​Kunnskapsgrunnlag

En trygg og stabil bosituasjon skaper økt trivsel og velvære. Fravær av støy og forurensning og tilgang til rekreasjonsområder har positive helseeffekter. Det samme gjelder godt inneklima og tilstrekkelig med plass.

Bolig og bomiljø påvirker helsen

Både den fysiske og den mentale helsen kan påvirkes av kvaliteten på bolig og boområder. I boligområder er gode miljømessige og sosiale forhold en vesentlig forutsetning for folks helse. Dette er særlig knyttet til tilgjengelighet, trafikksystem, grønnstrukturer og nærmiljøtilbud. Korte avstander og trygge gang- og sykkelveier mellom for eksempel bolig/skole og bolig/kollektivknutepunkt har stor ulykkesforebyggende betydning, og muliggjør reduksjon av privatbiltrafikken og den forurensing og støy den skaper.

Bomiljø og sosial ulikhet

Bomiljøer med en opphopning av personer som tilhører lavere sosioøkonomiske grupper, med nedslitt bebyggelse, dårlig tilgang til rekreasjonsområder og høy forekomst av kriminalitet og vold påvirker både den fysiske og mentale helsen negativt. Barns helse påvirkes mer enn voksne; det påvirker deres skoleprestasjoner og deres sosiale liv. Dette viser en studie gjennomført av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) i 2014, Dette var en litteraturstudie av internasjonal, nordisk og norsk forskning på forholdet mellom bolig og folkehelse. De fleste studiene NIBR omtaler i rapporten er internasjonale prosjekter som ikke uten videre kan overføres til norske forhold. NIBR fulgte opp dette arbeidet i en ny studie i 2015 Folkehelseperspektiv i boligpolitikken? Hvor fokus var på norske forhold. Rapporten viser klare sammenhenger mellom helse og boforhold. Undersøkelsen viser at personer som bor i sentrumsområder i storbyene opplever mer problemer med luftkvaliteten. Analysene viser at det er særlig lavinntektsgrupper som systematisk kommer uheldig ut. Det er en sosial skjevfordeling knyttet til å oppleve problemer med støy, luft og drikkevann. Disse gruppene har også en lavere tilbøyelighet til å oppsøke helsetjenester. Problemene kan også knyttes til bestemte boområder og boligtyper. Dette vil være vesentlig å ha oppmerksomhet på i kommunal planlegging og folkehelsearbeidet.

Påvirkningsfaktorer

Det er foretatt en intervjuundersøkelse hvor NIBR ser nærmere på kommunens organisering og planlegging knyttet til bolig og folkehelsearbeidet i fire casekommuner. Organiseringen av folkehelsearbeidet og kunnskapsoversikten er sentral for å lykkes for et helhetlig perspektiv. Det er særlig innenfor områdesatsninger og fordeling av boliger for vanskeligstilte, kunnskap om forskjeller i helse og levekår kommer inn i beslutningsgrunnlaget i kommunene.

 

Fysisk utforming

Det er flere forhold ved boligens fysiske utforming og beskaffenhet som kan påvirke helsen vår. Sosiale og demografiske forhold ved det å bo vil påvirke helse og trivsel. Om du eier eller leier bolig, opplever stadige utskiftninger i nabolaget, sammensetningen og grad av kontakt med naboer. Alt dette påvirker trivsel, trygghet og den generelle helsen.

