Pårørende er en viktig ressurs i behandling av personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer. De pårørende kan ha mange ulike roller:
Pårørende som kunnskapskilde
Pårørende har kunnskap som kan være viktig i både utredning, behandling og rehabilitering av den som er syk. De kjenner pasientens bakgrunn, vedkommendes ressurser og symptomutforming. Pårørende vet også hvordan pasienten er når han eller hun ikke er syk, og har erfaring med hvordan ulike tiltak virker. De vil ofte ha kjennskap til pasientens synspunkter og kan bidra til å ta pasientens perspektiv; se fram i tid og bevare håpet.
Pårørendes kunnskap om pasienten er ikke bare viktig for behandlingen, men kan også gi grunnlag for et godt samarbeid med helsepersonellet. I denne rollen vil forholdet mellom pårørende og helsepersonell ha form av en arbeidsallianse mellom to likeverdige parter.
Pårørende som omsorgsgiver
Pårørende er ofte pasientens nærmeste og viktigste omsorgspersoner. De bidrar ofte i daglige gjøremål. Pårørende har ingen juridisk plikt til å ta omsorg for sine nærpersoner over 18 år. Det er en frivillig rolle, som forutsetter at pårørende får tilstrekkelig informasjon om pasientens helsetilstand og nødvendig støtte, avlastning, veiledning og rådgivning i forhold til oppgavene som skal utføres. Det kan også være nødvendig å drøfte med både pasient og pårørende om det er oppgaver pårørende ikke bør påta seg.
Pårørende som en del av pasientens nærmiljø
Pårørende er ofte en del av pasientens naturlige nærmiljø og representerer stabilitet uavhengig av sykdomsutvikling og skifte av helsepersonell. Det er i dette miljøet pasienten har sine nærmeste, og hvor hun eller han møter dagliglivets mange utfordringer. I rollen som del av pasientens nærmiljø kan pårørende trekkes inn i behandlingen, for eksempel gjennom deltakelse i familieterapi og psykoedukative grupper. Målet med slike tiltak er å bedre pasientens prognose gjennom å bidra til bedre kommunikasjon, problemløsning og samhandling.
Pårørende som pasientens representant
Det kan være situasjoner hvor den som er syk ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser. I slike tilfeller kan pårørende inneha rollen som pasientens representant.
Rollen som representant kan følge av at:
- Foreldre representerer sine mindreårige barn
- Pårørende er oppnevnt som verge eller hjelpeverge
- Nærmeste pårørende representerer pasienten fordi vedkommende ikke
har samtykkekompetanse, forholdene tilsier det eller vedkommende kan ikke ivareta sine interesser
- Det foreligger skriftlig fullmakt fra pasienten / pasienten ønsker at
pårørende skal representere
Som pasientens representant opptrer pårørende på vegne av pasienten. Forholdene må da legges til rette slik at pårørende får nødvendig informasjon og mulighet til å ivareta pasientens interesser.
Pårørendes egne behov
Pårørende til mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer møter mange vanskelige utfordringer. De utsettes for omfattende stress og store følelsesmessige belastninger. Et godt og tillitsfullt samarbeid mellom helsepersonell og pårørende kan redusere den psykiske påkjenningen hos pårørende.
Helsepersonell må også være oppmerksom på at pårørende til mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer er i risikogruppe for å utvikle egen helsesvikt. Belastningene kan være så store at det kan føre til sykdom og at de faller ut av arbeidslivet. Det er viktig å imøtekomme pårørendes egne behov og gi råd og veiledning om hvordan de best ivaretar egen helse.
Mindreårige barn av foresatte med psykiske lidelser og/eller rusproblemer er i en særlig sårbar situasjon, som det bør tas spesielt hensyn til. Det er viktig å se familien som en helhet.