Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Økt trygghet og bedre helse med digital hjemmeoppfølging

Illustrasjonsfoto

Digital hjemmeoppfølging (DHO) er en relativt ny metode for forebygging, behandling og rehabilitering i helsetjenesten Illustrasjonsfoto: Thomas Berg/Helsedirektoratet

Først publisert: 17.02.2022 Siste faglige endring: 17.02.2022

Kronisk syke pasienter som får digital hjemmeoppfølging føler økt trygghet og mestring av egen sykdom. De opplever bedre helse og livskvalitet. Det viser en fersk evalueringsrapport fra UiO, Oslo Economics og Nasjonalt senter for distriktsmedisin, på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Artikkelen er 2 år gammel, informasjonen kan være utdatert.

Evalueringen fastslår også at fastleger som fulgte disse pasientene opplevde mer kunnskapsrike pasienter og en økt kvalitet i konsultasjonene. Tilbudet kan bidra til å løse flere av utfordringene som helsetjenesten står ovenfor og kan bli en viktig del av kommunenes tilbud.

Får helsehjelp i eget hjem

Digital hjemmeoppfølging er en tjeneste der pasienter følges opp hjemme. Pasientene utfører avtalte målinger, og svarer på spørsmål om helsetilstanden via et nettbrett eller mobil.

Funnene i evalueringen tyder på at pasientene, hadde en mer stabil helsetilstand sammenlignet med kontrollgruppen.

–  Det å føle trygghet og mestring av egen sykdom gir bedre livskvalitet for personer med kronisk sykdom. Tjenesten gir pasientene både kunnskap om egen helse og støtte til å ta mer ansvar for egen helse, sier Jan Arild Lyngstad, divisjonsdirektør.

Færre akutte sykehusinnleggelser

Både pasienter og helsepersonell mener at digital hjemmeoppfølging har bidratt til å unngå akutte sykehusinnleggelser.

– Pasientene har fått et verktøy der de kan følge tettere med og opprettholde helsen, og dermed fange opp tegn til forverring på et tidlig tidspunkt. Dette er viktig for å unngå akutte innleggelser, som er bra for pasienten og ikke minst de pårørende, forteller Lyngstad.

Reduksjon i bruk av helsetjenester hjemme

Evalueringen viser at når brukere er fulgt opp med digital hjemmeoppfølging i 12 måneder, er det færre som trenger helsetjenester i hjemmet i forhold til kontrollgruppen. Også for de som hadde helsetjenester i hjemmet i utgangspunktet, er omfang av tjenester redusert. Det er noe økning i fastlegebesøk, som i stor grad skyldes tverrfaglige møter. Helsepersonell opplever også at digital hjemmeoppfølging har bidratt til bedre samhandling.

God helseøkonomi, både i penger og helse

Evalueringen omfatter også en samfunnsøkonomisk analyse. Analysen konkluderer med at summen av den prissatte og ikke-prissatte nytten ved digital hjemmeoppfølging trolig er god ressursbruk, så lenge kostnadene holdes nede og tjenesten tilbys de som har størst gevinster av den.

Skal gi nasjonale faglige råd og utlyse tilskuddsmidler

Helsedirektoratet har oppsummert erfaringer og anbefalinger fra prosjektet, på bakgrunn av sluttrapporter fra lokale prosjekter. Nå pågår det et arbeid med å utvikle nasjonale faglige råd for digital hjemmeoppfølging som skal publiseres til sommeren.

–  Det er vedtatt at vi skal starte spredning av digital hjemmeoppfølging fra 2022. Erfaringer og verktøy som er utviklet i utprøving av digital hjemmeoppfølging skal legges til grunn når det lyses ut tilskuddsmidler til våren. Her oppfordrer vi kommuner og helsefellesskap til å søke, avslutter Lyngstad.

Digital hjemmeoppfølging – sluttrapport fra nasjonal utprøving 2018-2021

Evaluering av utprøving av digital hjemmeoppfølging - rapport fra forskerne

Om evalueringen

730 personer med kroniske lidelser har tatt del i et utviklingsprosjekt for digital hjemmeoppfølging (DHO) fulgt av forskning. Tjenesten innebærer at pasienter følges opp av helse- og omsorgstjenesten i sine hjem. Brukerne utfører avtalte målinger, og/eller svarer på spørsmål om sin helsetilstand via et nettbrett eller mobil i tråd med pasientens egenbehandlingsplan som bygger på pasientens mål, og en oppfølgingstjeneste gir medisinskfaglig støtte. Tilbudet er rettet mot personer med middels til høy risiko for forverring av sin helsetilstand, reinnleggelse på sykehus eller økt behov for helse- og omsorgstjenester, herunder personer med kroniske sykdommer som diabetes, kols, hjerte-karsykdommer, psykiske lidelser og kreft.

Abonner på nytt eller oppdatert innhold