Boligstandarden i Norge er gjennomgående god. Over halvparten av norske husholdninger bor i enebolig. SSB publiserte nye statistikksider for boforhold i 2016. Statistikken inneholder informasjon om eierform, ulike husholdningsgrupper, trangboddhet og innvandreres boforhold. Mange av dataene er tilgjengelig på kommunenivå og særlig relevant i folkehelsearbeidet

Samtidig er det noen som lever under helseskadelige boforhold, og de som bor i leid bolig ser ut til å være mer utsatt enn de som eier egen bolig. Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet (stortinget.no) viser at mange kommunale boliger er i dårlig fysiske stand og det er store utfordringer knyttet til bomiljø. SSBs statisstikk på boforhold (ssb.no)

 

Inneklima og trangboddhet

Dårlig inneklima forårsaker helseproblemer og barn er ofte mer mottakelig enn voksne for uheldige miljøfaktorer som kan lede til sykdom, særlig relatert til luftveiene. Faktorer som først og fremst bidrar til helseplager er fukt, muggvekst, innendørs luftforurensning og radon.  Se mer om inneklima på helsedirektoratets veiviser om Lokalt folkehelsearbeid – Bolig (helsedir.no) og folkehelseinstituttets temasider om inneklima (fhi.no).

 

Inneluften kan være mer forurenset enn uteluften. I strøk med høy utendørs luftforurensning vil svevestøv kunne dominere partikkelforurensningen innendørs. Boligens plassering i forhold til lokal luftforurensning vil være en viktig faktor for godt inneklima. I tillegg vil tobakksrøyk og ulike forbrenningsprosesser være kilder til forurensning. Bygningens ventilasjonstekniske forhold samt bruk av rentbrennende ovner vil bidra til et bedre inneklima.

 

Spesielt viktig er det også at boligens brukere lærer å bruke boligen riktig. Dette gjelder både ventilasjon, lufting, renhold, fyring, tørking av klesvask med mer. Studier viser at hjemmebesøk og opplæring for å redusere astmatiske barns eksponering for skadelige miljøfaktorer, kan være svært kostnadseffektive tiltak.

 

I Norge har 6-7 prosent av alle boliger radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3; nye boliger skal ikke ha radon over denne grensen. Radon kan ha en sammenheng med økt risiko for lungekreft, og sammenhengen er sterkest for de som er utsatt for radon, og samtidig røyker (Helsedirektoratet 2011).Statens strålevern temaside om radon 

Med trangboddhet mener man gjerne at det er færre rom i boligen enn det er personer i husholdet, og boligen har et areal på under 25 kvm . Man antar at cirka 7 prosent av husholdningene faller inn under denne kategorien. I Oslo bor 22 prosent av befolkningen, om lag 139 000 personer, trangt. I Bergen, Trondheim og Tromsø bor 14–15 prosent av befolkningen trangt.

Å bo trangt er blitt et vanlig fenomen i byene. Tendensen er at leilighetene som bygges har mindre areal og at det stadig blir flere ettromsleiligheter. Tidligere fantes en norm som tilsa at en toromsleilighet skulle være mellom 50–55 kvadratmeter. Denne normen gjelder ikke lenger og det er blitt vanlig – i hvert fall i de største byene – at toromsleiligheter er på 30–45 kvadratmeter.

En god del som bor i små boliger bor der midlertidig. Nabolag som preges av mange små boliger kan derfor representere bomiljøer med mye utskifting og ustabilitet. 
 
Eie eller leie bolig
De fleste husholdningene i Norge eier boligen de bor i. Folke- og boligtellingen fra 2011 viser en eierandel på 77 prosent. Vi finner flest leietagere i de store byene, med Oslo på topp og da særlig i de indre bydelene. Den typiske leietaker er ung og enslig med lav inntekt. Det er i Norge normalt at unge i en periode leier før de kjøper sin første bolig, og 48 prosent i aldersgruppen 20–24 år bor i leid bolig. Andelen boligeiere blant unge under 30 år har blitt litt lavere de senere årene. Andelen er spesiell høy blant enslige forsørgere med barn under skolealder.

Flere studier antyder en sammenheng mellom helse og eie/leieforhold, og funnene viser gjennomgående at de som eier egen bolig har bedre helse. Samtidig vil det å eie en bolig være et uttrykk for et visst ressurs- og velstandsnivå.

