De som har en risikofylt atferd skal ikke være blodgivere. Et spørreskjema hjelper til å identifisere slik atferd. Skjemaet skal gjelde for alle, og brukes både for nye og gamle blodgivere. Spørsmålene må derfor være mest mulig heldekkende.
Tydelige spørsmål
I og med utvelgelseskriteriene er basert på gruppevurderinger vil det av og til oppstå situasjoner som for individet kan føles urimelige. Det ville imidlertid vært altfor omfattende å hele tiden gjøre individuelle vurderinger.
Mange års erfaring fra Norge og resten av Europa viser at man skal være åpen og tydelig i spørsmålsstillingen om risikofylt seksuell atferd, om bruk av narkotiske stoffer osv. Slik bidrar dette skjemaet til å hindre at personer med risikoatferd blir blodgivere. Hvilke type atferd som hindrer blodgivning er medisinskfaglig begrunnet, og samsvarer med råd og veiledning på området.
Geografiske kriterier
Når det gjelder geografiske utvelgelseskriterier forsvares dette ut ifra en reell smitterisiko. I praksis skjer dette ved at verdens land deles inn i åtte grupper på bakgrunn av epidemiologiske forhold. Denne inndelingen baserer seg på statistikk fra WHO gjengitt i WHOs publikasjon International Travel and Health.
Kvalitetsråd
Veilederen for transfusjonstjenesten i Norge er utarbeidet av en arbeidsgruppe i Kvalitetsrådet for Transfusjonstjenesten, som er et fagråd for Helsedirektoratet innefor transfusjonsmedisin. Medlemmene er fagpersoner innenfor transfusjonsmedisin, samtidig som de gjennom sitt daglige arbeid er meget godt kjent med problemstillingene innenfor transfusjonsmedisin.
Arbeidsgruppen anser det som mindre stigmatiserende når alle får de samme spørsmålene, uavhengig av om den som skal spørre tror det er relevant for den enkelte. Samtidig er det viktigste målet å beskytte den svake part som her er pasienten.