Perspektiver på god praksis - rapport fra undersøkelse av koordinerende enhet i kommuner

Illustrasjon til KE-rapport

Rapporten «Perspektiver på god praksis» synliggjør viktige suksesskriterier for god praksis. Helsedirektoratet håper undersøkelsen vil gi inspirasjon og hjelp til kommuner som arbeider med etablering av KE.

Organisering av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunene - suksesskriterier

Forskrift om habilitering og rehabilitering stiller kommunene fritt i hvordan de organiserer KE. Et sentralt utgangspunkt vil derfor være å ta utgangspunkt i de roller og oppgaver enhetene skal og bør ha. Dette er nærmere beskrevet i egen artikkel på denne hjemmesiden. Videre blir det viktig å få frem hva som finnes av erfaringer og kunnskap fra praksisfeltet i kommunene omkring dette temaet. Å identifisere god praksis har derfor stått sentralt i undersøkelsen. Rambøll oppsummerer følgende punkter som suksesskriterier for god praksis:

• Grad av forankring i kommunen
• Legitimitet blant tjenesteytere / samarbeidspartnere
• Informasjon om rolle og funksjon til både tjenesteytere / samarbeidspartnere og brukere
• Etablerte og gode samarbeids- og kommunikasjonsstrukturer på tvers av tjenesteområder
• System for opplæring av koordinatorer for individuell plan
• Felles forståelse om hva habilitering og rehabilitering innebærer
• Samarbeid med spesialisthelsetjenesten
• Tydelig ansvarsfordeling mellom enheter, og tydelighet ovenfor bruker

Nytte av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Videre gis også en oppsummering av hva ulike aktører erfarer om nytten av koordinerende enheter slik kommunen, tjenesteytere og brukere ser det:

For kommunen

• Bedre oversikt over tjenestetilbudet på tvers av enheter
• Bedre utnyttelse av tjenestenes kapasitet
• Færre klagesaker bygger opp under omdømmet
• Mer tverretatlig samhandling

For tjenesteytere

• Et sted å rette henvendelser om rehabiliteringsrelaterte spørsmål reduserer usikkerhet og tid brukt på å finne ut av spørsmål
• Samarbeid på tvers av enheter medfører mer effektiv tidsbruk
• Felles opplæring og møtesteder for tjenesteytere som er koordinatorer for individuell plan

For brukere

• Koordinering mellom tjenesteyterne bidrar til at de får færre personer å forholde seg til
• Mer rettferdig tjenestetilbud, ettersom søknader om tjenester behandles av samme personer uavhengig av bosted*
• Bedre tilbud fordi man har oversikt over kapasiteten
• Koordinerende enhet bidrar til å fremme bruk av indivdiuell plan, og sikrer dermed brukermedvirkning
• Koordinerende enhwet bidrar til at rehabilitering får større prioritet og blir mer synlig i kommunen

* gjelder særlig kommuner hvor KE er en integrert del av tjenestekontor/bestillerkontor

Oppsummering av funn og anbefalinger

• KE bidrar til økt oversikt i tjenesteapparatet
• Synlighet og tilgjengelighet for samarbeidspartnere synes å være viktigere enn synlighet og tilgjengelighet for tjenestemottakerne
• KE bør være enhetsovergripende - i hvert fall i form av samarbeid og tjenestetilbud
• Kommunen bør ha struktur på samarbeid og kommunikasjon mellom KE og tjenesteytere
• KE må ha legitimitet i kommunen
• I størst mulig grad sikre at enhetens koordineringsansvar ivaretas uavhengig av personer

Om undersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført som en kvalitativ casestudie i fem strategisk utvalgte kommuner. Målet med undersøkelsen var å identifisere god praksis og få frem faktorer og rammebetingelser som kan være betydningsfulle for at enhetene skal kunne ivareta rolle og funksjon i samsvar med forskrift og nasjonale føringer. For å synliggjøre slike "suksesskriterier" ble kommunene valgt ut på bakgrunn av å ha en godt etablert koordinerende enhet (KE).

Følgende kommuner var med i undersøkelsen:

• Arendal
• Rælingen
• Steinkjer
• Sør-Varanger
• Trondheim

Informantene i undersøkelsen var ledere i koordinerende enheter i kommunene, samarbeidspartnere i tilsvarende enheter i spesialisthelsetjenesten, brukere, samarbeidspartnere og ledere fra ulike faggrupper og sektorer i kommunene. Før sluttføring av rapporten ble det også arrangert et erfaringsseminar med ca 40 deltakere. Disse representerte KE i ti andre kommuner og noen helseforetak samt fylkesmenn og Helsedirektoratet. Her ble det blant annet anledning til å få innspill fra et større antall kommuner, og teste ut om funnene i undersøkelsen var gjenkjennbare.

I og med at undersøkelsen er gjennomført i et lite antall kommuner, vil man ikke automatisk kunne konkludere med samme representativitet som dersom en hadde hatt et større utvalg informanter. Det er imidlertid stor grad av samsvar mellom de utvalgte kommunene sine erfaringer, noe som styrker funnene. Presentasjonen for et større antall kommuner på erfaringskonferansen ga også bekreftende svar.

Rapporten kan lastes ned fra lenke til høyre på siden. Den blir også trykt opp i et avgrenset opplag og sendt til kommuner og andre aktuelle aktører.