Psykisk helsearbeid for voksne

En dame sitter på fortauskafe.
© Colourbox.com

​Om lag en sjettedel av den voksne befolkningen har til enhver tid en psykisk lidelse og/eller et rusproblem. Angst og depresjon er vanligst.

​Økt dødelighet, sykmeldinger og uførepensjon er blant de viktigste følgene av psykisk sykdom. Ny forskning viser at psykisk syke menn har 20 år kortere levetid enn den generelle befolkningen og at psykisk syke kvinner i gjennomsnitt dør 15 år tidligere.

Psykisk helsearbeid i kommunene omfatter

  • forebygging
  • diagnostikk og funksjonsvurdering
  • tidlig hjelp og behandling for øvrig
  • rehabilitering
  • oppfølging i bolig
  • psykososial støtte og veiledning
  • henvisning til spesialisthelsetjenesten
 Psykisk helsearbeid utføres i helse- og sosialtjenesten og andre sektorer i kommunen. Kommunen skal også i samsvar med den nye folkehelseloven ha oversikt over den psykiske helsetilstanden til befolkningen, faktorer som påvirker den og over behovet for tiltak og tjenester.
 
God tilgjengelighet til helsetjenester og kunnskap om psykiske lidelser hos sentrale tjenesteytere som fastleger og det øvrige psykiske helsearbeidet er derfor en forutsetning for å kunne drive et effektivt helsearbeid på psykisk helsefeltet.
 
Oppfylling av grunnleggende materielle betingelser i form av et godt botilbud, et meningsfylt aktivitetstilbud, sosial tilhørighet og et inntektsgrunnlag som gjør at materielle behov kan ivaretas,
er sentrale faktorer i arbeidet med å forebygge og behandle psykiske lidelser.
 

Ny veileder

I 2005 ble det utarbeidet en veileder i psykisk helsearbeid for voksne. I 2012 vil Helsedirektoratet utgi en ny veileder i kommunale tjenester til mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer.