​​​​​​​​​Kunnskapsgrunnlag​

Helsekonsekvenser av tobakksbruk er et samfunnsproblem som det er mulig å gjøre noe med. Konsekvensene av røyking bæres i stor grad av kommunen og av kommunens befolkning. Forebygging av røykestart og arbeid med røykeslutt kan gi en gevinst for både kommunen og innbyggerne gjennom å forebygge sykdom og sykefravær, få flere gode leveår og en friskere gruppe hjemmeboende eldre.

En røykfri befolkning er en friskere befolkning

Røyking øker risikoen for helseskader (helsenorge.no) som hjerte- og karsykdommer, luftveissykdommer (kols), samt lungekreft og andre krefttyper. Folkehelseinstituttet har beregnet at omkring 6 300 personer i Norge hvert år dør av sykdommer forårsaket av røyking (fhi.no, PDF). Risikoen for sykdom reduseres umiddelbart etter røykeslutt og fortsetter å synke for hvert år man er røykfri (helsenorge.no).

Røyking og snusbruk i graviditeten (helsenorge.no) øker risikoen for blant annet lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og dødfødsel.

Helsedirektoratet anslår at samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til røyking i Norge utgjør åtte eller 80 milliarder kroner per år, avhengig av om man bare legger til grunn kostnader for helsevesenet eller også kostnader for samfunnet som helhet.

​Store sosiale helseforskjeller som skyldes røyking

Røyking er kanskje den enkeltfaktoren som i størst grad påvirker de sosiale forskjellene i sykelighet og dødelighet. Personer med kort utdanning begynner tidligere å røyke, er utsatt for mer passiv røyking og slutter i mindre grad enn de med lengre utdanning. Det er om lag fire ganger så mange som røyker daglig blant dem med ungdomsskoleutdanning i forhold til dem med høy utdanning.

Har kommunen store forskjeller i levealder mellom utdanningsgruppene, kan man prøve å redusere andelen som røyker, spesielt i gruppene med lav utdanning. Kommunene kan finne forskjellen i forventet levealder mellom ulike utdanningsgrupper i kommunens folkehelseprofil (fhi.no).

​Forebygging rettet mot individer/grupper eller systemet

Forebyggende tiltak kan rettes mot grupper med særlig høy risiko eller mot befolkningen som helhet. Ofte vil tiltak som rettes mot hele befolkningen gi større gevinst totalt sett enn tiltak for grupper med særlig høy risiko, rett og slett fordi de treffer flere. Men det ene trenger ikke å utelukke det andre, tvert imot kan brede og smale tiltak utfylle hverandre. Eksempelvis kan et samfunnstiltak som røykeforbud føre til at mange ønsker å slutte, men trenger kanskje hjelp i helsetjenesten eller lokalsamfunnet.

Hvor mange røyker i fylket, og hvor mange dør av det?

Det er 12 prosent av den voksne befolkningen som røyker daglig (2016). Det er flest blant dem mellom 45 og 64 år og færrest blant de yngste. Det er omtrent ingen forskjell på menn og kvinner.

Mange slutter å røyke når de blir gravide, men det er fortsatt for mange som fortsetter. Dette er en gruppe som nås best gjennom de kommunale tjenestene. Tall for røyking blant gravide finnes i kommunens folkehelseprofil (fhi.no).

Det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder røyking, men det har vært en betydelig nedgang de siste 10–15 årene i alle fylkene. Lag egne, tilpassede fylkesoversikter over røyking i statistikkbanken på ssb.no.

