Veilederen «Retningslinjer for retningslinjer» IK-2653, ble utgitt av daværende Statens Helsetilsyn for å systematisere prosess og retningslinjemetodikk for utarbeidelse av kunnskapsbaserte faglige retningslinjer av fagmiljøer ute i helse- og omsorgstjenesten.
Dokumentet er for tiden under revisjon og forventes ferdigstilt i begynnelsen av 2012.
For utarbeidelse av Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer, er det laget en egen Metodebok som i tillegg til retningslinjemetodikk også beskriver arbeidsprosessen internt i Helsedirektoratet. Sentrale fagmiljøer og tjenestemottakere er aktivt involvert i utarbeidelsen, men Helsedirektoratet har det endelige ansvaret og eierskapet til publikasjonen, den nasjonale faglige retningslinjen.
Gradering av kunnskapsgrunnlag og anbefalinger
Kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget graderes for at leseren skal vite i hvilken grad resultatene i de studiene som retningslinjene bygger på, er til å stole på.
Anbefalingene i retningslinjene graderes for å si noe om i hvilken grad man kan stole på at det gjør mer nytte enn skade å følge anbefalingene.
Helsedirektoratet foreslår at kvaliteten på dokumentasjonen og styrken på anbefalingene i retningslinjer utarbeidet i helse- og omsorgstjenesten graderes ved hjelp av Grading of recommendations assessment, development and evaluation (GRADE). Helsedirektoratet har også begynt å ta i bruk dette graderingssystemet i nasjonale faglige retningslinjer.
GRADE working group er et uformelt internasjonale nettverk som har utarbeidet det nye graderingssystemet GRADE. I likhet med andre graderingssystemer tar det utgangspunkt i studiedesign, men også andre forhold spiller inn. Synliggjøring av vurderingene som danner grunnlag for retningslinjens anbefalinger regnes som en betydelig endring fra tidligere brukte graderingssystemer.