Personellstatistikk

Pleier holder pasient i hånden
© coloubox.com

Årsrapportene om arbeidet med Omsorgsplan 2015 gir oppdatert statistikk om personell- og kompetansesituasjonen i kommunale helse- og omsorgstjenester.  

Se særlig kapitlene om Kompetanseløftet 2015 der det rapporteres som status i forhold til satsningens fem delmål. Disse årsrapportene publiseres jevnlig.
 

Rapporteringsrutiner og årsrapporter

Årsrapportene gir blant annet beskrivelse av status på måloppnåelse for de ulike delmålene i Kompetanseløftet 2015. Årsrapportene er basert på rapporter fra Fylkesmannen, om hvordan kommuner som har mottatt tilskudd over Kompetanseløftet 2015 har benyttet midlene.
 
I tillegg gjengis data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), herunder registerbasert personellstatistikk fra pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, utdanningsstatistikk og særskilt bestilt statistikk. SSB-tallene er i hovedsak sammenfallende med KOSTRA.
 
I rapportene gjengis også funn og resultater av underveisevaluering av Kompetanseløftet 2015 fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og Norsk institutt for by og regionsforskning (NIBR).
  

Årsverksvekst i kommunal helse- og omsorgssektor

Delmål 1: Skaffe 12 000 nye årsverk med relevant fagutdanning i perioden 2008-2015. Målformuleringen var først 10 000 nye årsverk, et mål som ble nådd i 2008.
 
I rapportene finner man statistikk og beskrivelser av:
 
  • årsverksutviklingen i kommunale omsorgstjenester og brukerrettet pleie- og omsorgsorgstjeneste
  • planlagte årsverk jf kommunenes budsjett- og økonomiplaner
  • gjennomsnittlig stillingsstørrelse i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste
  • andel sysselsatte i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste etter avtalt arbeidstid
  • menn i brukerrettet pleie- og omsorgssektor
 

Formelt utdanningsnivå i kommunal sektor

Delmål 2: Heve det formelle utdanningsnivået.
 
I årsrapportene finnes det blant annet oversikt over hvor stor andel ansatte som har høyere utdanning (f eks psykologer, leger, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, vernepleiere mv), hvor stor andel av de ansatte som har utdanning fra videregående skole (f eks hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere) og hvor stor andel som ikke har helse- eller sosialfaglig utdanning. Statistikken omfatter også geografiske variasjoner
 

Brutto tilgang av helsefagarbeidere

Delmål 3: Sikre brutto tilgang på om lag 4 500 helsefagarbeidere hvert år.
 
I årsrapportene finner man statistikk og beskrivelser av kommunenes arbeid når det gjelder:
 
  • faktiske og planlagte læreplasser i helsearbeiderfaget
  • fullført og planlagt utdanning av helsefagarbeidere ifølge kommunenes planer
  • søkning til helse- og sosialfag og helsearbeiderfaget i videregående opplæring
  • avlagte fagprøver
  • utstedte autorisasjoner
 

Større faglig bredde

Delmål 4: Bidra til å skape større faglig bredde i omsorgstjenestene.
 
I årsrapportene finnes oversikt over antall sysselsatte og årsverk fordelt på utdanningsbakgrunn og –nivå, og statistikk over uteksaminerte høgskolekandidater. Statistikken viser at flere høgskolegrupper er representert i de kommunale omsorgstjenestene, herunder ergoterapeuter, sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere.
 

Internopplæring, veiledning og videreutdanning

Delmål 5: Bidra til styrket internopplæring, veiledning og videreutdanning for ansatte i helse- og omsorgssektoren.
 
Kommunene kan søke tilskudd til denne type tiltak via fylkesmannsembetene. Årsrapportene omfatter statistikk og statusbeskrivelser, herunder informasjon om hvor mange personer som har gjennomført formell utdanning og også om planlagt utdanning i kommunene. Både videreutdanning for høyskoleutdannet personell og fagskoleutdanning rapporteres.
 
Det rapporteres også om gjennomføring av internopplæringstiltak, herunder Demensomsorgens ABC, Eldreomsorgens ABC og Kurspakke for ufaglærte, og om lederopplæringstiltak, herunder deltakelse i nettverk i regi av Flink med folk i første rekke.