Eie/leie-forholdene vil også ha betydning for flyttemønster og grad av stabilitet i et nabolag. De fleste leieforhold er kortsiktige, men jo lengre man leier bolig jo mer øker sannsynligheten for at man blir værende i leiemarkedet. Husbanken har gjennom tilbudet om startlån bidratt til at flere husstander har gått fra å leie til å eie egen bolig. Leietakere i kommunale boliger har som regel andre levekårsutfordringer slik som lavinntekt, arbeidsledighet og sosial marginalisering, forhold som bidrar til å svekke helse og trivsel. Tall fra KOSTRA viser at de ca. 110 000 kommunalt disponerte boligene i Norge i hovedsak tildeles husstander med store helsemessige og sosiale utfordringer eller til flyktninger, og må ses som en del av et helhetlig offentlig helse- og omsorgstilbud. Statistikk om kommunale boliger på SSB

Boligsegregering og utsatte grupper
Det er gruppen enslige foreldre med små barn som utgjør lavest andel boligeiere, og av disse igjen er det en overvekt blant innvandrere. Det er likevel slik at de fleste småbarnsfamilier bor i egen bolig, også enslige forsørgere. Barnefamilier i kommunale leieboliger er derfor en svært selektert gruppe, med en høy andel innvandrere.

FAFO har sett på konsekvensene av å vokse opp i kommunal bolig i Oslo. Ikke bare kan boligenes dårlige standard gi fysiske helseplager, den bidrar også til at barn kvier seg for å ta med venner hjem og dermed hindrer barn i å leve aktive sosiale liv med jevnaldrende.

Bolig og oppvekst – konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold (fafo.no)
For å bli betraktet som utsatt gruppe på boligmarkedet, og dermed kvalifisere til offentlige hjelpetiltak og støtteordninger, må man ha en uegnet bolig og samtidig lav inntekt eller lav inntekt samtidig med høye boutgiftsbelastninger. Bostedsløse og personer i mottak som venter på bosetning er ikke medregnet. SSB definerer vanskeligstilte som husstander som har en inntekt under lavinntektsgrensen (EU 60), er trangbodde eller har en høy total gjeldsbelastning. http://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/hvem-er-utsatt-pa-boligmarkedet

SSB har beregnet i 2017 at mellom 177 000 og 282 400 personer kan anses å være vanskeligstilt på boligmarkedet i Norge, avhengig av hvordan dette måles. Særlig personer som er innvandrere, leier boligen eller bor i Oslo er utsatte. Par uten barn og eldre er i liten grad vanskeligstilt på boligmarkedet.

Totalt utgjør gruppen vanskeligstilte i boligmarkedet 2,5 prosent av befolkningen i Norge, men det er store variasjoner mellom fylkene. Andelen er høyest i Oslo , etterfulgt av Østfold, Telemark og Buskerud.

 

Tall fra Husbanken viser at cirka 150 000 husstander mottar årlig statlig bostøtte i kortere eller lengre perioder. En kartlegging gjennomført av Norsk Institutt for by- og regionforskning, NIBR, viste at det var 6259 bostedsløse personer i Norge i 2012.

 Videre lesing

Anbefalte faglige normer for inneklima (fhi.no)

Inneklimatelefonens utdragsrapport (innemiljo.net)

Folkehelseinstituttets temaside om inneklima (fhi.no)

Temaside om bygg, bolig og eiendom (ssb.no)

Barnefamilier særlig utsatt på boligmarkedet (ssb.no)

Bostedsløse i Norge 2012 – en kartlegging (regjeringen.no)

Tiltak og virkemidler

Visjonen for boligpolitikken er at «alle skal bo godt og trygt» og i et kaldt land langt mot nord vil boligen ha en særlig viktig betydning i folks liv. Hovedprinsippet i boligpolitikken er at den enkelte selv har ansvar for å finne seg et sted å bo.

Husbanken er statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken i Norge. Det er kommunene som står for den praktiske gjennomføringen, og denne kan variere ut fra lokale forhold. 

