/samtale. Reflekter rundt egen praksis og vurder om noe bør endres.

B: Hvordan sette i gang?

Hør gjerne om andres erfaringer og samarbeid med skolen eller andre helse- og sosialtjenester. Avtal med din leder at du tar i bruk sosiale medier. Du kan sette sosiale medier inn i tjenestens virksomhetsplan og eventuelt i kommunens kommunikasjonsplan.

Lag egne jobbkontoer hvor du har tydelige "åpningstider" og logger ut på slutten av arbeidsdagen. Husk at opprettede kontoer må vedlikeholdes. Bli kjent med innstillingene i sosiale medier og apper slik at du har kontroll over hvordan tjenesten fungerer.

C: Hvordan få følgere?

Informer gjerne lærere og ledelse på skolen. Gå rundt i klassene og informer kort om at du er på sosiale medier og hva ungdommene kan bruke tjenesten til og ikke. Heng opp en lapp med informasjon om dine kontoer på sosiale medier i klasserommene og på din kontordør. Reklamer eventuelt for tjenesten innen egen organisasjon og tilbud i lokalsamfunnet som helsestasjon for ungdom, ungdomsklubben, familievernkontoret, fastlegen, NAV kontor, osv.

D: Hvordan lage godt innhold?

Undersøk ditt lokalmiljø og spør ungdom i din målgruppe om hvilke sosiale medier de foretrekker og hva de trenger informasjon om. Sett av tid til å legge ut noe jevnlig, for eksempel et par ganger i uken. Snakk gjerne om ting som skjer i lokalsamfunnet eller i media. Ha litt variasjon i temaene og budskapene.


Du trenger ikke nødvendigvis å lage lange infovideoer og drive utstrakt svartjeneste på sosiale media. Gi nyttig informasjon om når du er til stede og hvilke tema ungdommene kan komme til deg med. Vær deg selv. Vær voksen, men bruk enkelt språk som ungdommene forstår.

E: Hvordan håndtere bekymringsfulle meldinger

Vis at du er trygg og tilgjengelig. Vær ungdommenes støtte, ta deres perspektiv og gjør dem bevisste på hvilke ressurspersoner de har i eget liv og hvem de kan snakke med. Involver ungdommen i prosessen dersom du skal varsle videre om situasjonen. Gi dem mulighet til å eie prosessen og utvikle en følelse av mestring.



Sist faglig oppdatert: 19. mars 2018