Dette rundskrivet til kommunale instanser og fastleger er utarbeidet i forbindelse med flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia, og gir Sosial- og helsedirektoratets anbefalinger for oppfølging av berørte av denne katastrofen. Skrivet er en del av direktoratets arbeid med å utarbeide nasjonale retningslinjer for kriser, ulykker og katastrofer som vil bli utgitt i 2006. Direktoratet håper at rundskrivet kan anvendes som en nyttig sjekkliste, og imøteser gjerne tilbakemelding som kan vurderes i forhold til arbeidet med de nasjonale retningslinjene.
Sosial- og Helsedirektoratet er klar over at mange kommuner har godt etablerte strukturer og godt faglig innhold i sine tilnærminger til personer utsatt for katastrofer. Hensikten med dette faglige rundskrivet er å sikre et kvalitativt mest mulig likt og helhetlig kommunalt tilbud til personer som har vært utsatt for store påkjenninger - uavhengig av hvilken kommune den enkelte bor i.
Behovene for hjelp og bistand til de som er berørt av flodbølgekatastrofen kan variere og avhenger av hvilken situasjon den enkelte er i. Det finnes ikke en oppskrift for oppfølging av enkeltindivider eller grupper. Det er viktig at bistanden tilpasses det enkelte individ og den enkelte familie, tar spesielle hensyn til barn og unge og personer fra flyktning- og innvandrermiljøer.
Fra sentrale myndigheters side er det vesentlig at de som er nærmest berørt en katastrofe sikres en best mulig oppfølging. Erfaring fra tidligere katastrofer tilsier at det er viktig med tidlig, personlig kontakt. Dette er et uttrykt ønske fra dem som rammes av alvorlige krisesituasjoner, samtidig som det oppleves som viktig støtte. Kommunene ved helse- og sosialtjenesten og kommunale kriseteam har en svært viktig oppgave ved aktivt å oppsøke de som er rammet for å kartlegge behov og sikre omsorg, støtte og eventuell videre oppfølging for de som trenger det. Anbefalingene i dette rundskrivet bygger på litteraturoversikt på hvilke tiltak etter katastrofer som kan ha positive effekter, erfaringer fra tidligere katastrofer, og er utarbeidet i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Senter for krisepsykologi.