Definisjonen i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 2 sier at
«Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet».
Definisjonen vektlegger at habilitering og rehabilitering er en prosess med brukeren/pasienten i sentrum:
- Den skal være planlagt og målrettet.
- Brukerens/pasientens individuelle behov og mål skal være utgangspunktet for tjenesteyternes bidrag.
- Brukermedvirkningen skal være optimal og tilpasset den enkeltes forutsetninger i alle deler av prosessen.
- Tjenesteyterne skal bistå brukeren/pasienten i å optimalisere eller vinne tilbake sin evne til selvstendighet og deltakelse.
- Tjenester fra ulike fag og sektorer må ses i sammenheng og bidra til å realisere brukers mål. Skal omhandle både fysisk, psykisk og sosial funksjon.
- Samhandling mellom tjenesteytere og bruker er helt avgjørende for å lykkes.
En del av et helhetlig behandlingsforløp
Aktørenes rolle i rehabiliteringsforløpet er å bistå den enkelte i å nå eller halde ved like sitt optimale fysiske, sansemessige, intellektuelle og sosiale funksjonsnivå. Videre skal rehabiliteringsprosessen «motverke sjukdomsfokusering og passive pasientroller, og fremje personleg ansvar og eigenmeistring» (St.meld. nr 21, 1998–99).
Forskning har de siste årene dokumentert «at umiddelbar oppstart av rehabilitering, tett integrert i den akuttmedisinske behandlingen, fører til bedre overlevelse og funksjon for enkelte pasientgrupper. Det gjelder blant annet for slagpasienter.» (St.prp. nr 1, 2007–2008).
Denne forståelsen, som er redegjort for i Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering, opphever den tradisjonelle oppfatningen av forholdet mellom rehabilitering og behandling som et «enten/eller» eller «først behandling og deretter rehabilitering». Medisinsk behandling vil for svært mange være nødvendig del av en rehabiliteringsprosess samordnet med andre deltjenester også etter akutt fase. Pleie- og omsorgstjenester vil være sentrale elementer særlig i akutt og tidlig fase, men kan for mange også være viktig senere i forløpet. Fysisk trening, pedagogiske, sosiale og psykososiale lærings- og mestringstiltak med mer, kan øke i intensitet utover i forløpet.
Re-/habilitering skal forstås som flere tjenester satt sammen til en helhet. En enkelt tjeneste, selv om denne har som mål å gjenvinne funksjon, er dermed ikke å anse som rehabilitering. Opptrening, forstått som enkeltstående treningstiltak, er funksjonstrening som ikke nødvendigvis fordrer koordinert oppfølging over en antatt tidsperiode. Målrettete treningstiltak er imidlertid ofte deler i et rehabiliteringsforløp. Opptreningstiltak forstås som elementer i re-/habilitering på linje med behandling med mer (St.prp. nr 1, 2007–2008).
Strategiske mål for habilitering og rehabilitering i Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015
2011 kan betraktes som en stafettveksling mellom Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011 og Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015. Den nasjonale strategien definerte ti utviklingsområder som det har vært arbeidet med i perioden. Flere av de mest sentrale av disse er videreført og forsterket som målsettinger i samhandlingsreformen:
- Kommunene skal ha et tydeligere ansvar for habilitering og rehabilitering. Det omhandler både tilstrekkelige ressurser, faglig bredde og kvalitet. Lokalmedisinske sentre og kommunesamarbeid er eksempler på sentrale tiltak.
- Avklare hva som skal være kommunehelsetjenestens og spesialisthelsetjenesten ansvar.
- Lovverket knyttet til bedre koordinering gjennom individuell plan, koordinator og koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering er forsterket og tydeliggjort.
- Den avtalebaserte fysioterapitjenesten som en mer integrert del av den kommunale habiliterings- og rehabiliteringstjenesten.
- Fremskaffe data om tilbud og behov for habilitering og rehabilitering og utvikling av gode kvalitetsmål (indikatorer) for resultatet av prosessen.