Befruktning utenfor kroppen (prøverørsbefruktning) ble tilgjengelig på slutten av 1970-tallet. Verdens første prøverørsbarn ble født i 1978. Siden den gang er over 4 millioner barn blitt til ved hjelp av befruktning utenfor kroppen.
Assistert befruktning i bioteknologiloven omfatter både inseminasjonsbehandling og befruktning utenfor kroppen. Behandlingsformene som benyttes skal være godkjent av Helsedirektoratet, og virksomheten som skal anvende metoden må være godkjent etter bioteknologiloven, og etter celleforskriften.
I Norge tilbys assistert befruktning til lesbiske eller heterofile par. Tilgang til assistert befruktning for lesbiske par kom ved en lovendring som trådte i kraft 1. januar 2009.
Bioteknologiloven stiller krav til samlivsform, og legen skal foreta en medisinsk og psykososial vurdering av paret. Assistert befruktning kan skje med parets egne kjønnsceller, eller sæd fra en donor. Eggdonasjon er ikke tillatt i Norge. Barnet født etter assistert befruktning med donorsæd har rett til å få vite sædgivers identitet når barnet har fylt 18 år.
Godkjente metoder
AIH - med sæd fra kvinnens ektefelle/partner
AID - med sæd fra indentifiserbar giver
• In vitro fertilisering (
lovdata.no § 2-4)
IVF - prøverørsbefruktning med modne egg
ICSI - intracytoplasmatisk spermieinjeksjon. Prøverørsbefruktning hvor en sædcelle blir ført inn i hvert av de modne eggene (mikroinjeksjon).
MESA/ TESE - prøverørsbehandling hvor man henter sæd fra mannens testikler eller bitestikler og gjør mikroinjeksjon (ICSI).
Det er tillatt å bruke donorsæd både ved IVF og ICSI.
Det er også mulig å hente ut umodne egg som modnes i laboratoriet før de befruktes ved hjelp av ICSI. Metoden kalles IVM (in vitro modning), og er lite brukt.
• Assistert befruktning etter tilbaketransplantasjon av eggstokkvev.
Tilbud til personer som kan risikere å bli infertile
Nedfrysing av eggstokkvev (eller ubefruktede egg) er et tilbud for kvinner som skal gjennomgå en behandling som kan gjøre dem infertile.
Den fremste målgruppen er barn og unge voksne kvinner med kreft der kjemoterapi og/eller strålebehandling er aktuelt og der det er lite sannsynlig at kreften har spredd seg til eggstokkene. Det er satt en veiledende øvre aldersgrense på 35 år, siden antall egganlegg og kvalitet på eggene reduseres betydelig etter dette.
Alle pasienter som skal få lagret eggstokkvev henvises til Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet.
Nedfrysing av sæd og testikkelvev. Menn som skal gjennomgå behandling som kan gjøre dem infertile kan få lagret sæd eller testikkelvev til senere bruk i forbindelse med assistert
befruktning.
I Norge finnes tilbudet ved Oslo universitetssykehus, Haugesund sjukehus, Haukeland universitetssykehus, St Olavs hospital og Universitetssykehuset Nord-Norge (Tromsø).