Assistert og selvorganisert selvhjelp

En person sykler med hunden sin.
© Colourbox.com

Selvhjelpsbegrepet brukes i flere sammenhenger. Det er et tydelig faglig skille mellom assistert og selvorganisert selvhjelp.

Assistert selvhjelp

Assistert selvhjelp innebærer at helsepersonell formidler eller henviser til selvhjelpsmateriale, enten i form av brosjyrer, bøker eller internettbaserte programmer. Samtidig tilbys pasienten og eventuelt dennes pårørende oppfølgende samtaler, der pasientens konkrete erfaringer med opplegget diskuteres.
 
Veiledet eller assistert selvhjelp knyttes altså til behandling i helsevesenet, slik for eksempel assistert selvhjelp beskrives i «Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten» (IS-1561).
 

Selvorganisert selvhjelp

Helsedirektoratet har satset på selvhjelp i et folkehelseperspektiv, slik det er beskrevet i «Nasjonal plan for selvhjelp» (IS-1212). Dette er selvorganisert selvhjelp.
 
Selvhjelp slik det skal forstås i denne sammenhengen er: å ta aktivt ansvar for egen livssituasjon drives på initiativ fra menneskene det gjelder, og selvhjelpsgrupper drives av mennesker som har et problem.