Private aktører har en sentral rolle og ivaretar prosjektering og oppføring av boliger, samt forvaltning, vedlikehold og utbedring av deler av boligmassen.

Fra å ha et klart fokus på selve boligen er politikken og støtteordningene i økende grad rettet mer mot beboeren og det å bo.

Norge har, i motsetning til mange andre land, en tydelig eierlinje i boligpolitikken; det er et mål at alle skal eie sin egen bolig som kjøpes og selges i det åpne marked. I tillegg er det etablert økonomiske støtteordninger og sosiale hjelpetiltak som skal bistå vanskeligstilte med å framskaffe og beholde egnet bolig. 

Kommunal boligpolitikk

Det er kommunene som i all hovedsak har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av norsk boligpolitikk. Kommunene har ansvaret for å skaffe boliger til husstander med svak økonomisk evne, samt bidra med tilstrekkelig forsyning av byggeklare arealer. 

Gjennom reguleringsmyndigheten har kommunen ansvar for å planlegge og legge til rette for boligbygging. Grovt sett har kommunene to sentrale roller på boligområde; som samfunns- og planutvikler og tjenesteyter.

Kommunal planlegging

Kommunene skal ha en egen planstrategi og en kommuneplan bestående av en samfunnsdel og arealdel med reguleringsplan. Planleggingen bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen som næringsutvikling og ressursforvaltning, boligdekning og bomiljø, folkehelse og sosiale tjenester, natur- og kulturmiljø, utdanning, kultur, idrett og friluftsliv, samferdsel, energiforsyning og samfunnssikkerhet.

Foruten planarbeidet utøves en stor grad av det kommunale boligarbeidet gjennom behandling av regulerings- og byggesaker.

Det ligger til kommunen å sørge for at boligtilbudet er variert; dette gjelder størrelse og tilgjengelighet (boliger som tilfredsstiller krav til universell utforming), og at de er helsemessige forsvarlige.

Mange kommuner har utarbeidet egne boligsosiale handlingsplaner og gjennomført kartlegginger av behov. Selv om slike planer kan fungere godt lokalt anbefales det at boligfeltet løftes ut av sektordokumentene og i større grad forankres i kommuneplan og økonomiplan. Dette er et sentralt innsatsområde i Husbankens samarbeid med kommunene, og en rekke kommuner trekker det boligsosiale fagområdet aktivt inn i planprosessen. Husbankens Informasjon for kommunens strategiske arbeid med planlegging, organisering og innovasjon

Boligsosialt arbeid

Boligsosialt arbeid er en samlebetegnelse på arbeidet med å skaffe de vanskeligstilte i samfunnet en egen bolig, hjelp til å mestre sin boligsituasjon og til å finne sin plass i nærmiljøet.

Husbanken er en aktiv tilrettelegger for kommunene i deres boligsosiale arbeid. Husbanken tilbyr rådgivning, egnede saksbehandlingsverktøy og bidrar til kompetansebygging. I tillegg forvalter Husbanken et sett økonomiske virkemidler.

Husbankens økonomiske ordninger:

Husbankens låneramme:
• Grunnlån
• Startlån
• Barnehagelån
• Bostøtte

Tilskuddsmidler:
• Boligtilskudd
• Kompetansetilskudd
• Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling

Prosjekteringstilskudd

Regjeringen lanserte i 2014 Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid. Strategien har 3 overordnede mål:

  1. Alle skal ha et godt sted å bo
  2. Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet
  3. Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv

Å sikre alle et godt sted å bo krever en samordnet innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Flere direktorater, i samarbeid med kommunene og frivillig sektor, er i ferd med å gjennomføre strategien.

