Med betydelig flere eldre og andre med behov for omsorgstjenester og færre i yrkesaktiv alder, går aldersbæreevnen ned. Kompetanseløftet inneholder strategier og tiltak som skal bidra til å sikre tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning i omsorgstjenestene. Det skal bidra til å møte utfordringene Norge står overfor knyttet til den demografiske utviklingen og det framtidige sykdomsbildet i befolkningen.
K2015 er en delplan under Omsorgsplan 2015.
I 2010 var det fem voksne i yrkesaktiv alder per person i pensjonsalder, og i 2030 forventes det å være kun tre voksne personer i arbeid per pensjonist.
Med en befolkning der flertallet lever lenger, vil flere ha behov for helse- og omsorgstjenester som følge av aldersrelaterte sykdommer. Også det økende antallet personer med kroniske lidelser (KOLS, diabetes, livsstilsrelaterte lidelser og sykdommer) vil ha behov for omsorgstjenester.
Kompetanseløftets fem delmål
- Bidra til flere årsverk med relevant fagutdanning i kommunal helse- og omsorgssektor.
- Heve det formelle utdanningsnivået i omsorgstjenestene.
- Sikre brutto tilgang på et betydelig antall helsefagarbeidere per år
- Skape større faglig bredde.
- Styrke veileding, internopplæring og videreutdanning for de som er ansatt i sektoren.
For å nå disse målene, kreves et samspill mellom myndigheter, partene i arbeidslivet, utdanningsinstitusjoner og andre aktører, på mange nivåer. Helsedirektoratet lager årlige rapporter om resultater av arbeidet.
Tilskudd til kommunene
Helsedirektoratet fordeler tilskudd over Kompetanseløftet 2015 til rekrutterings- og kompetansehevingstiltak i kommunene via fylkesmannsembetene. Fylkesmennene behandler søknader fra kommunene om midler til tiltak kan bidra til å nå målene for Kompetanseløftet. For eksempel kan kommunene søke om midler til tiltak som bidrar til bedre rekruttering av helsefagarbeidere, flere menn i tjenestene eller som stimulerer til opprettelse flere større stillinger.
Det kan også søkes om midler til gjennomføring av formell videreutdanning både på høgskole og fagskole, for ansatte i tjenestene.
Videre kan det gis støtte til bedriftsinterne opplæringstilbud (for eksempel Demensomsorgens ABC, refleksjonsgrupper, kurs for ufaglærte), styrking av veiledningskompetansen i virksomhetene, styrking av ansattes kompetanse i spesielle satsningsområder, for eksempel aktiv omsorg (bruk av musikk, bevegelse, kultur, samarbeid med frivillige) for å bidra til at brukere/pasienter får en meningsfylt hverdag).
Andre satsningsområder er demensomsorg, psykisk helsevern behandling av personer med kroniske lidelser. Også lederutvikling og arbeidsmiljøtiltak kan prioriteres.