Forebyggingsarbeidet starter før barn blir født. Allerede i mors liv kan fosteret bli eksponert for rusmidler, både alkohol og andre rusmidler, som kan forårsake skader på fosteret (FASD) og abstinenssymptomer. Dette kan føre til økt sårbarhet i sped- og småbarnsalderen og til problemer for barnet senere i livet . Forebygging og tidlig intervensjon overfor barn dreier seg ofte om intervensjon overfor de voksne i barnas liv.
Barn ruser seg vanligvis ikke, men mange barn utsettes for rusmiddelbruk i familien eller miljøet rundt seg. Mange barn som opplever foreldre med enten psykiske vansker, rusmiddelproblemer, eller er vitne til eller utsatt for vold har høyere sannsynlighet for å utvikle problemer selv senere i livet. Hvis voksne som arbeider med barn i barnehage eller skole får bekymring for et barn, skal de så fort som mulig utforske hva det handler om å gi hjelp så tidlig som mulig.
Viktige arenaer
Ansatte i barnehager og skole har hyppig kontakt med alle barn, og begge arenaer er egnet for å styrke barn og unges muligheter for gode liv. Arbeidet barnehageansatte og lærere gjør, kan også bidra til å forebygge problemer senere, i barns liv. Ansatte som ser barna hver dag, er i en spesielt god posisjon til å oppdage eventuelle problemer, utforske dem i samarbeid med foreldrene og iverksette mulige tiltak.
Et godt samarbeid mellom barnehage og foreldrene og skole og hjem er en sentral faktor barns faglige og sosiale utvikling. For å etablere et godt samarbeid, er det viktig at barnehagen/skolen og hjemmet er bevisst sine oppgaver. En forutsetning for dette er at begge partene kommuniserer tydelig, og har avklart sine forventninger til den andre parten.
Skam og skyld
I vår kultur er det å ha rusmiddelproblemer fortsatt skam- og skyldbelagt, og noe vi kvier oss for å bringe opp som tema. De tidlige signalene om et mulig rusproblem er dessuten ofte diffuse og tvetydige.
Denne usikkerheten gjør at det blir fristende å overse problemene, noe som igjen betyr at problemene kan vokse seg store og kroniske før noen griper tak i dem. I forhold til alkoholbruk, med en ofte flytende overgang mellom normal og problemfylt bruk, er det gjerne ekstra vanskelig å vite når det er grunn til bekymring, og grunnlag for å gripe inn.
En vegring mot inngripen i begynnende rusproblemer er beskrevet i forhold til arbeidslivet (Nesvåg 2005, Frøyland et al. 2005), i forhold til helsesøstre (Rygh 2005), i forhold til pasienter i primærhelsetjenesten (Den norske Lægeforening 2006) og i forhold til ansatte i skole, barnehage, sosial- og barnevernstjeneste (Kristiansen 2005).
Tiltak og metoder
For at vi skal bli bedre til å forebygge, tidlig oppdage og gi tidlig hjelp, må vi:
- Kompetansehevende tiltak i barnehage og skole om betydningen av godt samspill mellom barn og foreldre, betydningen av godt samspill mellom barnehage og foreldre, samt barnehage og foreldre.
- Implementere gode rutiner etter oppdagelse, og sikre god oppfølging.
- Tilbud om foreldreveiledning til foreldre, for å styrke barnas muligheter i livet. Dette vil igjen redusere risikoen for at barna selv utvikler problemer ved at de lider under foreldrenes problemer i begynnelsen av sitt liv.
- Samarbeidsmodeller som styrker den tverrsektorielle satsingen både innen forebygging og tidlig intervensjon gjennom bedre samarbeid mellom de aktuelle ansatte og ledere i barnehager, helsestasjoner, skoler, helsestasjon, barnevern, sosialtjeneste i NAV, PPT, BUP fastleger.