Som fagdirektorat og som en del av den sentrale helseforvaltningen, er Helsedirektoratet tillagt myndighet på helselovgivningens område. Dette er enten gjort ved delegasjon fra departementene eller ved at myndighet er gitt direkte i regelverket. Helsedirektoratet forvalter dermed en rekke lover og enda flere forskrifter.
Lov
Stortinget vedtar som hovedregel en lov på grunnlag av et forslag fra regjeringen – en Odelstingsproposisjon (Ot. prp.). Proposisjonen går via en av Stortingets faste komiter som igjen utarbeider en innstilling til Odelstinget (Innst. O). Det er i noen tilfelle også utarbeidet innstillinger fra regjeringsoppnevnte ekspertutredningskomitéer i forkant av Odelstingsproposisjonen (Norges offentlige utredninger, forkortet NOU). I praksis kan lovens ordlyd være tvetydig. Nevnte dokumenter, særlig Odelstingsproposisjonene, kan da bli viktige for forståelsen av loven/hva lovgiver har ment - som sentrale ”forarbeider” til loven.
Forarbeid til lovene - med Odelstingsproposisjonen som det sentrale dokument (finnes også i del 4 av Stortingsforhandlinger).
Lover (Merk henvisninger til forskrifter etter hver lov)
Forskrift
En forskrift er "et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets personer", jfr. forvaltningsloven § 2. Forskrifter utgis av det forvaltningsorgan som er bemyndiget til det i loven. I noen tilfelle er det regjeringen samlet i møte hos Kongen, som ved en kongelig resolusjon (kgl.res.) selv kan utferdige forskrifter, i de fleste tilfelle er imidlertid et departement i loven gitt hjemmel til å utferdige forskriftene.
Rundskriv inneholder direktiver og retningslinjer fra overordnet til underordnet forvaltningsmyndighet om blant annet. hvordan lovbestemmelser skal forstås i praksis og hvilke hensyn det skal legges vekt på i en skjønnsmessig avveining (Eckhoff 1997 s. 223). Hvert departement publiserer egne rundskriv. Enkelte departementer har lagt ut utvalgte rundskriv på nettet, se de aktuelle departementene på ODINs oversiktside . Rikstrygdeverkets rundskrivsamling, som ved siden av lover og forskrifter inneholder rundskriv om trygd, er lagt ut på nettet.
Forvaltningspraksis
Alle forvaltningsorganer tar stilling til rettsspørsmål, og praksisen kan få betydning som rettskilde (Eckhoff 1997 s. 221 flg.). Det skilles mellom praksisen til domstollignende organer, og annen forvaltningspraksis. Domstolenes virksomhet har betydning, dels ved at en tidligere avgjørelse kan ha relevans og vekt for domstolene i senere lignende saker, dels ved domstolenes rettsskapende virksomhet . Departementet og dets underliggende etaters egen praksis har betydning for å unngå usaklig forskjellsbehandling. Like tilfelle skal behandles likt.