Noen har problemer med å klare seg selvstendig i samfunnet vårt, noen har marginal økonomi og tilhører våre fattigste, og mange har dårlig livskvalitet.
Det har vært økt oppmerksomhet rundt denne pasientgruppen de siste årene, allikevel er det fortsatt mye som mangler når det gjelder utredning, behandling og øvrig oppfølging. Noen forblir uoppdaget fordi vi ikke har sett den psykiske lidelsen bak rusproblemene eller rusmiddelmisbruket bak den psykiske lidelsen.
Oppsummeringer fra befolkningsundersøkelser i Europa og USA, samt annen forskning, viser at jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er forekomsten av psykiske lidelser, og jo mer alvorlig den psykiske lidelsen er, desto høyere er forekomsten av ruslidelser. Personer med stofflidelse har en høyere forekomst av psykiske lidelser enn personer med alkohollidelse.
Godt profesjonelt arbeid for denne sykdomsgruppen innebærer godt kunnskapsnivå og spesielle ferdigheter. Krav til kunnskap vil avhenge av hvilken rolle den enkelte tjenesteyter har. Men alle bør ha basale kunnskaper om det som særpreger de menneskene de skal yte tjenester til.
Økende erkjennelse
De siste 25 årene har det vært en økende erkjennelse av at rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser ofte opptrer samtidig. De psykiatriske ungdomsteamene ble opprettet i første halvdel av 1980-årene fordi man var oppmerksom på dette uheldige samspillet mellom to problemområder.
Selv om behandlingsoppmerksomheten i spesialisthelsetjenesten i stor grad har vært rettet mot pasienter med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig personlighetsforstyrrelse, er det er nå et økende fokus på rusmidlers samspill også med mindre alvorlige psykiske lidelser.
Stortingsmelding 25 (1996-97) Åpenhet og helhet omtalte gruppen med alvorlig psykisk lidelse og omfattende rusmiddelmisbruk spesielt. Det ble gjennomført en utredning av omfanget og behandlingsbehovet.
Man kom fram til at det dreide seg om rundt 4000 mennesker med samtidig alvorlig psykisk lidelse, rusmiddelmisbruk og som hadde et utilstrekkelig behandlingstilbud. Disse personene pendlet ofte mellom behandlingssystemene og mange hadde vansker med å klare seg i egen bolig.
På grunnlag av denne utredningen sendte Sosial- og helsedepartementet ut Rundskriv I-36/2001 «Tjenester til mennesker med psykiske lidelser og omfattende rusmiddelmisbruk».
Sosial og helsedirektoratet gav i 2005 ut IS-1289 Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring av sosial- og helsetjenesten for rusmiddelmisbrukere. Det ble, som ett av tiltakene, anbefalt å utarbeide retningslinjer for utredning og behandling av denne målgruppen.
Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse – ROP-lidelse, erstatter rundskriv I-36/2001.