Fylke ​Andel som røyker daglig % Antall som røyker daglig (15+ år)​ Estimert antall dødsfall årlig pga. røyking​ [1]
​Østfold​1843 150​474
​Akershus​1047 763​524
​Oslo ​11 60 119660
​Hedmark​16 26 328​289
Oppland​​12 19 039​209
​Buskerud​15 34 271​376
​Vestfold​15 30 419​334
​Telemark ​17 24 475​269
​Aust-Agder​13 12 304​135
​Vest-Agder​13 19 223211
​Rogaland​15 56 380​619
​Hordaland 13 54 727​601
​Sogn og Fjordane​13 11 654​128
​Møre og Romsdal​12 26 148287
​Sør-Trøndelag​11 28 411312
​Nord-Trøndelag​14 15 658172
​Nordland14 28 188​309
​Troms​15 20 448​224
​Finnmark​19 11 969​131
Tabell: Fylkesvis fordeling av andel og antall som røyker daglig (2012–2016) og antall dødsfall som skyldes røyking (2015).
[1] Estimert antall dødsfall fra Sykdomsbyrde i Norge 2015 (fhi.no, PDF) og fordelt etter estimert antall røykere. Tallene er ikke nøyaktige, men kan gi pekepinn på omtrentlig størrelsesforhold.

Snus vanligere blant unge enn røyking

Andelen som bruker snus har steget betydelig de senere årene, og aller mest blant unge. Totalt i befolkningen er det 10 prosent som bruker snus daglig, og det er stor forskjell på menn og kvinner. Blant menn er det 13 prosent, og blant kvinner 7 prosent (2016). Det er også noen forskjeller mellom fylkene, mens utdanning ikke ser ut til å bety noe særlig for hvem som snuser og ikke.

Fylke ​Andel som snuser daglig % Antall som snuser daglig (15+ år)​
​Østfold1024 404
​Akershus838 115
​Oslo 1263 016
​Hedmark​1015 797
Oppland​1117 087
​Buskerud919 832
​Vestfold918 941
​Telemark 68 840
​Aust-Agder8​7 524
​Vest-Agder710 765
​Rogaland29 355
​Hordaland 1145 845
​Sogn og Fjordane76 508
​Møre og Romsdal816 538
​Sør-Trøndelag1231 898
​Nord-Trøndelag1516 732
​Nordland1223 758
​Troms1013 264
​Finnmark137 957
Tabell: Fylkesvis fordeling av andel og antall som bruker snus daglig (2012–2016).

​Hva kan kommunene oppnå? 

Kommunens innsats mot røyking kan redusere forekomsten av flere sykdommer, som hjerte- og karsykdom, kols og kreft. Risikoen for sykdom reduseres umiddelbart etter røykeslutt og fortsetter å synke for hvert år man er røykfri (helsenorge.no).

En gevinst for både kommunen og innbyggerne er muligheten for redusert sykefravær. På lengre sikt kan man forebygge sykdom, få flere gode leveår og en friskere gruppe hjemmeboende eldre.

​Tiltak og virkemidler

De viktigste målene for det tobakksforebyggende arbeidet er å:

  • ​unngå at unge begynner å røyke eller snuse
  • motivere og tilby hjelp til snus- og røykeslutt
  • beskytte befolkningen og samfunnet mot tobakksskadene

​Norge har tradisjonelt mange nasjonale tiltak på tobakksområdet, som lovgivning, avgifter og kampanjer. Men selv om tiltakene er sentraliserte, vil lokal oppfølging være nødvendig og gjøre dem sterkere. Det kan dreie seg om tilsyn, tobakksavvenningstiltak eller forebygging blant barn og unge. Kommunene oppnår på sin side færre håndhevingsproblemer av regler og friskere innbyggere.

Kommunens virkemidler og handlingsrom

Kommunene har mange virkemidler innen tobakksområdet både som eier, myndighet og tjenesteyter. Virkemidlene kan grovt sett deles i fire kategorier, basert på kommunen som:

  • barnehage- og skoleeier
  • plan- og folkehelsemyndighet i det tverrsektorielle arbeidet
  • arbeidsgiver
  • tjenesteyter og tilbyder av velferdstjenester

Kommunen som barnehage- og skoleeier

Tobakksfri oppvekst (barnehage og skole)

Et godt fungerende skolemiljø kan påvirke en rekke beskyttende faktorer på individ- og gruppenivå, det være seg læring av sosial kompetanse, evne til å motstå gruppepress, god selvtillit og kunnskaper om risiko og skadevirkninger.

