Kunnskapsgrunnlag

Arbeidsdeltakelse og arbeidsmiljø har en effekt på fysisk og psykisk helse. De mest sentrale dimensjonene som forklarer sammenhengen mellom arbeid og helse omtales.

​Betydningen av å være i arbeid

En sentral dimensjon i forholdet mellom arbeid og helse, handler om hvordan helsen påvirkes av å være i arbeid i forhold til å ikke være i arbeid. 

  • Deltakelse i arbeid genererer ressurser og kvaliteter som er med på å fremme helse og trivsel.
  • Den ikke-yrkesaktive delen av befolkningen har gjennomgående dårligere helse enn de som er yrkesaktive. Dette har forsterket seg de senere årene.
  • Nedsatt helse er en viktig årsak til at man faller ut av arbeidslivet, men sosiale forskjeller blant de som støtes ut – målt som forskjeller i utdanningsnivå og/eller etter bransje – tyder på at helse alene ikke kan forklare utstøtingsmekanismene i arbeidsmarkedet.
  • På individnivå er det påvist en forverret helsetilstand som en direkte følge av tap av arbeid, for eksempel ved nedbemanning og permittering. Særlig ser tap av arbeid ut til å påvirke den psykiske helsen negativt – blant annet i form av depressive plager.

Videre lesing: : Arbeid, helse og sosial ulikhet Rapport om den helsemessige betydningen av å ha et arbeid kontra det å ikke være i arbeid, samt hvordan samspillet mellom helse og sosioøkonomisk posisjon virker inn på yrkesdeltakelse.

Arbeidsmiljø

En annen sentral dimensjon handler om arbeidsmiljø og graden av eksponering for risikofaktorer i arbeidsmiljøet. Dette er en dimensjon som ikke er løsrevet fra den forrige; et helseskadelig arbeidsmiljø kan føre til sykdom og utstøting.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har ansvar for å overvåke det norske arbeidsmiljøet, mens Arbeidstilsynet driver aktiv kontroll overfor bransjer som særlig ser ut til å representere arbeidsmiljømessige utfordringer.

STAMI har utviklet et nasjonalt overvåkingssystem for arbeidsmiljø og helse – NOA (stami.no) som gir en oversikt over utviklingen i risikoforhold og helseeffekter. Overvåkningen viser at det norske arbeidsmiljøet har blitt stadig mer helsevennlig, men det er fortsatt sosial ulikhet når det gjelder eksponering for risiko på arbeidsplasser, med en overvekt av negative miljøeksponeringer blant de med kortere utdanning.

I et europeisk perspektiv kjennetegnes det norske arbeidsmiljøet av relativt lav risiko for eksponering for fysiske, kjemiske, biologiske og mekaniske risikofaktorer. Også når det gjelder mer psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøforhold kommer Norge positivt ut sammenlignet med andre europeiske land.

Videre lesing: Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2015 – status og utviklingstrekk (stami.no)

Psykososialt arbeidsmiljø

Det finnes ingen klar definisjon av hva som menes med psykososialt arbeidsmiljø. I stort handler det om de sosiale omgivelsene på arbeidsplassen; forholdet kolleger imellom og mellom ledelse og ansatte og den atferden som preger disse relasjonene. I tillegg handler det om hvordan en selv opplever forhold knyttet til arbeidsoppgaver og miljø.

De mest kjente hypotesene som forklarer arbeidsrelatert stress, handler om forholdet mellom krav og kontroll (Karasek og Theorell, 1990), og mellom innsats og belønning (Siegrist, 1996). Er det et misforhold mellom disse faktorene så kan det medføre negativt stress hos arbeidstaker.

Hvordan man opplever egen arbeidsmengde, forventninger og arbeidshverdag henger tett sammen med opplevelsen av å ha kontroll. Mangel på kontroll fører til stress og usikkerhet. Dersom man opplever at egen innsats ikke i tilstrekkelig grad blir verdsatt eller belønnet, gjennom lønn, avansemulighet eller åpen anerkjennelse, så vil det kunne føre til negative stressreaksjoner hos arbeidstaker. Høy grad av sosial støtte på arbeidsplassen vil kunne motvirke negativt stress.

Epidemiologiske kohortestudier har vist at begge modellene kan forklare økt risiko for depresjon, hjerte-/karsykdom og andre stressrelaterte helseplager (Wahrendorf et al. 2013).

To av fem nordmenn som har hatt et sykefravær på minst 14 dager i løpet av et år, oppgir at helseplagene skyldes forhold på arbeidsplassen. En forskningsgruppe ved STAMI er nå i gang med å kartlegge hvilke psykososiale faktorer som har størst betydning for det jobbrelaterte sykefraværet (stami.no). Det er første gang man gjør en slik grundig kartlegging i Norge.

Arbeid og psykisk helse

I den senere tid har det blitt satt et særskilt fokus på arbeid og psykisk helse En stadig økende andel av de som faller ut av arbeidslivet har psykiske lidelser. Det gjelder også for unge som sliter med å få fotfeste i utdanningsløp og arbeidsliv.

