En bredt sammensatt arbeidsgruppe har gjennomgått de private rehabiliteringsinstitusjonenes rolle og rammebetingelser.
Økt forutsigbarhet for institusjonene
Arbeidet er et ledd i oppfølgingen av Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011. Her fremheves behovet for å etablere mer langsiktighet, likeverdighet og forutsigbarhet i de private rehabiliteringsvirksomhetenes rammebetingelser. Samtidig slås det fast at institusjonene er en viktig ressurs i rehabiliteringsarbeidet.
Finansieringsansvaret for de private institusjonene ble overført til de regionale helseforetakene fra 2006. Fra da av har avtaleinngåelsen med institusjonene skjedd gjennom anbudsrunder etter lov om offentlige anskaffelser. Til nå har dette vært avtaler av 1–2 års varighet, noe som har gitt en uforutsigbar situasjon for institusjonene. Arbeidsgruppen belyser flere problemstillinger rundt dette, og kommer med forslag til flere tiltak som kan bedre denne situasjonen. Sentralt i dette er å få avklart muligheter for rammeavtaler med varighet utover hovedregelen om fire år, jamfør lov om offentlige anskaffelser. I forlengelsen av dette er det også fokusert på problemstillinger rundt likeverdighet i forhold til øvrige aktører i spesialisthelsetjenesten.
Likeverdig tilbud til pasienter/brukere
Arbeidsgruppen kommer også med forslag for å sikre større grad av likeverdighet i tilbudet til pasientene. Fjerning av egenandeler og fritt institusjonsvalg er to av forslagene. Det tas også til orde for å fjerne selvhjulpenhet som et generelt krav for å få opphold. Til tross for at tilbudet nå ytes som spesialisthelsetjeneste etter avtale med de regionale helseforetakene, har dette i stor utstrekning blitt hengende ved. Da institusjonene drev sin virksomhet etter «Forskrift om opptreningsinstitusjoner», hadde de ikke plikt til å ta imot brukere med pleiebehov eller tilsvarende.
Forskning og kvalitetsutvikling
Rapporten belyser også forhold som viser i hvilken grad institusjonene har omstilt sin virksomhet til å yte spesialisthelsetjenester. En undersøkelse blant institusjonene viser at bemanningen har økt, og at dette i særlig grad gjelder personell med formell rehabiliteringsfaglig kompetanse. Rapporten henviser også til at det er betydelig aktivitet knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid ved mange av institusjonene. Arbeidsgruppen gir tydelig uttrykk for at praksis må være kunnskapsbasert og i størst mulig grad fundert på forskning.
Helhetlige forløp
Arbeidsgruppen har hatt fokus på helhetlige forløp med utgangspunkt i den enkeltes behov. I denne sammenhengen er også samhandling satt på dagsorden. En likeverdig rolle må, ifølge arbeidsgruppen, innebære at institusjonene integreres i eksisterende samhandlingsstrukturer mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste.
Forholdet mellom tilbud og behov
Forholdet mellom tilbud og behov er også drøftet i et eget kapittel. Arbeidsgruppen presiserer at de ikke har hatt ambisjoner om å gi noe eksakt svar på dette, men har belyst problemstillingen ut fra noen innfallsvinkler. Det ble blant annet foretatt en spørreundersøkelse blant 350 fastleger og 50 kommunale koordinerende enheter for re-/habilitering med hovedvekt på spørsmål omkring tilbud og behov.