Skolenes overholdelse av røykeloven beskytter barn og unge mot tobakk og press. Hver skole bør ha sin egen policy for gjennomføring av lovbestemmelsen om tobakksfri skoletid. Kreftforeningen har laget elevoppgaver og tips til å lage skolens egen tobakkspolicy (kreftforeningen.no).

Ansatte i barnehager og skoler kan ikke bruke tobakk når de er på jobb. Kommunen bør derfor legge til rette for at ansattes eventuelle tobakksbruk ikke påvirker barna. Hjelp til snus-/røykeslutt er et viktig tiltak både for ansatte og elever. Tannhelsetjenesten og skolehelsetjenesten er viktige samarbeidspartnere i tillegg til øvrig sluttetilbud. Helsedirektoratet har verktøy og tips til hjelp for dem som vil slutte å røyke eller snuse (helsenorge.no).

Forebyggingsprogram i skolen – FRI

Skoleprogrammet FRI er det best evaluerte programmet mot tobakk på ungdomsskolen (fristedet.no), og anbefales av skole- og helsemyndigheter. Programmet gir best effekt om en involverer hele skolen og foresatte.

FRI handler om mestring, selvstendighet og trening i det å ta egne valg. Egenrefleksjon og erfaringsbasert læring er noe av styrken til FRI. Tema i programmet er tobakk, men en kan bruke metodene en lærer seg, til å sette grenser i forhold til andre livsstilsområder. Snus har de senere årene fått en stadig større plass i programmet. Programmet kommer i ny heldigital versjon høsten 2017.

En del skoler underviser samtidig om rus og tobakk. Det er utarbeidet støttemateriell kalt Rusmiddelforebyggende arbeid i skolen med forslag til læringsaktiviteter (forebygging.no).

Kommunen kan:

  • følge opp barnehager og skoler for å forsikre om at røykeloven overholdes
  • tilby ansatte i skoler og barnehager hjelp til å slutte med røyk eller snus
  • oppfordre ungdomsskolene til å delta i skoleprogrammet FRI

Kommunen som arbeidsgiver og virksomhetseier

Kommunen kan som arbeidsgiver og virksomhetseier forby tobakksbruk i sine virksomheter. Forbud mot røyking (eventuelt også snusbruk) i arbeidstiden er et eksempel på hva som hører inn under den kommunale styringsretten.

Kommunenes styringsrett rundt røyking og snusbruk

Det finnes muligheter og rettigheter innenfor lovverket til å ha røykfri arbeidsplass/kommune. KS Advokatene gjorde i mars 2010 en utredning av arbeidsgivers styringsrett og forbud mot røyking i arbeidstiden (vikna.kommune.no, pdf), etter en henvendelse fra Sogn og Fjordane fylkeskommune. KS Advokatene konkluderte som følger: 

«Arbeidsgiver kan i medhold av styringsretten og andre kompetansegrunnlag i stor grad forby tobakksrøyking i arbeidstiden. Kommuner og fylkeskommuner må kunne fastsette røykeforbud i arbeidstiden for stillinger som er særlig holdningsskapende. Det må for eksempel kunne stilles et slikt krav til ledere i helseinstitusjoner, lærere i grunnskolen og videregående skole under henvisning til at de er rollemodeller for ansatte, pasienter og elever. Arbeidsgivers styringsrett gir etter gjeldene rett i dag neppe tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for fylkeskommunen til å vedta et generelt røykeforbud som gjelder i hele arbeidstiden – uten hensyn til hvor arbeidstakeren oppholder seg.»

I etterkant av utredningen har KS Advokatene gjennomført en vurdering rundt arbeidsgivers styringsrett og bruk av snus blant ansatte. Ifølge KS Advokatene vil arbeidsgivers styringsrett sannsynligvis ha en mindre inngripende effekt på snusing sammenlignet med røyking. Bruk av snus er generelt forbundet med færre skadevirkninger og mindre effekt på det allmenne miljø. Det eksisterer heller ikke de samme lovmessige restriksjonene på bruk av snus. På den annen side, så mener KS Advokatene at rollemodellargumentet også er relevant i forhold til snus.

