Nødnett er et nasjonalt, digitalt radiosamband for politi, brannvesen og helsetjenesten i Norge, i tillegg til ideelle organisasjoner med nød- og beredskapsansvar. Sambandet har en infrastruktur som dekker hele Norge, det er kryptert og har god kapasitet for tale.
Opplæring i Nødnett
Operativt personell i helsetjenesten skal ha gjennomført opplæring i bruk av radioterminaler og/eller betjeningsutstyr på kommunikasjonssentralene, samt relevante prosedyrer, før de tar utstyret i bruk.
Nye brukere læres opp av godkjente instruktører. Opplæring i bruk av kontrollromsutstyr kan enten foregå lokalt, eller på Helsetjenestens driftsorganisasjon HF (HDO) sin opplæringsenhet på Gardermoen.
HDO tilbyr både instruktørkurs for lokale instruktører, sluttbrukerkurs for nye brukere og repetisjonskurs for eksisterende brukere.
Opplæringen er tilpasset behovet til de ulike helsepersonellgruppene.
Bruk av Nødnett
For å sikre best mulig kommunikasjon i Nødnett ved samhandling innad i helsetjenesten, og mellom nødetatene og andre beredskapsbrukere, er det utarbeidet et felles sambandsreglement for Nødnett og en nasjonal veileder for Nødnett i helsetjenesten.
Felles sambandsreglement for Nødnett og en nasjonal veileder for Nødnett i helsetjenesten skal sikre optimal operativ bruk av utstyr/funksjonalitet, og legge til rette for gode omforente arbeidsmetoder i henhold til styrende lover og forskrifter.
Nødnettbruken i helsetjenesten er regulert i tre prosedyrenivåer:
- Nivå 1 Felles sambandsreglement for Nødnett (nasjonalt tverretatlig)
- Nivå 2 Nasjonal veileder for Nødnett i helsetjenesten
- Nivå 3 Lokale operative prosedyrer for helsetjenesten knyttet til bruk av Nødnett
Mye av innholdet i disse blir gjort kjent for nye brukere av Nødnett i helsetjenesten gjennom sluttbrukeropplæringen for de respektive brukergruppene.
Nødnett på fastlegekontorer
Kommunen kan organisere sin øyeblikkelig hjelp-tjeneste på flere måter, men må sørge for at minst en lege er tilgjengelig på legevakt hele døgnet, også i fastlegenes åpningstid.
Fastlegenes tilgjengelighet for øyeblikkelig hjelp til egne listeinnbyggere vil variere. Kommunen må i tillegg ha et øyeblikkelig hjelp-tilbud til turister og andre som oppholder seg i kommunen og som ikke er med i fastlegeordningen eller som har fastlege i annen kommune.
Begrepet «organisert øyeblikkelig hjelp-tjeneste» og plikt til å være tilgjengelig i nødnettet /helseradionettet viser til kommunens legevaktordning og ikke til fastlegeordningen generelt.
Det som får betydning for kravet om tilgjengelighet i nødnettet er om fastleger som yter øyeblikkelig helsehjelp til egne listeinnbyggere (lovdata.no) er en del av kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp-tjeneste.
Kravet om fastlegers tilgjengelighet i nødnettet er i forskriften knyttet til deltagelse i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp-tjeneste. Samtidig er fastlegens ansvar for øyeblikkelig hjelp-tjenester til egne listeinnbyggere i følge fastlegeforskriftens merknader å anse som en del av fastlegens listeansvar.
- I kommuner som har organisert sin øyeblikkelig hjelp-tjeneste uten fastleger i vaktberedskap i kontortiden, vil fastlegene verken ha plikt eller rett til å være tilgjengelig i Nødnett.
- I kommuner som har organisert sin øyeblikkelige hjelp-tjeneste i arbeidstiden medfastleger på vakt, må alle fastleger som er tilknyttet ordningen ha nødnettradio, men bare den aktuelle fastlegen som er på vakt plikter å være tilgjengelig i nødnettet ved å ha radioen påslått.
Kommunen har plikt til å yte nødvendige helsetjenester, herunder plikt til å yte øyeblikkelig hjelp i form av legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste. Kommunen har også ansvar for å etablere og drifte et fast legevaktnummer som er betjent hele døgnet, etablere og drifte legevaktssentral og ansvar for kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr for helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen.
Helsepersonell i vaktberedskap skal være tilgjengelig i Nødnett
De regionale helseforetakene og kommunene skal sørge for at helsepersonell i vaktberedskap er umiddelbart tilgjengelig i Nødnett. Det gjelder helsepersonell ved AMK-sentraler og legevaktsentraler, helsepersonell i vaktberedskap i somatiske og psykiatriske sykehus med akuttfunksjon, og helsepersonell i ekstern vaktberedskap.
Nytt nødnett
Dagens nødnett vil etter hvert bli utdatert, noe som på sikt gir utfordringer knyttet til sikkerhet, vedlikehold og nye kommunikasjonsbehov. Nød- og beredskapsetatene i Norge samarbeider derfor om å etablere en ny og fremtidsrettet plattform for kommunikasjon.
Nye funksjoner
Når det nye nødnettet er på plass, vil det gi mulighet for nye oppdragskritiske tjenester. Det er blant annet et behov for å dele data og video på en rask og sikker måte, og utveksling og tilgang til informasjon for bedre situasjonsforståelse. Deling av data og video støttes ikke i dagens nødnett, og skjer derfor i dag kun innenfor hver organisasjon via tjenester i offentlig mobilnett.
Etter planen skal det nye nødnettet kunne tas i bruk rundt 2028–2031.
Rom for økt bruk og flere brukergrupper
I helsetjenesten brukes dagens nødnett av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten (AMK, ambulanse, luftambulanse, internt på sykehus), legevaktsentraler, legevakt, leger i vakt og annet helsepersonell i alle landets kommuner.
I det nye nødnettet vil det være rom for økt bruk og flere brukergrupper innenfor helsetjenesten.
Prosjektledelse og -deltakelse
Forprosjektet ledes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og prosjektorganisasjonen involverer ressurser fra
- Helse- og omsorgsdepartementet
- Helsedirektoratet
- Spesialisthelsetjenesten
- Helsetjenestens driftsorganisasjon for Nødnett
- Norsk Helsenett
- Kommunehelsetjenesten
- KS
Les mer om nytt nødnett på nodnett.no.
Helsetjenestens driftsorganisasjon for Nødnett (HDO) bidrar med koordinering av arbeidet med nytt nødnett på vegne av helsetjenesten, og de regionale helseforetakenes og kommunehelsetjenestens bidrag i DSBs prosjekt. Les mer om arbeidet (hdo.no).