Plikten til å gi akutt/øyeblikkelig behandling gjelder dersom det ut i fra de foreliggende opplysninger må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig og det ikke vil være forsvarlig å henvise pasienten til å følge de ordinære prosedyrene for inntak.
Som for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp er hovedregelen at det ikke gjøres ny rettighetsvurdering eller settes ny frist, for eksempel når pasienten henvises fra akuttenhet til poliklinisk behandling eller døgnbehandling. I det videre forløpet innebærer kravet til faglig forsvarlighet at disse pasientene prioriteres på linje med andre rettighetspasienter.
En arbeidsgruppe avleverte i 2010 rapporten «Hva er god akuttbehandling i TSB?» der man forsøker å operasjonalisere plikten til å gi akutt hjelp/øyeblikkelig hjelp i TSB.