På samme måte ligger det stor helsegevinst i å tilby frukt og grønnsaker til skoleelever
Om retningslinjene
Helsedirektoratet utgir Retningslinjer for skolemåltidet, som skal fremme helse, trivsel og læring. Disse gjelder også for skolefritidsordningen og videregående opplæring. Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Det har betydning for barn og unges kosthold og helse på kort og lang sikt.
Måltidet bygger på at elevene har med seg matpakke, og at skolen tilbyr melk, frukt, grønnsaker og mat til dem som ikke har med seg matpakke hjemmefra. Måltidets sosiale funksjon ivaretas ved at det er fysisk tilrettelagt for spising og avsatt tilstrekkelig tid til at trivsel oppnås.
Skolene bør tilby elevene
- Minimum 20 minutter matpause
- Fullt tilsyn i matpausen i 1.–4. klasse, helst også på høyere klassetrinn
- Frukt og grønnsaker
- Lettmelk, ekstra lett lettmelk eller skummet melk
- Enkel brødmat
- Tilgang på kaldt drikkevann
- Et trivelig spisemiljø
- Måltider med maksimalt 3–4 timers mellomrom
- Kantine eller matbod på ungdomsskole og videregående skole
Skolene bør ikke tilby elevene
- Brus og saft
- Potetgull, snacks og godteri
- Kaker, vafler og boller til daglig
Skolekantina bør ha et mattilbud basert på:
- Varierte og grove brødvarer
- Lettmargarin eller myk margarin
- Variert pålegg
- Frukt – hele, i stykker eller som pålegg og tilbehør
- Grønnsaker – skåret opp og lagt i vann, som pålegg, salat eller varmrett
- Skummet melk, ekstra lett lettmelk og lettmelk
- Juice og kaldt drikkevann