Data om forventet demografiske utvikling og om det framtidige helsetjenestebehovet i befolkningen inngår i beregningene.
Arbeid med personellutfordringene
Helsemyndighetenes hovedstrategi for å møte framtidens personell- og omsorgsutfordringer er å benytte den demografisk sett relativt stabile perioden fram mot 2020 til å planlegge og å forberede framtidig vekst i behovet for helse- og omsorgstjenester.
Gjennom regjeringens kompetanse- og rekrutteringsplan for de kommunale omsorgstjenestene Kompetanseløftet 2015 har vi følgende mål:
- Øke antall årsverk med relevant fagutdanning.
- Heve det formelle utdanningsnivået i omsorgssektoren.
- Sikre brutto tilgang på om lag 4 500 helsefagarbeidere per år
- Skape større faglig bredde i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
- Styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning.
HELSEMOD-data
I HELSEMOD-beregningene inngår eksisterende data om beholdningen av personell, herunder data om hvor mange som arbeider innenfor helse- og omsorgstjenestene, hvor mange som er under utdanning og data om forventet yrkesdeltakelse og avgang (pensjon mv). Student- og elevtall fra tjue utdanninger, herunder leger, sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter inngår også.
På behovssiden inngår data om befolkningens sammensetning, sykdomsbilde og behov for helse- og omsorgstjenester innen blant annet tolv spesifiserte aktivitetsområder, blant annet pleie- og omsorg, fysioterapi og rehabilitering. Det lages flere alternative beregninger for framtidig befolkningssammensetning etter ulike demografiske utviklingsbaner.
Etisk rekruttering
Det framtidige behovet for helsepersonell er så stort at det ikke kan forventes at vi klarer å rekruttere nok helsepersonell i Norge til å dekke alle oppgavene i helse- og omsorgssektoren. Samtidig må det tas hensyn til at Norge har et internasjonalt ansvar for bidra til etisk rekruttering. Det er ikke forsvarlig å tappe andre land for helsepersonell som de trenger selv. Norge har vedtatt en politikk som tilsier at vi ikke aktivt skal rekruttere personell fra land som selv har stor mangel.
Norge har også hatt en aktiv rolle i utviklingen av WHOs kode om etisk internasjonal rekruttering av helsepersonell (The Global Code of Practice), vedtatt av Verdens helseforsamling i 2010.
Levealder og befolkningshelse
Befolkningen får stadig lengre forventet levealder og bedre helse. Samtidig blir det flere mennesker med kroniske lidelser og sammensatte sykdommer. Blant sykdommer og lidelser i vekst er KOLS, diabetes, demens, sykelig overvekt, kreft og psykiske lidelser.
Det økte behovet for helsepersonell har flere årsaker. I tillegg til en generell vekst i tjenesten, vil endringer i alderssammensetningen i befolkningen skape et behov for flere ansatte i helse- og omsorgsektoren. Etter 2020 vil andelen eldre i befolkningen øker kraftig. Kombinert med nye helsereformer, økte rettigheter og forventninger i befolkningen og ny medisinsk teknologi, vil også etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester, og -personell øke. Det er derfor viktig å tenke nytt omkring hvordan tjenestene ytes og organiseres.
Det satses blant annet på forebyggende folkehelsearbeid og tidlig intervensjon, aktivisering (aktiv omsorg), rehabilitering, innovasjon og bruk av ny teknologi, samarbeid med frivillige sektor, pårørende og lokalsamfunn.
Personellbehov i ulike yrkesgrupper
HELSEMOD-beregningene er prognoser, og derfor beheftet med usikkerhet. De viser likevel med sikkerhet at det samlede personellunderskuddet særlig vil øke etter 2020. For noen yrkesgrupper viser beregningene at det kan forventes mangel, for andre overskudd.
Det generelle mønsteret er at tilgangen på helsepersonell med lang utdanning er bedre enn tilgangen på yrkesgrupper med kort utdanning. Dette begrenser muligheten til oppgaveforskyvning, som vanligvis handler om å overføre oppgaver fra yrkesgrupper med høyere utdanning til yrkesgrupper med utdanning på lavere nivå.
Sykepleiere og helsefagarbeidere
De største faggruppene innen helse- og omsorgssektoren er sykepleiere og helsefagarbeidere (tidligere omsorgsarbeider og hjelpepleier). Innen disse gruppene vil personellunderskuddet bli størst. HELSEMOD-beregningene viser at det i 2035 kan mangle over 50 000 helsefagarbeidere. Beregningene har også vist at det kan mangle 28 000 sykepleiere.
Tallene forutsetter at det utdannes like mange kandidater som i dag, og at veksten i tjenesten er i tråd med den generelle økonomiske veksten i resten av samfunnet.
Andre yrkesgrupper
På høgskolenivå etter hvert være nødvendig å utdanne flere bioingeniører, fysioterapeuter, helsesøstre og sykepleiere. Beregningen viser også at det kan ventes overskudd av sosialpersonell som barnevernspedagoger og sosionomer. Det samme gjelder vernepleiere og radiografer. For leger og tannleger går det trolig også mot underdekning.