Til tross for at de fleste med denne type helseplager ønsker å være i arbeid, er ledigheten nesten sju ganger høyere blant de med alvorlige psykiske lidelser, og tre ganger høyere blant de med lettere psykiske lidelser sammenliknet med de som ikke er psykisk syke (Berge og Falkum, 2013).

NAV og Helsetjenesten samarbeider om en rekke tiltak som skal bidra til at både de med alvorlige og de med lettere til moderate psykiske lidelser skal komme i arbeid.  NAV har publisert informasjon om de mest sentrale tiltakene på sine nettsider.

Velferd og fordeling

Sammenhengen mellom helse og arbeid bør også beskrives på samfunnsnivå. Høy arbeidsdeltakelse og et velfungerende arbeidsmarked muliggjør en effektiv omfordelingspolitikk og sikrer et økonomisk sikkerhetsnett for de som faller ut av arbeidsmarkedet. Dette har betydning for befolkningens helse og de sosiale helseforskjellene. Gode velferdsordninger vil kunne fungere som buffere mot fattigdom og kriminalitet.

En videreføring av dagens velferdsordninger og levestandard forutsetter fortsatt høy arbeidsdeltakelse og produktivitet. Det vil ikke være økonomisk bærekraftig å ha en stor andel av befolkningen stående utenfor arbeidsmarkedet.

Tiltak og virkemidler

Kommunene har viktige virkemidler for å fremme arbeidstilknytning og forebygge utstøting fra arbeidslivet. I tillegg er kommunen en betydelig arbeidsgiver.

Kommunens virkemidler kan grovt sett deles i tre kategorier:

  • Kommunen som næringsutvikler
  • Kommunen som arbeidsgiver
  • Kommunen som tilbyder av velferdstjenester til befolkningen (NAV, Introduksjonsprogram)

Kommunen som aktør i utviklingen av lokalt arbeids- og næringsliv

Små og mellomstore bedrifter dvs bedrifter med færre enn 100 ansatte, blir ofte omtalt som grunnfjellet i norsk næringsliv, og finnes innenfor de fleste bransjer. Kommunen er ofte helt avhengig av disse bedriftene – med tanke på arbeidsplasser, bosetting og generell verdiskaping.

Kommunene har en viktig rolle i forhold til å stimulere og legge til rette for lokalt utviklingsarbeid, innovasjon og næringsutvikling, samt være en medspiller for det lokale næringsliv og støtte oppunder vekst og videreutvikling.

Kommunalt næringsutviklingsarbeid blir forstått som den innsatsen kommunen gjør for å tilrettelegge for bedriftsetablering og videreutvikling av eksisterende næringsliv. Dette arbeidet nedfelles som regel i en egen næringsplan, og ansvaret legges til egen næringsetat, men omfanget av dette varierer fra kommune til kommune (Moen, 2011).

I en FAFO-rapport om kommunen som samfunnsutvikler (fafo.no) er det særlig tre forhold som viser kommunenes rolle som næringsutvikler:

  • Kommunens strategier for næring og sysselsetting i form av næringsplaner
  • Kommunens daglige saksbehandlingsarbeid overfor næringslivet
  • Kommunens næringsarbeid med nettverksutvikling, entreprenørskap og sysselsettingsvekst

Å støtte opp under næringsutvikling krever også innsats på andre områder som utgjør viktige rammebetingelser for god næringsutvikling og innovasjon. Dette handler om alt fra samferdsel og infrastruktur til kompetansebygging og rekruttering. I tillegg er det en rekke statlige aktører og tilskuddsordninger som skal stimulere til næringsutvikling i kommunen, for eksempel:

Flere kommuner har egne næringsfond, i tillegg kan kommunene tilby veiledning og støtte til etablerere.

Ved omlegging av en næring til annen gir staten omstillingsmidler for å sikre fortsatt sysselsetting dersom en hjørnesteinsbedrift må nedbemanne eller avvikles.

Næringsutvikling og folkehelse

I Nærings- og handelsdepartementets melding om næringspolitikken mot 2020 (regjeringen.no), ses næringsutvikling og folkehelse i sammenheng.

Det anbefales at helsemyndighetene og næringslivets organisasjoner bør se på følgende:

Hvordan bedriftene påvirker samfunnsutviklingen

Hvordan virksomheten påvirker folkehelsen

Hvordan ansvaret for befolkningens helse best kan forvaltes

Kommunen som arbeidsgiver

I følge Kommunenes Sentralforbund er om lag en femdel av alle yrkesaktive i Norge sysselsatt i kommunesektoren. Oppvekstsektoren og helse- og omsorgsektoren utgjør de to største tjenesteområdene.

At helse- og omsorgssektoren ligger generelt høyt i forhold til sykefravær og overgang til andre helserelaterte ytelser, viser at det ligger et stort potensiale i å arbeide systematisk som arbeidsgiver på dette området. Selv om kjønnsdimensjonen forklarer noe av de helserelaterte utslagene på statistikken, så er det mye som tyder på at sektoren har særlige utfordringer med tanke på arbeidstidsordninger og innhold i arbeidet (blant annet spesifikke belastinger).

