100 000 eldre nordmenn lider av depresjon. Mange av dem søker ikke behandling fordi de ikke selv forstår at de er deprimerte eller fordi det «sikkert ikke er noe å gjøre med det». Men det er god hjelp å få mot depresjon i alderdommen, ifølge professor i alderspsykiatri, Knut Engedal.
I rapporten "Forebygging av depresjon" (Folkehelseinstituttet, Odd Steffen Dalgard) viser en oversiktsartikkel at depresjon forekommer hos 19 prosent av eldre over 60 år. Blant eldre i sykehjemsavdelinger og i sykehus avdelinger er forekomsten dobbelt så høy. I en studie i Nord-Trøndelag ble forekomst av depresjon undersøkt ved at folk selv vurdert sin psykiske helse. Hele 20 prosent av de over 80 år rapporterte at de var deprimerte. I motsetning til det som tidligere er antatt, økte forekomsten av depresjon med alderen og var høyest hos de aller eldste.
Flere årsaker
Årsaksbildet er sammensatt, men tap og tapsopplevelse står sentralt. Det dreier seg om tap av nære pårørende, tap av sosialt nettverk, tap av posisjon, tap av mening med livet, tap av innhold i hverdagen og ikke minst tap av fysisk helse og funksjonsevne. Alvorlig fysisk helsesvikt er en av de viktigste faktorer som kan utløse depresjon i alderdommen.
Spesielt ses depresjon ved kreftsykdom, ved hjertelidelse og fremfor alt ved samtidige hjernesykdommer som demens, parkinsonisme og hjerneslag.
Maskerte symptomer
Knut Engedal peker på at depresjon hos eldre mange ganger kan ha et annet forløp eller en endret uttrykksform enn det vi ser hos deprimerte yngre mennesker. Symptomene kan være maskert ved at den eldre fastholder energisk at det foreligger en somatisk sykdom med magesmerter, hodepine o.l.
Søvnforstyrrelse, manglende appetitt og vektendring er andre symptomer på depresjon blant eldre. I den eldste aldersgruppen er symptomene ved depresjon ofte ikke så mye preget av tristhet, gråt og selvbebreidelse. Tap av energi og interesser ses hyppigere blant deprimerte i de eldre aldersklasser. Hos eldre kjenner vi også til at depresjonen kan ha et forløp som ligner en demenstilstand med redusert oppmerksomhet, konsentrasjonsevne og nærhukommelse. Pasienten kan virke desorientert, passiv og hjelpeløs.
Hva bør man gjøre?
En god regel er at det er bedre å gripe inn oftere enn for sjelden. Ved en lettere depresjon kan oppmuntring og støtte fra pårørende og venner hjelpe. Man bør opprettholde et normalt forhold, fremheve at «den syke» vil bli frisk og ikke være avvisende eller kritiserende.
Utsagn av typen «Nå må du ta deg sammen!» egner seg dårlig. Oppmuntring og støtte er den beste behandling. Vis at du setter pris på ham eller henne, og unngå alt den deprimerte kan tolke som avvisning. Unngå også alle bemerkninger som kan forsterke pasientens negative selvbilde.
Dette kan man gjøre som pårørende
- Bryt opp tilværelsen
- Finn på noe sammen
- Reis på tur
- La den eldre få tid med barnebarna
- Snakk samme
- Bruk tid sammen
Hvor får man hjelp?
Alle deprimerte eller deres pårørende bør kontakte sin fastlege, som vil vurdere hva som er best i det enkelte tilfelle. Dersom man ikke behandler depresjon tilfredsstillende eller ikke følger opp depresjonsbehandling hos eldre, vil cirka en tredjedel av dem gå alderdommen i møte med en betydelig nedsatt funksjonsevne og redusert livskvalitet. Men mer enn 80 prosent av alle depressive lidelser kan i dag bli hjulpet med behandling.
Det er mange måter å behandle depresjon på. Behandlingen er blant annet avhengig av symptomene og pasientens totale situasjon. I prinsippet er det fire forskjellige former for behandling: Sosiale tiltak, psykoterapi (samtale), medikamenter eller elektrosjokk.
Ifølge Knut Engedal er antidepressive midler den mest brukte behandlingsform i forhold til eldre mennesker. I mange tilfeller vil antidepressive midler, oppmuntring og støtte fra et sosialt nettverk være det som skal til for å overvinne depresjonen blant eldre.
Gruppeaktiviteter har vist seg særlig effektivt i den eldre aldersgruppen. Det kommer frem i Odd Steffen Dalgards rap fra levekårsundersøkelsen 2005: Psykiske problemer og behandling.
I de fleste kommuner og bydeler er det forskjellige tilbud om aktiviteter på dagtid både for eldre som lever hjemme og på sykehjem. Det tilbys også frakt frem og tilbake. Dagsenter er åpent for alle og man får plass ved å søke på kommunenes hjemmesider eller få skjema tilsendt fra kommunen.
De generelle symptomer på depresjon er:
- Vedvarende tristhet og følelse av håpløshet, angst, tomhet eller irritasjon
- Noen gråter mye, andre virker «forstivnet»
- Nedsatt energi og økt tretthet
- Mangel på interesse og lyst til det man før satte pris på
- Søvnproblemer
- Dårlig appetitt og vekttap
- Følelse av pessimisme, skyld og hjelpeløshet
- Tanker på død eller selvmord
- Vansker med konsentrasjon, hukommelse og beslutninger
- Stadig kroppslige symptomer som ikke skyldes fysisk sykdom
Kilder:
Intervju med professor i alderspsykiatri ved Ullevål sykehus, Knut Engedal, på helsenytt.no
Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
eldreforeldre.no
Rapporten «Forebygging av depresjon» av Odd Steffen Dalgard ved Folkehelseinstituttet.