Innføring av tobakksfri kommune


Innføring av tobakksfri kommune kan i utgangspunktet gjøres av rådmann og trenger ikke politisk vedtak. Men en bred beslutningsprosess med involvering av tillitsvalgte/ansatte og politisk behandling gjør at flere blir hørt og gir bedre eierskap til prosessen. Det øker muligheten for at vedtaket blir tatt godt imot.

Vanlige begrunnelser for slik regulering av bruk av tobakk er:

  • hensynet til medarbeidernes helse
  • hensynet til kommunens tjenestemottakere
  • kommuneansattes funksjon som rollemodeller
  • ønsket om å være en helsefremmende virksomhet
  • redusert sykefravær
  • økt produktivitet

Det bør vurderes om forbudet skal gjelde både røyking og snusbruk, og om forbudet skal gjelde i hele arbeidstiden eller bare på kommunens eiendom. Forbud mot tobakk på arbeidsplassen kan i tillegg gjøre det lettere for arbeidstakerne å lykkes med egen snus- eller røykeslutt. Kommunen bør vurdere å tilby de ansatte snus- eller røykesluttkurs, for eksempel gjennom samarbeid med frisklivssentralen.

Kommunen kan:

  • forby røyking (eventuelt også snusbruk) i sine virksomheter og/eller i arbeidstiden
  • tilby kommunens ansatte hjelp til å slutte med røyk eller snus


Kommunen som plan- og folkehelsemyndighet i det tverrsektorielle arbeidet

Tobakksfritt kulturliv/idrett/fritidsmiljø

Det kan være forskjellige eiere av ulike kultur- idretts- og fritidsarenaer. Kommunen eller eieren kan gjennom sin styringsrett innføre forbud mot tobakksbruk på sin arena. Typiske arenaer hvor barn ferdes, gjerne i følge med foreldre/voksne, bør innføre røykfrihet. For eksempel er dyrehagen i Kristiansand og fornøyelsesparken Tusenfryd røykfrie. Musikkfestivalen i Oslo for barn, Miniøya, er snus- og røykfri.

Spesielt viktig er det at idretten og idrettsarrangementer går foran med de gode eksemplene. Norges Idrettsforbund har laget retningslinjer for røyk og snus (idrettsforbundet.no)  som blant annet trekker fram røyk- og snusfritt idrettsmiljø og informasjon om de skadevirkninger røyk og snus har på prestasjonsevne og helse. Det bør som prinsipp være tobakksfritt på sidelinja i idrettsarrangementer for ungdom, slik som f.eks. Norway Cup i fotball.

Kommunen kan

  • forby røyking (eventuelt også snusbruk) på arenaer hvor barn ferdes
  • fremme og følge Idrettsforbundets retningslinjer om røyk og snus

Kommunen som tjenesteyter og tilbyder av velferdstjenester

Helsetjenesten

Helsestasjoner kommer i kontakt med gravide og småbarnsforeldre, og kan gi hjelp til snus- og røykeslutt. Tobakksavvenningsarbeidet ved helsestasjonen bør omfatte:

  • Informasjonstiltak ved hjemmebesøk etter fødsel og ved oppfølging av barnet på helsestasjonen (helsesøster, lege, fysioterapeut)

  • Minimal intervensjon:
    1. Røyker/snuser du?
    2. Hva tenker du om det?
    3. Jeg vil anbefale deg å slutte, og jeg kan hjelpe deg.
  • Informasjon om appen Slutta og de øvrige hjelpesidene i snus- og røykeslutt (helsenorge.no).
  • Tilbud om veiledning/kurs i snus- og røykeslutt til gravide, kommende foreldre og småbarnsforeldre.

Frisklivssentralen er en kommunal tjeneste for personer som trenger hjelp til å endre levevaner. Frisklivssentraler tilbyr individuell og/eller gruppebasert veiledning i snus- eller røykeslutt.

Kommuner som ikke kan etablere egen frisklivstjeneste, bør se på muligheten for å inngå interkommunale samarbeid. Det er en målsetning at det skal finnes kommunale eller interkommunale frisklivstilbud til hele befolkningen.

