Som regel utvikles sansetapene gradvis. Det er derfor som oftest andre i omgivelsene som først registrerer at det kan foreligge et sansetap.
Helsedirektoratet har siden 2009 finansiert et arbeid med å videreutvikle et nettsted om sansetap i samarbeid med faginstanser og brukerorganisasjonene på områdene syn, hørsel og kombinasjonen av synstap og hørselstap (døvblindhet). Nettstedet gir informasjon om disse sansetapene og konsekvenser for funksjon i alle aldersgrupper. Nettstedet forventes lansert i 2012.
Sansetap
Ifølge Norges Blindeforbund har over 130 000 nordmenn så svekket syn at de regnes som synshemmede, hvorav mer enn 1000 er helt blinde.
Det er en klar overvekt av synshemmede i de eldre aldersgrupper.
Årsakene til synshemning er mange og kan være medfødte eller arvelige tilstander, sykdom, skader eller aldersbetingede forandringer i øyet. Synshemning kan innbefatte nedsatt detaljsyn, sidesyn, mørkesyn, kontrastsyn samt øyemotoriske vansker.
Mange med alvorlig synshemning har andre funksjonsnedsettelser i tillegg. Blant utviklingshemmede er det en høy forekomst av synsvansker. For den som har flere funksjonshemninger, kan vanskene påvirke, forsterke eller kamuflere hverandre. Det er nødvendig med en helhetlig kartlegging av skader, sykdommer og berørte funksjonsområder og om synsskaden sitter i selve øyet og/eller i hjernen.
Der synshemningen sitter i hjernen, er de vanligste problemene at hjernen ikke klarer å sortere, kjenne igjen, analysere og tolke den informasjon den får gjennom øynene. I Norge rammes omtrent 15 000 mennesker av hjerneslag årlig. Over 60 prosent av disse opplever ulike synsforstyrrelser som gir lese- og orienteringsvansker.
«Kartlegging av situasjonen for barn og unge med sansetap» er et av 24 tiltak i Handlingsplan for habilitering av barn og unge. Hensikten med undersøkelsen er å fremskaffe mer kunnskap som kan bidra til helhetlige habiliterings- og rehabiliteringstilbud for barn og unge med sansetap.
Nedsatt hørsel gir en usynlig funksjonshemning som forekommer i alle aldersgrupper. Omkring 600 000 nordmenn lever i dag med et hørselstap. Rundt 200 000 av disse, primært eldre over 67 år, har fått tilpasset ett eller to høreapparater. Ytterligere 100 000 personer i yrkesaktiv alder har nedsatt hørsel som kan forbedres med høreapparat. Omtrent 8 000 personer er så sterkt tunghørte at de har behov for mer enn høreapparat, for eksempel FM-forsterkere.
50-60 barn fødes årlig med alvorlige hørselstap. Screeningen for hørselstap hos nyfødte, som ble innført i 2008, er med til å identifisere disse barna tidlig. Omtrent 95 prosent av barna får cochleaimplantater (CI) som forbedrer hørselen betraktelig og gjør det mulig å utvikle et talespråk. Tegnspråk, som er et visuelt basert språk utviklet blant døve, er fortsatt aktuelt for noen.
Halvdelen av hørselstapene regnes for å være arvelig betinget. Imidlertid rapporteres det stadig flere personer med varige hørselstap på grunn av støyskader. Tinnitus eller øresus forekommer ofte som følgesykdom til hørselstap. Menières sykdom er årsaken til hørselstap hos omtrent 40 000 personer.
Døvblindhet
Døvblindhet er en kombinert syns- og hørselshemming og er en egen funksjonshemming. Den begrenser en persons aktiviteter og hindrer full deltakelse i samfunnet i et slikt omfang at det krever at samfunnet støtter med særlig tilrettelagte tjenestetilbud, tilpasning av omgivelsene og/eller tekniske hjelpemidler. Det nasjonale kompetansesystemet for døvblinde er en del av spesialisthelsetjenesten i Norge.
En første utredning av syn og hørsel kan foretas med kartleggingsverktøyet «Sjekkliste for kartlegging av alvorlig, kombinert sansetap hos eldre» utarbeidet i forbindelse med et forskningsprosjekt (Lyng og Svingen, 2001), og det viste seg at den fanget opp omtrent 3 av 4 tilfeller av kombinerte alvorlige sansetap hos eldre.
Synskontakter og hørselskontakter
De fleste kommuner har opprettet en funksjon som hørselskontakt og synskontakt. De kan gi råd og veiledning om hjelpemidler i dagliglivet. Det finnes en hjelpemiddelsentral i hvert fylke. Som regel er denne tilknyttet Statlig spesialpedagogisk støttesystem, «Statped».
I fylkene finnes det også en fylkesaudiopedagogtjeneste. 32 helseforetak har hørselssentraler som tilpasser høreapparater. I tillegg finnes det øre-nese-halsspesialister med avtaler med regionalt helseforetak om tilpasning av høreapparater.
Helsedirektoratet har fått gjennomført kartlegginger av hørsels- og synskontaktene.