Alle publikasjoner

Psykologer i kommunene - barrierer og tiltak for økt rekruttering

  • Tema: Psykisk helse og rus
  • Kategori: Rapporter
  • Utgiver: Helsedirektoratet
  • Ansvarlig avdeling: psykisk helse og rus
  • År: 2000
  • Sist revidert:  
  • Sidenummer: 58
  • IS-nummer: IS-1565
Målgruppe:  
​Psykisk helsearbeid i kommunene er et arbeidsfelt under utvikling. Det er store variasjoner fra kommune til kommune hvor langt de har kommet i utbyggingen av tjenesteapparatet til mennesker med psykiske lidelser. Økt psykologrekruttering i kommunene er et av flere tiltak som kan bidra til en bedre og styrket helsetjeneste for målgruppen.

​Psykologer er en relativt lite brukt yrkesgruppe i helsetjenenstene på kommunalt nivå, men er en gruppe som kan bidra med veiledning av annet personell, rådgiving til foreldre, diagnostikk, behandling og iverksetting av tiltak i grenseland mellom psykososial tilrettelegging og behandling. De kan også bidra i kommunal planlegging og forebyggende arbeid.

 

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har i St.prp.nr.1 over flere år påpekt mangel på psykologkompetanse i kommunene. I St.prp.nr.1 (2006-2007) heter det eksempelvis: «Kommuner må framover bygge opp tilbud innen utredning, behandling og oppfølging til barn og unge med psykiske plager og lidelser. Flere psykologer må inngå i det tverrfaglige arbeidet». Det skrives videre: «Det er behov for økt kapasitet når det gjelder utredning og behandling i kommunene». St.prp.nr.1 (2006-2007) sier også at det bør «utredes ordninger som bidrar til å rekruttere psykologer til kommunene, både når det gjelder tjenester for voksne og for barn/unge».
 
På denne bakgrunn inviterte Helsedirektoratet høsten 2007 en rekke eksterne organisasjoner til to bredt sammensatte arbeidsgrupper og en referansegruppe. Mandatet var å utarbeide konkrete forslag til varige ordninger som sikrer rekruttering, stabilitet og best mulig utnyttelse av psykologkompetanse i kommunale helse- tjenester.
 
Helsedirektoratets rapport til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) er basert på foreliggende forskning og direktoratets samlede, faglige vurderinger. Innspillene fra arbeidsgruppene og referansegruppen utgjør en viktig og sentral del av det totale vurderingsgrunnlaget.