Demens

En eldre mann og en eldre kvinne sitter på en benk i en park om høsten.
© Colourbox.com

​Demens er en fellesbetegnelse på en tilstand som er forårsaket av ulike organiske sykdommer, og kjennetegnes ved kognitiv svikt i form av hukommelsesproblemer, orienteringsproblemer, språkvansker, svikt i planleggingsevne, sviktende evner til å utføre dagliglivets aktiviteter og endringer i sosial væremåte.

​De fleste sykdommene som fører til demens utvikler seg over tid, og medfører at personer med demens fungerer stadig dårligere og får behov for stadig mer støtte og hjelp i dagliglivet. Til sist vil pasienten være helt avhengig av døgnkontinuerlig omsorg.
 

Sykdommer som fører til demens

Den mest vanlige sykdommen som fører til demens er Alzheimers sykdom, og står for over 60 prosent av alle tilfellene. Vaskulær demens etter hjerneslag eller sviktende blodforsyning til hjernen, omfatter mellom 20 og 25 prosent.
 
Dernest følger demens ved Lewy legemer og frontotemporallappsdemens. Symptombildet ved demens vil arte seg forskjellig ut fra årsak og hvor langt i sykdomsutviklingen pasienten er. Mange har atferdsmessige og psykiske tilleggssymptomer.
 
Til grunn for diagnostiske vurderinger bruker vi i Norge International Classification of Diseases (ICD-10) utviklet av Verdens helseorganisasjon. Dette er et klassifikasjonssystem for sykdommer og beskriver kriterier som skal være til stede for at en person får stilt en demensdiagnose.
 

Forekomst

I Norge er det i dag om lag 71 000 personer med demens. Inkluderes nærmeste pårørende er antall personer som er berørt av sykdommen anslått til nærmere 350 000. Forutsetter man at forekomsten av demens holder seg på samme nivå som i dag, vil antallet nesten fordobles fram mot 2040.
 
Forekomst av demens øker med økende alder og de aller fleste med demenssykdom er 65 år eller eldre. To til tre prosent er under 65 år. Man regner at rundt 50 prosent av personer med demens i Norge bor i eget hjem.