Innsats for å forebygge utstøting, samt aktiv innsats for å hjelpe personer tilbake til jobb etter ledighet/sykdom vil være gode folkehelsetiltak. Arbeidet med å redusere sykefraværet og skape et mer inkluderende arbeidsliv vil ha positiv effekt på befolkningens helse og trivsel.

IA-avtalen

KS har på vegne av kommunene signert avtale om et inkluderende arbeidsliv – IA-avtalen (nav.no).
En undersøkelse gjennomført av Rambøll på oppdrag fra KS viser at kommunen langt på vei har lykkes i sitt sykefraværsarbeid og med å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne (Rambøll, 2013). Rapporten viser at samarbeidet med NAV spiller en stor rolle – og særlig trekkes de fylkesvise arbeidslivssentrene fram som viktige støttespillere. Arbeidslivssentrene besitter både kompetanse og virkemidler som understøtter IA-arbeidet ute i virksomhetene.

Kommunen som tjenesteleverandør

Som tilbyder av velferdstjenester til befolkningen skal kommunene bidra til bedring av levekårene for vanskeligstilte; til sosial og økonomisk trygghet, samt at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Kommunene skal fremme overgang til arbeid for innbyggere som står utenfor arbeidslivet, og sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet for øvrig.  Kommunens tjenester skal også bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Tjenestene skal forebygge sosiale problemer og bidra til likeverd og likestilling.

 Gjennom det lokale NAV-kontor skal brukere gis oppfølging og bistand slik at de kan komme i arbeid og aktivitet, Det er NAV-kontorer i de fleste kommuner, og gjennom lov om sosiale tjenester i NAV (lovdata.no) skal kommunene sikre at alle NAV-kontor som er minimum tilbyr følgende tjenester:

  • Økonomisk sosialhjelp
  • Kvalifiseringsprogram
  • Opplysning, råd og veiledning
  • Individuell plan
  • Midlertidig botilbud

De fleste kommuner velger imidlertid å legge flere tjenester i NAV-kontoret. Eksempler på dette er tjenester rettet mot rusmiddelavhengige og arbeidet med integrering av innvandrere og flyktninger. Dette reguleres gjennom de lokale samarbeidsavtalene mellom stat og kommune.

Kvalifiseringsprogrammet (nav.no) er et arbeidsrettet program og et sentralt virkemiddel for å bekjempe fattigdom. Kvalifiseringsprogrammet skal tilbys personer som har vesentlig nedsatt arbeidsevne, og som har behov for tett og individuell oppfølging for å komme i arbeid. Dette vil i hovedsak dreie seg om langtidsmottakere av sosialstønad og personer som står i fare for å bli det.

Se også Handlingsplan mot fattigdom (regjeringen.no)

I tillegg forvalter kommunen Introduksjonsstønaden og skal gi et egnet aktivitetstilbud til nyankomne flyktninger og familiegjenforente for å sikre deres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og fremme økonomiske selvstendighet i henhold til introduksjonsloven (lovdata.no)

Eksempler

​Eksempler på hvordan noen kommuner har igangsatt tiltak for å forebygge sykefravær, integrering i arbeidslivet og lokal næringsutvikling for å skaffe arbeidsplasser.

Forebygge sykefravær

Vågan kommune har de siste årene hatt et jevnt synkende sykefravær. En nærværskampanje med informasjon om medarbeideres rettigheter og plikter på arbeidsplassen får mye av æren for resultatene (idebanken.no).

Blaker Aldersheim i Akershus – Fra 20 til 1,9 prosent sykefravær, og flere andre eksempler fra idebanken

Kvalifiseringsprogram og integrering

I Trondheim kommune har to NAV-kontor gått sammen om å etablere Jobbhuset Østbyen/Midtbyen (nav.no) for å hjelpe ungdom videre til jobb eller utdanning. Alle unge mellom 18 og 25 år som søker om økonomisk sosialhjelp ved NAV Østbyen eller NAV Midtbyen må innom Jobbhuset før søknaden kan mottas. Målet er å halvere antall unge på økonomisk sosialhjelp i sine bydeler i løpet av året.

Eksempler på kvalifisering av flyktninger i Agder og Telemark

Mennesker med psykiske lidelser kommer i arbeid gjennom tiltaket Individuell jobbstøtte på Hadeland

Lokal næringsutvikling

Distriktssenteret er en offentlig virksomhet som jobber for å styrke distriktskommuner og regioner sin evne til å utvikle attraktive lokalsamfunn (distriktssenteret.no). De samler inn og formidler kunnskap om lokal samfunnsutvikling som finnes i distriktene, slik at det skal bli lettere for kommuner og regioner å lære av hverandre. Telemarksforskning jobber med regional utvikling gjennom blant annet næringsanalyser, entreprenørskap og stedsinnovasjon (telemarksforskning.no).

Regelverk

Sentrale lover og paragrafer innenfor arbeidsforvaltningen, arbeidsmiljø og næringsutvikling.

Sist faglig oppdatert: 6. juli 2017

skriv ut del på facebook del på twitter