Skolehelsetjenesten skal bidra til å styrke barn og ungdoms evne og mulighet til å ta gode valg for egen helse. Det innebærer at skolehelsetjenesten har en pådriverrolle og bør bidra i skolens helseundervisning. I skoleprogrammet FRI for ungdomsskolen er det flere leksjoner som er tilpasset og laget for skolehelsetjenesten (fristedet.no).

Fastlegen er en viktig aktør i det forebyggende arbeidet. Som en del av innsatsen rettet mot snus- og røykeslutt, bør fastlegen utføre minimal intervensjon overfor aktuelle pasienter. Kommunen bør etterspørre og oppfordre fastlegene til å gjennomføre minimal intervensjon. Det finnes retningslinjer for røykeavvenning.

Utsatte grupper

Noen kommer i mindre grad enn andre i kontakt med forebyggende tiltak, f.eks. fordi de ikke er i arbeid eller ikke selv oppsøker hjelp. Mange er imidlertid i kontakt med fastlegen sin iblant. Også NAV kan være en arena for forebyggende tiltak eller for å markedsføre hjelpetiltak.

Kommunen kan

  • gjennomføre tobakksavvenningstiltak i helsestasjonen og frisklivssentralen
  • inkludere skolehelsetjenesten i skolens helseundervisning
  • bidra til at fastlegene bruker retningslinjer for røykeavvenning

Eksempler

​​En rekke kommuner har de senere årene erklært seg som røykfrie kommuner. Her er det noen eksempler på kommuner som har gjennomført dette. 

  • Nittedal kommune i Akershus opplyser at fra 1. august 2017 skal de ansatte være røykfrie i arbeidstida – og tobakksfrie i møte med brukerne

​Ved å søke på nett på ordene «røykfri kommune», «tobakksfri kommune» eller lignende kan man lett finne saksdokumenter som vil kunne være nyttige å lese hvis man selv er i planleggingsfasen for å innføre røyk-/tobakksfri kommune.

Det kan også være nyttig å se til nettverket Sunne kommuner (sunnekommuner.no).

Regelverk​ – tobakksskadeloven

​Relevante regler for kommunene

Tobakksskadelovens kapittel 5 (røykeloven) (lovdata.no):

§ 25. Røykeforbud i lokaler og transportmidler
§ 26. Tobakksforbud i barnehager
§ 27. Tobakksforbud på skoler og i skoletiden
§ 28. Vern av barn mot passiv røyking
§ 29. Tilsyn med tobakksforbudene

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. (lovdata.no):

§ 18. Røyking

Tilsyn med røykeloven

Vernet mot passiv røyking er regulert i den såkalte «røykeloven» som omtales i egen artikkel. Fra 1. juli 2017 omfatter røykeforbudet også damping eller bruk av e-sigaretter.

Det er hovedsakelig kommunen som skal føre tilsyn med at reglene (§§ 25, 26 og 27) overholdes. Dreier det seg om arbeidslokaler, føres tilsynet, med noen unntak, av Arbeidstilsynet. 

​Hjemmetjenesten og røyking

I hjemmetjenesten kan det oppstå et motsetningsforhold mellom arbeidstakerens rett til et røykfritt arbeidsmiljø og brukerens rett til omsorg/tjenester i det private hjem. Begge hensynene må ivaretas parallelt, og det påligger arbeidsgiver å komme frem til løsninger som gjør at kommunen kan ivareta sine plikter både overfor arbeidstakere og brukere av hjemmetjenesten. 

Eksempelvis kan det tilpasses hvilke arbeidstakere som jobber hvor, og man kan gå i dialog med brukeren om tilrettelegging gjennom utlufting eller lignende. Det er viktig at det utvises skjønn i forhold til eventuelle konfliktsituasjoner. Arbeidsgiver må forsøke å løse situasjonen slik at den enkelte arbeidstakers ønsker og behov ivaretas best mulig, og avtaler i forståelse med brukeren ansees som særlig praktisk og formålstjenlig. Se også direktoratets lovfortolkning om røyking i hjemmetjenesten (PDF).

Sist faglig oppdatert: 28. april 2017

skriv ut del på facebook del på twitter