Boligsosialt arbeid er et vidt begrep som omfatter alt fra råd og veiledning, boliganskaffelse, økonomiske virkemidler og ulike oppfølgingstjenester i bolig. Det er flere instanser i kommunen som er ansvarlig for de ulike områdene, noe som gjør samhandling og koordinering av innsatsen svært viktig.
Gjennom samhandlingsreformen styrkes kommunens rolle og man skal i størst mulig grad motta tjenester i sitt nærmiljø. Dermed står bolig og tjenester i bolig sentralt i enda større grad enn tidligere.
Med kortere opphold i spesialisthelsetjenesten, vil boligens betydning for gode, forutsigbare og helhetlige behandlings- og tjenesteforløp spille en viktig rolle. Bolig vil i større grad enn tidligere danne en ramme rundt behandlingen, og det samme vil gjelde for nødvendige oppfølgingstjenester i bolig. I et forebyggingsperspektiv vil det også være naturlig å vektlegge tiltak som forhindrer bostedsløshet og gjør personer i stand til å etablere og opprettholde boforhold.
Husbanken er en viktig aktør og samarbeidspartner for kommunene i deres arbeid med boligsosiale tiltak og tiltak mot bostedsløshet. Husbanken har økt sin kompetanse innen boligsosialt arbeid, og jobber kontinuerlig med kunnskapsutvikling på det boligsosiale området. I tillegg forvalter Husbanken en rekke økonomiske virkemidler i tilknytning til den sosiale boligpolitikken.
Oppfølging i bolig
Oppfølging i bolig er for mange en forutsetning for å kunne mestre hverdagen og for at andre velferdspolitiske tiltak skal ha god effekt. Nivået på oppfølgingen varierer ut fra den enkeltes behov. Oppfølgingstjenester i bolig kan bestå av tjenester som:
- Veiledning og praktisk bistand i forhold til økonomi, post, innkjøp, rengjøring, struktur på hverdagen og liknende (betegnes som ADL-ferdigheter)
- Støttesamtaler: Formidling av og bistand til kontakt med hjelpeapparatet, og andre oppgaver knyttet til brukerens livssituasjon
- Helsetjenester i hjemmet: Fra 1. januar 2012 er tjenester til oppfølging i bolig hjemlet i den nye kommunale helse- og omsorgstjenesteloven. I det nye lovverket tydeliggjøres også kommunens ansvar for å skaffe boliger til vanskeligstilte i likhet med sosialtjenesteloven i NAV.
Økt kapasitet og kompetanse
Til tross for mye godt arbeid som gjøres ute i kommunen, er det fremdeles omfattende mangler i botilbudet og oppfølgingstjenestene til personer med rusmiddelproblemer og sammensatte behov.
Tjenestene til denne gruppen har i liten grad vært vedtaksfestet. Kartlegginger viser at personer med rusmiddelproblemer er overrepresentert blant bostedsløse (60 prosent). Tilsynsrapporter, riksrevisjonsrapporter og evalueringer av statlige tilskuddsordninger har avdekket mangler ved kommunenes plikt til å yte nødvendige booppfølgingstjenester. Manglene handler både om prioriteringer og ressurser, men også om kunnskap og kompetanse, særlig i forhold til innretningen av tjenestene til målgruppen.
Tilskuddsordninger har imidlertid bidratt til både økt kompetanse og økt kapasitet i oppfølgingstjenester til personer med rusmiddelproblemer og sammensatte behov. Det er flere tilskuddsordninger som retter seg inn mot boligoppfølging til denne målgruppen:
Tilskudd til kommunalt rusarbeid åpner muligheter for å søke om tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig.
Tilskudd til frivillig arbeid overfor rusmiddelavhengige gir også anledning til å søke midler til ulike bo- og oppfølgingstiltak i regi av private eller ideelle organisasjoner.
Psykisk helse har ulike tilskuddsordninger som oppsøkende behandlingsteam (ACT) og organisatorisk forpliktende samarbeidsmodeller samt tilskudd rettet mot de store byene (Storbymidler).
Arbeids- og velferdsdirektoratet har en egen tilskuddsordning rettet mot oppfølgingstjenester i bolig. I tillegg kommer Husbankens mange virkemidler. Samlet sett ligger det mye erfaring, kunnskap og kompetanse i disse tiltakene.