Det er i dag ikke en nasjonal oversikt over personer dømt til behandling. På landsbasis regner man med at rundt 160 personer totalt har fått en slik særreaksjon. I statsbudsjettet for 2012 legger man opp til at Koordineringsenheten i Helse Sør-Øst også skal få i oppdrag å ha en nasjonal oversikt.
Ved særreaksjonsreformen av 01. januar 2002 ble sikring erstattet av tre ulike strafferettslige særreaksjoner:
- Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern – for utilregnelige psykisk syke
- Dom til tvungen omsorg – for utilregnelige og høygradig psykisk utviklingshemmede
- Dom til forvaring – tilregnelige
De viktigste reglene om gjennomføring og opphør av dom på tvungent psykisk helsevern finnes i psykisk helsevernloven kap 5 og i straffeloven §§ 39 og 39b. Særreaksjonsperioden varer inntil tre år av gangen, og det er bare retten som kan beslutte forlengelse av særreaksjonsperioden.
Når særreaksjonsdommen er rettskraftig er det helseforetaket som overtar ansvaret for gjennomføringen av dommen. Det regionale helseforetaket har ansvaret for at det tvungne psykiske helsevernet iverksettes umiddelbart, og bestemmer hvilken institusjon pasienten skal oppholde seg på i de første tre ukene. Pasientene må i disse ukene
oppholde seg på en døgn-institusjon.
Forhindre nye lovbrudd
I særreaksjonsperioden er helseforetaket ansvarlig for både behandling og for å forhindre ny alvorlig kriminalitet, dvs ansvarlig for sikkerheten.
Utover de lovpålagte tre første uker på døgninstitusjon, er det den faglig ansvarlige på institusjonen som bestemmer hvordan særreaksjonen skal gjennomføres.
Det fremgår av psykisk helsevernloven § 5-3 at den faglig ansvarlige skal legge vekt på hensynet til behandling av pasienten, og særlig på behovet for å beskytte samfunnet mot faren for nye alvorlige lovbrudd (samfunnsvernet). De samme hensyn gjør seg gjeldende ved den faglig ansvarliges adgang til å vedta overføring til en annen institusjon, med eller uten døgnopphold.
Det finnes ikke «egne» plasser for denne gruppen domfelte. De skal behandles på lik linje med pasienter som er ordinært (sivilt) tvangsinnlagt i psykisk helsevern. Det er derfor ingen automatikk at disse domfelte utholder særreaksjonen i sikkerhetsavdelinger.
Dette blir vurdert individuelt på bakgrunn av en vurdering av sikkerhetsnivå, samt behovet for behandling.