Det er laget en egen veiviser for kommunene hvor de kan finne en samlet framstilling av lovverk, aktuelle virkemidler, kunnskap og gode eksempler. Veiviseren skal være et verktøy både for de brukernære tjenestene og i strategisk planlegging og styring.(lenke til veiviseren)

Å sikre innbyggerne boliger med god standard, trygge og forutsigbare nabolag, kan bidra til å bryte marginaliseringsprosesser og hjelpe folk ut av vedvarende fattigdom. Å legge til rette for gode bomiljøer kan kompensere for en ellers lav ressurssituasjon i en familie, og dermed bidra til å redusere sosiale forskjeller – også helseforskjeller.

Videre lesning

Gode råd om godt inneklima i boligen (helsedirektoratet.no)

Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer (2008–2012) (regjeringen.no)

Bolig og helse – Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken (fafo.no)

Bolig, helse og sosial ulikhet (helsedir.no)

Eksempler

Boligsosialt arbeid som en del av en helhetlig strategi for samfunnsutvikling

Bærum kommune har satt det boligsosiale arbeidet som et folkehelsepolitisk mål i kommunens samfunnsdel, hvor folkehelse og levekår er ett av tre hovedtemaer: Kommuneplanen 2013–2030. Samfunnsdelen med arealstrategi (baerum.kommune.no)

Sandnes kommune har har jobbet helhetlige og systematiske og tenkt langsiktig i sitt arbeid for å øke bosettingen av vanskeligstilte. For dette arbeidet mottok de i 2016 statens pris for boligsosialt arbeid.

Kommuneplan

Stavanger kommune har i sitt planarbeidet knyttet folkehelse, bolig og bomiljø sammen

Fra Asker kommunes folkehelseplan: Kommunen tilstreber å etablere heterogene bomiljøer med stor variasjon i boligmassen. Dette forhindrer segregering, som kan skape store ulikheter i levekår og bomiljø på tvers av områdene i Asker Kommunen etablerer gjennom boligstrategien ulike virkemidler som skal sikre gode og heterogene bomiljøer

  • Sikre trygge og trivelige bomiljøer med god bokvalitet
  • Tilrettelegge for heterogene bomiljøer
  • Tilrettelegge for en variert boligmasse
  • Universell utforming

Regelverk

​Det er flere lover som regulerer boligbygging, rettigheter og plikter på boligmarkedet.

Lovverk som regulerer det boligsosiale arbeidet

I Bolig for velferd, nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014–2020) (regjeringen.no) omtales kommunenes ansvar og oppgaver i det boligsosiale arbeidet. Ansvaret som kommunene har for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet er hjemlet i følgende lover:

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (lovdata.no)
Loven regulerer kommunenes ansvar for å bistå personer som oppholder seg i kommunen til å mestre hverdagen og boforhold. Loven slår videre fast at kommunen skal medvirke til at vanskeligstilte på boligmarkedet får et tilpasset boligtilbud med særlig hjelpetiltak for de som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker (§ 3-7).

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (lovdata.no)
Loven skal bidra til bærekraftig og god utforming av bygde omgivelser og bomiljøer som fremmer gode oppvekst- og levekår.

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (lovdata.no)
De kommunale tjenestene i NAV innebærer bistand til fremskaffelse av bolig til vanskeligstilte. Kommunen har gjennom § 27 plikt til å finne midlertidig botilbud til de som ikke klarer dette selv. 

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (lovdata.no)
Loven, med forskrifter, legger rammer for planlegging og gjennomføring av byggetiltak i kommunen, samt regulerer den kommunale arealforvaltningen. Den byggetekniske forskriften sikrer at ethvert bygg oppfyller krav til sikkerhet, miljø, energi og helse. Kommunal og moderniserningsdepartementets side om medvirkning

Kommunen skal sørge for at medvirkning er gjennomført i alle planer, og sikre aktiv medvirkning fra de samfunnsgrupper som ikke så lett lar seg inkludere i medvirkningen. Kommunen har myndighet til å avvise planforslag der medvirkning ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Veileder til medvirkning i planlegging 

Sist faglig oppdatert: 4. juli 2017