Samhandling

Tre personer er på tur. De peker i samme retning.
© Anne Birgit Aga

​Mange mennesker med psykiske lidelser/ problemer har ofte behov for tjenester fra ulike instanser. Det må derfor utvikles et godt samarbeid mellom de aktuelle kommunale tjenestene.

​Samarbeidet må også omfatte spesialisthelsetjenesten, NAV og andre aktuelle tjenesteytere. Et bredt anlagt samarbeid på tvers av forvaltningsgrenser og på tvers av faggrupper blir derfor en vesentlig dimensjon i kommunens psykiske helsearbeid.
 
Formelle samarbeidsrutiner er et lederansvar og omhandler minst tre nivåer:
  1. behandling og bistand i forhold til den enkelte brukeren
  2. planlegging og evaluering av tjenester
  3. utvikling og kompetanse 

1) ACT-team/ oppsøkende virksomhet

ACT står for Assertive community treatment. De oppsøkende behandlingsteamene har en helhetlig tilnærming til behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og tilleggsproblemer, som oftest rus. Kommunene og spesialisthelsetjenesten samarbeider tett i ACT-teamene.
  

2) Forpliktende samhandlingsprosjekter

Forpliktende samarbeid kan organiseres på ulike måter. Helsedirektoratet ønsker å stimulere til utvikling av samhandlingsmodeller som sikrer en tilfredsstillende behandling og oppfølging av personer med sammensatte behov. Dette i henhold til gjeldende lovverk, samarbeidsavtaler og faglige veiledere innen psykisk helse- og rusfeltet. En forutsetning for god samhandling mellom nivåene er at både kommunen og spesialisthelsetjenesten samkjører og koordinerer egne tilbud
  

3) Storbymidler - psykisk helse

Storbymidlene på psykisk helsefeltet fordeles årlig på bakgrunn av en vedtatt tildeling i Statsbudsjettet. Formålet med ordningen er å styrke innsatsen overfor mennesker som ikke nås av hjelpeapparatet i tilstrekkelig grad. Ordningen retter seg inn mot de fire største byene; Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
 
Målgruppen for ordningen er mennesker med alvorlige psykiske lidelser, gjerne i kombinasjon med rusmiddelmisbruk, med langvarige og sammensatte behov for behandling, oppfølging og støtte.
 
Andre kjennetegn ved målgruppen, er at de ofte mangler et fungerende sosialt nettverk, lever under svært dårlige boforhold eller er uten fast bolig.
 
Målgruppen benytter seg i liten grad av det ordinære hjelpeapparatet og har et antatt underforbruk av helse- og sosiale tjenester.
 
Målet er å sikre en helhetlig og koordinert oppfølging av målgruppen med utgangspunkt i brukernes behov, med klar ansvarsfordeling og rutiner for samarbeid og samhandling, inkludert bruk av individuell plan.
Eksempler på aktuelle tiltak rettet mot målgruppen kan være tiltak som sikrer langvarige og stabile boforhold, etablering av ambulante og/eller oppsøkende behandlings- og oppfølgingsteam og ACT team.