I regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse, heter det blant annet: «Overgrepene må bekjempes gjennom et langsiktig og målrettet arbeid med fokus på forebygging og holdningsendring.
Alle må gjøre et krafttak, og samarbeidet mellom berørte grupper og fagmiljøer må styrkes. Å hindre overgrepene er det langsiktige målet. Samtidig må jenter og kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse få relevant og god behandling. (…)
Mange personer som er kommet til Norge fra områder der kjønnslemlestelse er vanlig, tar avstand fra praksisen.
Likevel må oppmerksomheten nødvendigvis rette seg mot personer med bakgrunn fra land som praktiserer kjønnslemlestelse, selv om dette kan oppleves som stigmatiserende. Kanskje spesielt voksne kvinner som selv er kjønnslemlestet, og nå arbeider mot nye overgrep, kan oppleve oppmerksomheten belastende.
For regjeringen er det imidlertid viktig å understreke at kjønnslemlestelse anses som et svært grovt overgrep mot jenter, og at det derfor er helt nødvendig med et sterkt fokus.»
Gjennom handlingsplanen skal arbeidet mot kjønnslemlestelse forankres enda tydeligere hos nasjonale, regionale og kommunale myndigheter. Det skal derfor opprettes en nasjonal rådgivningsgruppe som ledd i dette samarbeidet.
Tvangsekteskap – et nytt område
Tvangsgifte og annen æresrelatert vold er et forholdsvis nytt begrep hos de ulike hjelpeinstansene. Det er et tema som er spesielt kulturelt betinget og som krever kompetanse av de som skal håndtere den.
I handlingsplan mot tvangsekteskap er den største satsningen som noen gang er gjort for å bekjempe tvangsekteskap. Planen inneholder 40 nye tiltak, og det er bevilget over 70 millioner kroner til dette arbeidet.
I forordet til handlingsplanen heter det blant annet:
«Bekjempelse av tvangsekteskap krever en bred tilnærming, og gode resultater avhenger ikke minst av om vi lykkes i likestillings- og inkluderingspolitikken.
Det er behov for tiltak direkte rettet mot tvangsekteskap, og et bredt fokus på strategier og tiltak for å styrke inkluderingen.
Det er en hovedmålsetting å styrke den offentlige forankringen av arbeidet. Innvandrermiljøene selv har også en sentral rolle i arbeidet mot tvangsekteskap.
Det er samtidig viktig å slå fast at tvangsekteskap er en straffbar handling i Norge, og at lovverket mot tvangsekteskap skal håndheves effektivt.»
Handlingsplanen inneholder en bred satsing mot tvangsekteskap som både skal ivareta forebygging og sikre beskyttelse av dem som utsettes for overgrep.
Handlingsplanen har et særlig fokus på den videregående skolens rolle, utenriksstasjonenes rolle, behovet for trygge steder å bo og styrket offentlig forankring og samordning av arbeidet.